Menneskerettigheter og arbeid

FN-konvensjonen (CRPD – Convention on the Rights of Persons with Disabilities) har styrket det normative rammeverket merkbart når det gjelder å bedre forholdene for mennesker med funksjonshemming. Den gir gode standarder for å beskytte de sivile, kulturelle, økonomiske, politiske og sosiale rettighetene til personer med funksjonshemming, basert på inkludering, likhet og ikke-diskriminering. Den gjør det klart at mennesker med  funksjonshemming har rett til et uavhengig liv i hjemkommunen, til å foreta egne valg og til å spille en aktiv rolle i samfunnet.

Spesielt i de vestlige landene har det vært stor fremgang de siste årene når det gjelder deltagelse og empowerment (bemyndigelse) for mennesker med funksjonshemninger gjennom å forbedre tilgangen til fysiske omgivelser og til informasjon. Hundrevis av institusjoner er blitt lagt ned og beboere flyttet til boliger hvor de mottar kommunale tjenester. Mange personer med funksjonshemming lever nå et mer fullverdig liv i nærsamfunnet og har større tilgang til informasjon, til selvbestemmelse og til ny teknologi. På mange skoler rundt i verden er det nå flere unge mennesker med funksjonshemming som nyter godt av de samme utdanningsmuligheter som sine jevnaldrende, de er gitt verktøy og muligheter til realisere seg selv fullt ut. Flere og flere personer med utviklingshemming får verdifulle sosiale roller, som ansatte eller arbeidsgivere, som idrettsfolk, kunstnere, politikere og som aktive medlemmer av nærsamfunnet. Med andre ord, som fullverdige samfunnsborgere.

Men situasjonen er langt fra ideell. Det er fremdeles et stort forbedringspotensial. Det er fremdeles mange begrensninger, og rettighetene til personer med utviklingshemming blir ofte krenket. Personer med funksjonshemming møter fortsatt diskriminering og hindringer som begrenser dem fra å delta i samfunnet på lik linje som andre gjør i sin hverdag. Tusenvis av dem lever fremdeles i institusjoner. Mange av dem blir ofte nektet retten de har til å delta i det vanlige skolesystemet, til å få jobb, til å bo selvstendig, til å bevege seg fritt, til å stemme, til å delta i sportslige og kulturelle aktiviteter, til å nyte godt av sosial beskyttelse, til å ha adgang til rettsvesenet, til å velge medisinsk behandling, og til fritt og lovlig forplikte seg - som for eksempel å kjøpe og selge eiendom.

Mange personer med en funksjonshemning, selv om de mottar kommunale tjenester, fortsetter å bo i omgivelser hvor de ikke har full kontroll over livene sine. De er simpelthen bare til stede i nærsamfunnet, uten å ha noen aktiv og respektert sosial rolle. Tjenester til mennesker med utviklingshemming er ofte preget av en form for risikopreget kultur, hvor profesjonelle autoriteter fortsatt har en «ovenfra og ned holdning», som fører til at tjenestemottakerne blir «fanget» i kjedelige og uproduktive liv. 

AKTIVITET: