Overgangen til voksenlivet
5. Ekstern støtte
Løsrivelsesfasen føles ofte som et paradoks for unge personer med utviklingshemming:
"Økende selvstendighet krever kompetanse hos ungdommen som ikke alltid er gitt!" - "Foreldre må bistå aktivt i tiltak, for utvikling av en vellykket autonomi og utholdenhet – men må samtidig gi opp kontrollen mer og mer ". [1]
Ungdommene som "er i en komplisert situasjon. De må innrømme at de trenger støtte i prosessen mot autonomi, fra de menneskene de ønsker å bli uavhengige fra". [2]
Når løsrivelsen skjer, og man har akseptert at andre utenifra kommer inn, må støtten være tilpasset deres behov, se kapittel 3.
Foreldre må finne ut hva de vil fortsette å gjøre for personen, og hvilke grenser som skal settes. [3] Overgang og støtte fra familie overføres nå til fagpersoner /hjelpere.
Samarbeide mellom fagpersonene og foreldrene er svært viktig i overgangen for å få en videreutvikling, det har stor innvirkning på hele løsrivelsesprosessen. [4]
- Dette kapittelet gir innsikt overgangsprosesser for å hjelpe personer med utviklingshemming til å ta gode avgjøreseler (kapittel 5.1.).
- Her vektlegges samarbeid mellom familien og eksterne fagpersoner/ støttesspillere som en ressurs for å revitalisere foreldre og barns relasjon. (kapittel 5.2.).
"Tidlig bør man tenke på flere fordeler med en løsrivelse for barnet."For eksempel: Unngå en plutselig adskillelse. Prøv å planlegg for en rolig overgangstid/ forberedelsestid, eller en tidlig utveksling av informasjon med tjenesteytere.