Overgangen til voksenlivet
2. Forstå barnet mitt
2.2. Forstå ungdomstiden
Foto: Pixabay.com
Begrepet 'ungdomstid' refererer til aldersmodnings-prosessen (psykisk modning) som skjer under og etter puberteten. I ungdomstiden beveger personen seg gjennom mange utviklingstrinn. For at foreldre og andre skal forstå hva som skjer i ungdomsårene, er det tre viktige spørsmål som må fremheves:
• Hvordan utvikles identiteten? (2.2.1)
• Hvordan planlegger ungdommen sin fremtid? (2.2.2).
• Hvordan bli uavhengig og autonom? (2.2.3).
"Ungdomstid er en livsfase, hvor ungdommer må håndtere fysiske endringer, løsrive seg fra foreldrene og bygge nye relasjoner. De må utvikle sosial adferd i nye grupper, de må integrere egne seksuelle behov og utforme sin identitet." [4]
2.2.1. Utvikling av en selvstendig identitet - Hvordan utvikles identiteten?
Hvis ungdomstiden har ført til utvikling av en sikker identitet, vil personen etablere en egen livsstil. Etter hvert vil en mer konstruktive tilpasning til samfunnet finne sted. Dette er karakteriseres blant annet ved at de velger ulike relasjoner til ulike mennesker [5].
Det er et viktig skritt mot voksenlivet å erkjenne at 'jeg er et uavhengig menneske'. Psykologisk utvikler ungdommen en egen identitet, ikke primært basert på foreldrenes verdier og livsstil, men fra mennesker og forhold utenfor familien.
Barndommens idoler og kjendisdyrking, frisyrer og utseende, sammenlignes ofte med venner og klassekamerater. Ungdommen stiller kontinuerlig spørsmålstegn ved foreldrenes synspunkter.
Personlig livsstil, som kan være svært annerledes enn foreldrenes, utvikles. Det er mulig at jentas rosa rom fra en dag til en annen forvandles til en svart hule. Andre eksempler er at favoritt musikken og klesstilen endres totalt. Les også om identitet i modulen seksuell helse.
2.2.2. Utvikling av et livsperspektiv og planlegging av livet - hvordan former ungdommen sin egen fremtid?
Hvordan ungdommen planlegger livet, og hvordan de ser utsiktene til å leve et selvstendig liv, endres ofte i løpet av barndommen. Drømmene varierer fra å bli motorsyklist eller prinsesse, til astronaut. I ungdomsårene blir planene ofte mer konkrete. Ungdommen utvikler etterhvert økt intellektuell og sosiale kompetanse slik at han / hun selvstendig deltar i skolens faglige kvalifikasjonskrav. Karrierevalg og familieplanlegging blir etterhvert svært viktig for de unge menneskene som er på vei mot et voksenliv. [6]
Jobb og yrke
Etter endt skolegang blir valg av arbeid og yrke viktig. Her vektlegges ofte en mer materiell forståelse, mens de søker økonomisk uavhengighet fra foreldrene. Interesser, erfaringer og karrieremuligheter vektlegges. Unge mennesker vurderer egne forutsetninger for valg til ulike yrker og karriereveier. Anbefalingene som er gitt av foreldre og lærere, kan oppleves som oppmuntring, bekreftelse og sosial aksept for at de gjør fremtidige valg som er realistiske [7]. Ved en endelige avgjørelse får foreldre og venner kun en orientering om valgene. Allikevel føler de fleste et behov for mer informasjon og mer praktisk erfaring når det gjelder yrkesvalg og karriereveier.
Bolig
Den neste fasen er en fysisk separasjonen fra foreldrene og de flytter til den første hybelen/leiligheten. For tiden skjer denne fasen ofte senere i livet, enn tideligere. Kanskje dette er på grunn av en lang skolegang og større vanskeligheter med å finne fast jobb. Dagens unge voksne, tilbringer derfor mer tid i foreldrenes hjem enn før. Dette kan også grunne i økonomi, fordi det er vanskelig å skaffe boliglån. I tillegg er boliger er mer kostbare i dag. Det kan også være at behovet for en tidlig seperasjon ikke oppstår så tidlig som før.
Familie
På grunn av utdanning, jobb og karriere, kommer også etableringen av egen familie senere nå for tiden [8]. Familien og barndomshjemmet blir et sted for sosial retrett. Selv om etableringen av en familie kommer senere i livsløpet, er det for de fleste fortsatt et ønsket mål. Så lenge personen ikke har egen familie, forblir foreldrene hovedkontakten ved kriser.
