Menneskerettigheter og arbeid

Vi kan ikke gå ut fra at alle kjenner rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Det er nødvendig stadig å minne de funksjonshemmede selv, deres familier og advokater, lokale og regionale styrer, politikere, sivile organisasjoner og folk generelt om hvilke rettigheter mennesker med funksjonshemming har.

Vi bør komme videre fra politiske intensjoner frem til praktisk handling. Dette kan skje ved at vi har effektive og gode internasjonale, nasjonale og regionale planer, hvor implementeringen er styrket gjennom måling av resultater og indikatorer som viser tydelige fremskritt i lokal sammenheng. Handlingsplaner bør inneholde tidsangivelser, spesifikk ansvarsplassering, etablerte ansvarslinjer og tildelte ressurser for å gjøre tiltakene operasjonelle og vellykkede.

To eksempler på dette er EU-strategi for funksjonshemmede (2010-2020) og Europarådets handikappstrategi (2017 – 2023).

Sist men ikke minst, vi bør alltid involvere mennesker med funksjonshemminger som de viktigste forhandlingspartnerne når endringer skal gjøres. Dette er mennesker som har en unik innsikt i hva funksjonshemming innebærer og i sin egen situasjon. De har rett til å ha kontroll over livene sine, og bør derfor bli rådspurt når det gjelder ting som angår dem direkte – enten det gjelder helse, utdanning, re-/habilitering eller samfunnsliv. Opplæring i ferdigheter til å styre livet sitt selv og beslutningsstøtte, kan være nødvendig for noen og gjøre det enklere å fortelle om behov og ønsker.