Skriv ut dette kapitletSkriv ut dette kapitlet

Kommunikasjon

8. Forbedre kommunikasjonen med barnet ditt

8.3. Kommunikasjon med mennesker med utviklingshemning

AKTIVITET

 60 minutter

Skal jeg utføre aktiviteten alene?

Prøv å avslutte aktiviteten med din partner.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg kunne:

  • Kjenne (identifisere) kommunikasjonsrettighetene
  • Lære hvordan man bruker dem i de daglige interaksjonene
  • Benytte kommunikasjonsverktøyer

 

 

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

Papir og blyant.

 

Hva skal jeg gjøre?

 Måten vi omtaler og snakker med mennesker med et handikapp kan ha stor virkning på personens og samfunnets holdninger. Måten vi snakker og forholder oss på, kan minske funksjonshemningen. Andre, som forholder seg til feilaktige stereotypier, kan ødelegge personens individualitet og, i noen tilfeller, hennes / hans verdighet.   

 Gjennom positive og hensiktsmessige interaksjoner med mennesker med en utviklingshemning kan vi hjelpe til med å bryte ned hindringer de møter i samfunnet og i det fysiske miljøet. Det er viktig å fokusere på hva personer med en utviklingshemning er i stand til å gjøre, fremfor å fokusere på begrensningene deres.

 Når du kommuniserer med mennesker med utviklingshemning, stol på din sunne fornuft og behandle dem som du selv ønsker å bli behandlet.

 Et grunnleggende prinsipp er å fokusere på mennesket fremfor utviklingshemningen!

 

Kommunikasjonsverktøy:

Snakk direkte til personen med utviklingshemning.

Gi personer med utviklingshemning relevant informasjon så de kan treffe velinformerte beslutninger.

Sørg for at personen med utviklingshemning er involvert i alle faser i en beslutningsprosess.

Spør personen om han trenger assistanse og eventuelt hvilken assistanse. Ha som utgangspunkt at du ikke vet hva som behøves.

Behandle mennesker med utviklingshemning med samme respekt og høflighet som du forventer at folk skal behandle deg med.

Personer med utviklingshemning er ikke usynlige. De forstår hva som blir sagt til dem og kan snakke for seg selv. La være å snakke for dem, eller avslutte setningene for dem.  

 Her ligger Norsk  tekst og figur:  https://hdl.handle.net/11250/2590351 


Kommunikasjon med personer med utviklingshemning – bakgrunnsstoff

Med denne malen ønsker vi å gi deg noe verktøy som hjelper deg til å forstå barnet ditt med utviklingshemning bedre, slik at kommunikasjonen og interaksjonen mellom dere skal forbedres.

Psykiske problemer kan på ulike tidspunkt forårsake at en person tenkning, oppfattelse, følelser og følelsesmessige tilstand blir forandret.  Disse forandringene kan føre til en adferd som faller ut av sammenhengen, og som ikke er som forventet i den aktuelle situasjonen. Folk som har psykiske problemer får som regel den medisin og støtte som er nødvendig.

 Sosial interaksjon kan ofte være vanskelig for mentalt syke personer. Ikke vær fordømmende, men bruk tid på å få i gang interaksjon og en beslutningsprosess.


Hvis du samhandler med barnet ditt og du merker at det

  • Er desorientert og reagerer annerledes på begivenheter og har oppfatninger som du ikke deler, indikerer dette at han / hun kanskje har mistet kontakten med virkeligheten;
  • Blir engstelig og redd i en slik utstrekning at det virker som noe truende styrer atferden deres, eller indikerer paranoia
  • Utviser usedvanlig eller uhensiktsmessig atferd eller følelser
  • Vær rolig.
  • Les kroppsspråket for å vurdere situasjonen. Ikke-verbal kommunikasjon kan være nyttig i perioder med forvirring. Gi barnet fysisk plass og unngå både direkte øyekontakt og berøring til å begynne med.    
  • Vis forståelse og medfølelse. Vis medfølelse uten nødvendigvis å være enig i det som blir sagt. F.eks: «Jeg forstår at du er skremt av dine opplevelser…»

Spør hvordan du kan hjelpe. Barnet ditt vil kanskje be deg om å sitte sammen med ham/henne, Han/hun kan ha et kontaktnummer du kan ringe – eller de vil kanskje helst være alene. Respekter personens situasjon og press deg ikke på for å hjelpe.

Ta ikke ting personlig Husk at barnet ditt kanskje ikke har innsikt i atferden sin og hvordan den virker på andre mennesker.

Bruk korte, klare og direkte setning for å minimere eventuell forvirring, og hold stemmen din lav og rolig.

Snakk med barnet ditt igjen. Symptomer på et alvorlig psykisk problem er episodiske og kan holdes i sjakk med medisin og støtte. Se barnet ditt, og ikke på sykdomssymptomene.

 (kilde; Kommunikation med mennesker med utviklingshemming av Byron Shire Council)


Hva er det neste man skal gjøre?

  • Vi hjelper hverandre om vi deler noen viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?

  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret i forhold til dette?
  • Vil du anvende det i daglig rutine?
  • …?