Skriv ut dette kapitletSkriv ut dette kapitlet

Seksuell helse

6. Seksuelle overgrep

6.3. Forekomst



Foto: G. H. Lunde


Helsemessige konsekvenser av seksuelle overgrep i tidlig alder kan være alvorlige. Det er alltid enkeltindivider bak statistikken som må behandles med trygghet og kunnskap.  Seksuelle overgrep skjer overalt, i alle land. Noen land har god statistisk oversikt, og gode data om dette problemet, mens andre mangler data om seksuelle overgrep.

De siste tallene fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) anslår at 5% av kvinnene og 1% av mennene (i Norge) blir voldtatt som barn, ved at noen benytter vold, eller trusler om vold. Mer enn halvparten av disse individene rapporterte at de hadde blitt voldtatt flere ganger (5).

Statistikk fra Norge viser at gjennomsnittsalderen for mindreårige som blir voldtatt er 14 år, og 14 prosent av disse ofrene ble voldtatt før de var 10 år. 17 prosent av voldtektene av gutter er begått av en kvinnelig overgriper alene (15). Denne nasjonale studien om voldshandling, fra et livsperspektiv, er basert på personlige rapporter om vold og overgrep. Deltakerne var mellom 18 og 75 år; 2437 kvinner og 2091 menn (5). På hjemmesiden til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet finner du fler norske tall om forekomsten av overgrep (1, 8).

 Video av Psykolog og Sexolog Peter Zachariassen om utviklingshemmede og seksuelle overgrep     (Videoen er en film fra e-læring videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning ved OsloMet - storbyuniversitet VUNDS6100)

 

 

  

I en norsk rapport fra Redd Barna heter det at: “ingen vet bedre hvordan det føles å bli utsatt for overgrep, enn personen som har opplevd dette. Ingen vet bedre hvordan det føles å ikke bli sett, hørt eller trodd, eller hva som er nødvendig for å kunne fortelle noen om disse opplevelsene "(8).

Voldtekt skjer noen ganger blant ungdommer som mangler en grunnleggende forståelse av hva som utgjør et seksuelt overgrep, og hva som er en voldtekt (4, 8-11). I slike tilfeller tar ofte unge jenter på seg skylden, bortforklarer , for å forklare hva som skjedde (8). Folk snakker ofte om den konkrete fysiske situasjonen. Et incestuøst forhold er ikke alltid avhengig av fysisk kontakt, det kan også være uavhengig av fysisk berøring (1).

Noen ganger oppdager ikke offeret at han eller hun er blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Internasjonale studier viser at flertallet av skadelig seksuell adferd (Harmful Sexual Behavior / HSB) utføres av gutter (90-95 prosent) med en gjennomsnittsalder på 14 år. Når de utfører den første seksuelle krenkelsen, lever de fleste av guttene sammen med sine foreldre. Ungdommer som begår seksuelle krenkelser gjør det ofte overfor søsken, en slektning, eller de kjenner offeret godt. Offeret er ofte en yngre jente (4, 9, 10, 12).

Personer med utviklingshemming kan også begå overgrep mot andre personer med utviklingshemming, og mot yngre eller eldre søsken (10). Unge lovbrytere er ofte gutter i puberteten, og de kjenner for det meste sine ofre, som ofte er familiemedlemmer (9). Tall fra en større studie fra Storbritannia viser at 25 prosent av ungdommene med skadelig seksuell adferd (HSB) har en IQ under 70. Ca. 45 prosent av disse ungdommene har en spesifikk læringshemming, og et større antall har psykiske helseproblemer og familie problemer (13).

For eksempel, hvis du har en sønn som er i puberteten, bør han ikke dusje eller sove alene med en yngre søster eller bror. Det har oppstått meget uheldige situasjoner og overgrep, fordi personen med utviklingshemming ikke forsto hva som var riktig og galt i en slik situasjon (14).

Kunnskap om sosiale normer og seksualitet kan forhindre overgrep, fordi mer kunnskaper gjør oss mer kompetente til å gjenkjenne hva som er overgrep, og vi kan lettere identifisere personer som er utsatt for mishandling, og utsatt for overgrep. Kunnskap om egne rettigheter og grenser kan forberede en person til å gjenkjenne en overgrepssituasjon. Kunnskap kan bidra til at folk lærer mer, og forstår at deres privatliv blir krenket. Foreldre og fagpersoner må kunne snakke og veilede i emner som vold og overgrep, og gjøre dette på en måte som er lett å forstå for personer med utviklingshemming. Hvis vi snakker om positiv seksualitet først, kan det også være lettere å snakke om de negative sidene av seksualiteten. Husk råd fra kapittel to, og fem i denne modulen.


AKTIVITETER:

  •  Finn statistikk over seksuelle overgrep i Norge. Skiller disse dataene mellom personer med og uten utviklingshemming?
  • Diskuter med barnet / søsken / bruker, om forekomsten av seksuelt overgrep, og hva du og han / hun kan gjøre for å forhindre at de, og andre personer blir utsatt for seksuelt overgrep.
  • Diskuter med andre foreldre / søsken / ansatte / lærere, om seksuelt overgrep i Norge. Snakk om hvordan dere kan samarbeide for å forhindre at det skjer seksuelle overgrep der dere bor.