2.2.3. Vennskap, grupper av venner (klikker) og bekjentskaper
Å tilhøre en gruppe mennesker, og å forstå seg selv som en del av et samfunn, spiller en viktig rolle for utviklingen av trivsel og selvbildet. I ungdomsårene er vennerelasjoner viktig. Blant venner er det mulig å teste ut ulike roller og 'identiteter' innenfor beskyttende rammer. Vennegrupper kan være et trygt testområde for å praktisere egne meninger, gjøre forhandlinger og ta diskusjoner. På den måten finner de et eget standpunkt. Resultatet kan bli større individualitet og uavhengighet, som kan fremstå annerledes enn for foreldrene. For den unge utvikles nye, viktige livsperspektiv som fører til økt livskvalitet [9].
Ungdommene føler at de blir akseptert av venner, Sammen med dem får de bekreftelse og styrke gjennom tilbakemeldinger, og støtte i eventuelle konflikter med foreldre og/eller skole. Støtten fra venner legger til rette for, eller forbereder dem på en følelsesmessig frigjøring fra foreldrene. Venner bistår i separasjonsprosessen fra foreldrene og hjelper dem på søken etter en egen livsstil. I konfliktsituasjoner er ofte ungdommen i opposisjon til foreldrene. Tilhørigheten til venner og til gruppen er viktig. I ungdomsfasen er relasjonene og beundringen fra vennegrupper viktigere, enn for eksempel foreldrenes klessmak [10].
En annen utfordring, i utviklingen av en personlighet, er kjønnsrollen som mann/kvinne eller ønsket om å definere eget kjønn. Vennegruppens holdninger og synspunkt kan bestemme rammen for den personlige utviklingen i denne sammenheng [11].
Hvordan venner oppfører seg, hva eldre venner gjør og hva foreldre har snakket om, er referanser den unge vurderer ut fra for å definere seg selv kjønnsmessig. I vennegjengen er alle samtaleemner av interesse, også diskusjoner om valg av fremtidig yrke. Hvis en ung person ønsker å delta i noe som ikke er en tydelig kjønnsspesifikk aktivitet, kan gruppen utøve press for å få personen til å tilpasse seg en utvalgt rolle. Om ikke vennegruppen tillater ulike kjønnsdefinisjoner, kreves en god og stabil støtte fra foreldrene og en sterk personlighet for å utvikle egne 'planer'. I en stabil relasjon, vil foreldrene alltid være viktige nærpersoner ved viktige livshendelser [12].
I løpet
av ungdomstiden vil den opprinnelige 'svart-hvitt tenkningen' modereres noe. Evnen til å akseptere
motargumenter, og til å utvikle et mer differensiert syn på ting, vil øke med kognitiv
modenhet. En ungdom som kan delta i diskusjoner, vil i større grad
reflektere over motstridende uttalelser og etterhvert uttrykke egne
synspunkt. En slik person gjør større fremskritt mot utvikling av egen personlighet.
En annen viktig ferdighet er å utvikle det relasjonelle. Viktige spørsmål i denne sammenhengen er: Hvordan kommer jeg i kontakt med andre mennesker? Hvordan starter jeg et nært forhold/ en relasjon? Hvordan ivaretar jeg vennskap? Hvor intim vil jeg være med denne kontakten? Hvordan håndterer jeg et brudd? Bare gjennom erfaring kan intimitet og vennskap læres [1,3].
2.2.4. Selvstendighet og autonomi - Hvordan bli selvstendig?
Utvikling mot uavhengighet, starter med at barnet tar sine første skritt, lek med venner uten tilsyn av foreldre og å bruke lommepenger etter eget ønske, er alle øvelser på selvstendighet. For større barn kan overnatting hos en bestevenn, helger sammen med vennegjengen og senere, den første ferien alene uten foresatte, være aktiviteter som betyr at tenåringene forbereder seg til et eget liv.
En annen viktig livsoppgave er å takle skolen og utfordringer utenfor foreldrehjemmet på en stadig mer selvsikker måte. Jo flere oppgaver ungdommen mestrer, desto mer øker selvtilliten.
Denne modulen, om utvikling av selvstendighet og autonomi, kan oppsummeres slik:
• Løsrivelse fra foreldrene
• Videreutvikling av egen identitet,
• Utvikling av moral, verdier og bevissthet om egen adferd
• Utvikling og stabilisering av egen adferd, tanker og erfaring og det å håndtere eget aldersnivå
• Utvikling av realistisk fremtidsvisjon med sikte på å bli materielt uavhengig og å utøve et yrke
• Innta voksne, sosiale roller. For eksempel gjennom sysselsetting, valg av partner, partnerskap/ekteskap og foreldrerollen.