Overgangen til voksenlivet
2. Forstå barnet mitt
2.1. Forstå pubertetsfasen
Foto: Pixabay.com
«Er dette virkelig min kropp ?!" Fordi det skjer fysiske forandringer i kroppen, stilles ofte slike spørsmål hos unge i pre-puberteten.
Det skjer endringer i forhold til kroppens proporsjoner og utseende, armer og bein blir lengre og guttens strupehode forstørres. Hormonene fører til at seksualorganene utvikles, og til økt hårvekst både hos jenter og gutter. Hos gutter er denne endringen mest synlig, i og med at de får skjeggvekst. Den synlige endringen hos jentene er at de utvikler bryster.
For foreldre er det enkelt å gjenkjenne de fysiske endringene. Det er vanskeligere å gjenkjenne de emosjonelle endringene/utviklingen. Ofte kommer det frem et åpent eller et taust opprør mot regler og de diskuterer tidspunktet for innetid, valg av klesstil, utseende og så videre. Når tenåringer blir uforskammede og aggressive, er 'beste vennene' dumme og foreldrene 'pinlige'. Noe som er vanlige tegn på en pubertetsutvikling.
Hvordan oppleves endringene i puberteten for de unge?
I den første fasen av puberteten, kan ungdommen ofte føle en usikkerhet i forhold til kroppslige endringer som skjer. Ungdommen kan føle seg 'overrasket' over alle fysiske endringer og egentlig ikke vite hvordan han/hun skal håndtere dette.
Det kan spontant oppstå en følelse av skam. For eksempel kan ungdommen slutte å vise seg naken fremfor foreldrene. Følelsen av en økt selvtillit, og samtidig en følelse av mental nedstemthet er vanlig i denne fasen. I tillegg kan en oppleve at ungdommen har raske atferdsendringer, tilsynelatende uten grunn, og det kan forekomme plutselige raserianfall.
Oppførselen påvirkes av både fysiske og hormonelle forandringer. På grunn av disse forandringene kan ungdommen reagere, selv ved mindre hendelser, med voldsomme humørsvingninger. Økning av det mannlige kjønnshormonet, testosteron, øker aggresjonen. Spesielt kan unge gutter vise en mer voldelig oppførsel. Aggressjonen kan rettes mot alle som motsetter seg 'en ungdommelige trang' til å utfolde seg. Også mot de som står ungdommene nærmest. Spesielt utsatt er foreldre og søsken. Ungdommen ønsker ikke lenger å følge sosiale regler og retningslinjer [1].
I tillegg til hyppige raseriutbrudd, kan ungdommen oppleve spontan, overdreven glede og i neste øyeblikk kjenne anger over tidligere raseriutbrudd. Personen oppdager 'nye' følelser, som rivalisering og sjalusi. I større grad sammenligner ungdommen seg med andre jevnaldrende, og de kan strebe etter å være 'den beste' eller 'den mest populære'.
Ungdommen befinner seg i et spenningfelt mellom kjente relasjoner, og nye men uutnyttede muligheter. Dette, sammen med en for dem ukjent fremtid, utløser ofte mange og ukjente følelser. På den ene siden kan de oppleve en smerte over alle endringene, sorg over barndommen som er over, frykt for tap av trygghet og sikkerhet, tvil og usikkerhet over den 'nye' kroppen. På den andre siden kan ungdommen føle håp og økt selvtillit med et raseri mot alt som står i veien for nye mål.
I dette følelsesmessige kaoset oppstår spørsmål om den seksuelle identiteten. Hvem er jeg som person, - som mann eller kvinne? Hvordan føler jeg meg i denne rollen? Hvordan ser andre på meg? I denne tiden skaper også hormonelle endringer i kroppen en interesse for potensielle partnere. I modulen "seksuell helse" blir flere slike aspekt nøyere beskrevet, se for eksempel kapittelet om pubertet.
Hvert menneske har aldersrelaterte oppgaver de må beherske i puberteten og ungdomsårene. Konseptet med aldersrelaterte oppgaver (utviklingsoppgaver) v/professor Robert Havighurst [2], ble beskrevet første gang i 1948 og er fortsatt gyldig [3]:
• Autonomi: Å oppnå en løsrivelse fra foreldrene
• Å finne en egen identitet innenfor kjønnsnormen
• Å utvikle/generere egen moral og et verdi system
• Å utvikle et eget fremtidsperspektiv, eller gjøre ett karrierevalg