Menneskerettigheter og arbeid

3. Arbeid

3.2. Retten til arbeid. Internasjonale organisasjoner og politikk

Artikkel 23. Retten til arbeid 

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har, uten diskriminering, rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider, har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial 
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Viktige begreper i artikkelen

Godtgjørelse: dreier seg om betaling eller annen kompensasjon som man får i bytte for tjenester som er utført. Enkelt sagt betyr det at den ansatte skal belønnes for sitt arbeid.

Fagforening: er en organisasjon av arbeidere som har slått seg sammen for å nå felles mål; slik som å forsvare sitt næringsgrunnlag, forbedre standarden for sikkerhet, oppnå bedre lønninger, fordeler (slik som ferier, helsehjelp, pensjonering) og arbeidsforhold.

Diskriminering i arbeidslivet: er en form for diskriminering basert på rase, kjønn, religion, nasjonal opprinnelse, fysisk eller psykisk funksjonshemming, alder, seksuell legning og kjønnsidentitet fra sine arbeidsgivere.

Analyse av artikkelen

Menneskers rett til arbeid, betrakter arbeid som noe alle og enhver av oss har rett til. Retten til arbeid betyr, først og fremst, retten til å delta i produksjons- og tjenesteaktiviteter i samfunnslivet, og retten til å få del i fordelene som er resultatet av disse felles aktivitetene, i en utstrekning som garanterer en god levestandard. Retten til arbeid sikrer på denne måten at ingen er utelukket fra den økonomiske sfære. 

Typen arbeid et menneske gjør avhenger av tilgangen til ressurser, utdannelse og opplæring. Man kan arbeide som ansatt, eller som selvstendig næringsdrivende. En vesentlig faktor ved arbeid er at det gjør et mennesket i stand til å tjene til livets opphold.

Retten til arbeid betyr at arbeid og tilgang til ressurser er fordelt på en slik måte at alle som vil arbeide, får anledning til det. Retten til å tjene til livets opphold, som nevnt ovenfor, innebærer, som et minimum, at utkommet fra disse økonomiske aktivitetene skal være stort nok til å sikre en fullgod levestandard.

Retten til arbeid er ikke oppfylt om en deltar i en hvilken som helst økonomisk aktivitet. I realiteten betyr det «retten for enhver til å ha mulighet til å tjene penger på et arbeid han selv velger eller aksepterer».  Det er et viktig element av valg og frihet i den økonomiske aktiviteten det er å tjene til livets opphold. Retten til arbeid betyr ikke bare at arbeid blir fordelt på en måte som gjør at alle kan delta, men retten til selv å velge hvordan en vil livnære seg, er også en menneskerettighetsgaranti.

Gunstige forhold

Arbeidsgivere er forpliktet til å sikre rettferdige lønninger, lik lønn for likt arbeid, og lik godtgjørelse for arbeid av samme verdi. Arbeidere bør være garantert en minimumslønn som sikrer en anstendig levestandard for dem selv og deres familier. Arbeidsforholdene må være sikre, sunne, og ikke nedverdigende. Arbeidstakere må få rimelige arbeidstider, nok hvile og pauser, så vel som betalte ferier med jevne mellomrom.