Overgangen til voksenlivet

4. La dem gå - Hva betyr løsrivelse for foreldre?

4.1. Justering av familiens system - Omstilling av foreldrenes rolle

^{Foto: Pixabay}

"Hvordan kan jeg fylle rollen som foreldre til et nå voksent barn?" "Hva betyr personens utflyttingen for resten av familien?"

Overgang til voksenlivet, og det at barnet flytter ut betyr en enorm forandring for foreldrene.

"Det ville være ideelt hvis begge parter (foreldre og ungdommer) hadde nok tid til å utvikle seg langsomt mot ulike retninger, til all avhengigheter ble borte, og kontakter skjer på frivillig basis. En slik ideelle løsrivingsprosessen er likevel svært sjelden i virkeligheten, som oftest er det en tid med tung følelsesmessige smerter ". [6]

Det finnes dessverre nesten aldri en riktig tid for utflytting, det er svært sjelden. Enten vil ytre levekår som besøk til en bestemt bolig, eller personlige problemer bidrar til en for rask løsrivelse. Foreldrene får som regle liten tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Eller på den andre siden, at barnet blir boende hjemme svært lenge, og noen blir boende hos foreldrenes hele livet.

Ifølge utviklingspsykologen Bronfenbrenner, forstås flytting som en "økologisk overgang" fordi "en person forandrer sin stilling (i det økologisk forståtte miljøet) ved å endre rolle, livsområde eller begge deler." [7] Dette fører alltid til en rolleendring.

Årsaken til at en krise kan oppstå fordi "funksjonshemmede barn ofte er sentrale i foreldrenes liv." [8] I årevis har man fokusert på en person, denne vektleggingen har også bidratt til familiens stabilisering. [9]

Når et barn forlater hjemmet, kan det være spesielt vanskelig for kvinner å leve med overgangen, fra aktiv til passivt moderskap, sier familieterapeut Bettina Teubert. Mødrene føler seg ofte unødvendige og overflødige, og de kan få en tomhetsfølelse. Deltakelse i selvhjelpsgrupper kan gjøre det lettere for mødre å komme over en slik tomhetsfølelsen, eller begynne å jobbe, for eksempel. "Det tomme redet“ utløser ikke en sykdom, men er en konsekvensen av en normal reaksjon med positive og negative aspekter, men de berørte personene snakker ofte om" depresjon "og" sorgarbeid ". [10]

Når barnet har flyttet ut i fra foreldrenes bosted, kan skjulte problemer fremkomme. For eksempel kan det vise seg at foreldrenes parforhold kun  er opprettholdt gjennom barnet, og når barnet flytter brytes forholdet. Eller far, som plutselig kan føle sjalusi overfor friheten som ungdommen nå får, begynner å sørger over egen tapte ungdom. Og ikke minst de unge selv, som er helt ukjente med ansvar for eget liv, de må lære å leve sitt liv på en måte som er riktig for dem. [11]

Hvis foreldrene utsetter barnets utflytting, på grunn av eksterne faktorer, eller ved at de søker en bolig for det voksne barnet, må begrunne dette for eksempel overfor myndighetene, kan de få en opplevelse av " at de gir bort" barnet. "Å fremskynde en utflytting kan utløse ambivalente følelser hos foreldrene.  [12] "Man kann føle at man „har kastet barnet ut av redet!" Hvis disse følelsene ikke bearbeides, kan dette føre til problem for foreldrene. Ubehaget i situasjonen kan overføres til boenheten/ institusjonen. Foreldre kan begynne å tenke at „de gjør alt galt." (Uphoff 2018)

Når foreldre og familiemedlemmer aktivt deltar i overgangsprosessen, utveksler ideer og nyorientere seg  mot en økende kontakt med eksterne hjelpere, kan overgangsfasen bli mestres godt.

Hvis sønnen eller datteren ønsker å leve og bli hos dem så lenge som mulig, eller hvis foreldrene beholder hovedansvaret for dem, bør de omdefinerer sin egen rolle og ansvar, dette vil også være viktig for å nå frem til en ny likevekt.

Følgende punkter kan bidra til å endre familiestrukturen og tilpasses nye roller:

• Aktiv diskusjon i familien, utvikling av nye felles strategier, åpenhet i forhold til følelser og behov.

• Refleksjon over egen rolle, perspektiver, behov og handlingsmuligheter.

• Oppdag nye sider ved din partner, og vis interesse for andre familiemedlemmer; søsken legger ofte egne behov til side som en "automatisk"  væremåte, noe som kan ha pågått i årevis 

• Samarbeid med andre foreldre

• Nyt tiden med partneren, og sett av tid bare for dere to (for paret).

• Tillat dere å kjenne på sorgfølelser. Det er et vanlig symptom på endring. Søk profesjonell hjelp hvis det forekommer søvnløshet eller andre tegn på depresjon.

• Skap et stabilt sosialt miljø, samvær med gode venner og familie letter endringene.

• Finn igjen nye og gamle interesser.

• Det er nå tid for nye prosjekter.

• Se også sjekkliste: Tunge steg i separasjonsprosessen for foreldre LEGG INN LENKEN HER             

Dessverre kan vi ikke beskrive/ håndtere søskenes situasjon i denne modulen. Men temaer er viktighet, og vi vil påpeke at relasjonen  har bestemte implikasjoner for søsken som i økende grad blir beskrevet i faglitteratur.

• Det er nå mer tid til nye prosjekter, hobbyer eller en god bok.