Menneskerettigheter og arbeid

2. Menneskerettigheter for mennesker med utviklingshemming

2.5. Menneskerettigheter i praksis: person-sentrert praksis

"Det er så lett å forandre språket vårt uten å forandre strukturen og kulturen vår" John O'Brien

Person-sentrert planlegging er et sett med tilnærminger som er laget for å hjelpe en person med utviklingshemming å utforme en plan for livskvalitet og deltagelse i samfunnet. De ble i utgangspunktet laget som et tilsvar til vanlige modeller som vektla personens mangler og negative oppførsel, en merkelapp på personen som i utgangspunktet skapte et «umyndiggjørende» syn på vedkommende. Menneskerettighetene er kjernen i person-sentrert planlegging, som tar sikte på å gi mennesker med utviklingshemming mulighet til aktiv deltakelse i beslutninger og til å ha kontroll over støtten de trenger for å ha et godt liv og bidra på en verdifull måte. Person-sentrert planlegging finner ut og handler i forhold til hva som er viktig for personen. Det er en prosess med kontinuerlig lytting og læring for hva som er viktig for vedkommende nå og i fremtiden, og som handler i forhold til dette i samarbeid med familien og vennene deres. Dette er en endring fra omsorgsmodellen og den medisinske modellen, hvor en person får den hjelpen som er fastsatt av fagfolk, til en modell der personen er plassert i sentrum av beslutninger tjenestene gjør.

Person-sentrert planlegging er forankret i personens naturlige omgivelser, samfunn og personlige nettverk. På denne måten tilbys en «plattform» for personen og forbundsfeller til å identifisere og uttrykke hans/hennes ønsker og forpliktelser, uten å ta hensyn til hva samfunnet kan eller vil yte av tjenester.

Prinsippene bak person-sentrert praksis.

Prinsippene bak person-sentrert praksis er at man skal lytte, dele makt, reagere med handling og at det er i overensstemmelse med borgerrettighetene. Thompson et.al. (2008) antyder at disse prinsippene er skrevet med et underforstått hierarki, og at hvert prinsipp støtter opp under og er innbyrdes forbundet. Det er for eksempel ikke mulig å dele profesjonell makt på en effektiv måte uten først å lytte til hva som er viktig for personen. Disse fire prinsippene er:

Lytte: å lytte i forbindelse med person-sentrert praksis betyr at det er viktig å lytte til vedkommende og lytte til hva som er viktig for dem.

Dele makt: person-sentrert planlegging utfordrer maktbalansen mellom mennesker med utviklingshemming og de profesjonelle.

Reagere med handling: bare å lytte er utilstrekkelig hvis det ikke er en klar intensjon om å handle i forhold til det man har hørt. Å reagere med handling innebærer å være klar over hvilket ansvar vi har i våre profesjonelle roller, og hva som er utenfor vår innflytelse eller som vi ikke har noe med. Kjernen i utvekslingsmodellen er at det er person selv som er eksperten i eget liv og sine problemer. Den profesjonelle ekspertise ligger i å bidra til å skape en felles forståelse av personen i denne situasjonen, problemløsning og finne måter å gå videre på sammen.

Person-sentrert planleggingsverktøy (M.A.P.S og P.A.T.H.)

Person-sentrerte planleggingsverktøy støtter opp om person-sentrert tenking og ferdigheter. De kan bli brukt i ulike situasjoner og være en hjelp i planlegging, organisering, forståelse og til å bli koblet til andre. To vanlig brukte verktøy i utviklingen av person-sentrert planlegging er M.A.P.S (Map Action Planning System) og P.A.T.H (Planning alternative Tomorrows with Hope). I begge disse metodene brukes en grafisk prosess i møtet hvor hovedpersonen har invitert mennesker som han/hun har valgt ut. Det er viktig at personen og støttepersonene får hjelp og er godt forberedt til møtet.

M.A.P.S ble utviklet av John O´Brien, Marsha Forest, Jack Pearpoint, Judith Snow og David Hasbury på midten av 1980-tallet. Det stiller en rekke spørsmål som personene kan bruke for å utvikle en handlingsplan. M.A.P.S består av trinn hvor en gruppe inviterte mennesker tegner et positivt bilde av en person.

Et grafisk eksempel på M.A.P.S:

P.A.T.H. ble utviklet av John O`Brien, Marsha Forest og Jack Pearpoint i begynnelsen av 90-årene. Den er, som M.A.P.S. en grafisk planleggingsmodell som skal hjelpe mennesker å finne retning og bygge opp sin styrke.

Et grafisk eksempel P.A.T.H.

AKTIVITET:

Se på følgende video og reflekter over hvilken støtte du ønsker for ditt barn.