Seksuell helse

3. Samarbeid

3.1. PLISSIT - modellen

PLISSIT-modellen (1) gir et overblikk over ulik hjelp foreldre/ profesjonelle (de to første nivåene) eller fagpersoner med spesialkompetanse (to øverste nivåer) kan tilby personer (også utviklingshemmede) når de har behov for hjelp med seksuelle valg, informasjon eller behandling. Modellen viser når det er behov for spesialkompetanse for å tilby behandling, for eksempel i tilfeller med alvorlige seksuelle problemer. Se filmen og lær mer om PLISSIT-modellen.


PLISSIT modellen (Video fra e-læring Seksuell helse Vunds6100 OsloMet -storbyuniversitet)

Modellen er formet som en pyramide som viser ulike hjelpe-nivåer. Bunnen av pyramiden indikerer at behovet for hjelpetiltak er lavest. På de to laveste nivåene har fagpersonen (eller foreldrene) behov for noe kompetanse for å være i stand til å hjelpe en person med å informere eller hjelpe personen med seksuelle problemer.

En forklaring av modellens nivåer, fra bunn til topp, er som følger (1):

P (Permission/ Tillatelse) betyr å akseptere og gi tillatelse til å snakke om seksualitet. På dette hjelpenivået skal personen bli akseptert og forstått når personen tar opp og diskutere vanlige, intime og sensitive seksuelle emner. Slik kan det være mulig å finne ut av om der er behov for mer kunnskap. Aksept gir også vedkommende et signal om at seksualitet er en normal del av et menneskes liv, i enhver livssituasjon. “P-nivået” inneholder informasjon om alle emner relatert til seksualitet; anatomi, fysiologi, helse, familie, identitet, prevensjon, hygiene, venner, kjærester, følelser, masturbering, seksuell lyst, samleie, overgangsalder, begjær … og så videre. På dette nivået er de fleste mennesker i stand til å snakke om seksualitet med personer med utviklingshemming. Det er viktig at vedkommende føler seg fri til å snakke om alle deler av seksuell helse, for eksempel homoseksualitet.

LI (Limited Information/ Begrenset Informasjon) med dette menes at nivå av informasjon blir gitt tilstrekkelig, gitt som informasjon om spørsmål vedrørende sykdom, diagnose og symptomer ol, slik at vedkommende får svar på sine bekymringer og utfordringer i størst mulig grad. Denne informasjonen er kun relevant for en del av befolkningen, for eksempel barn som er gamle nok til å delta i seksualundervisning på skolen. I de fleste land undervises barn av lærere og helsepersonell i grunnskolen og ungdomsskolen, men mange personer med utviklingshemming trenger gjentatte repetisjoner og noe mer tilrettelagt opplæring. Foreldre så vel som vernepleiere (social educators), sosialarbeidere (social workers) og lærere, som hovedsakelig arbeider med personer med utviklingshemming, har et særlig ansvar for å gi informasjon eller sende personer med utviklingshemming videre til andre med mer spesialistkompetanse.

SS (Specific Suggestions/ Spesifikke råd) står for det å gi direkte råd, og viser implisitt til at behandleren trenger å tilpasse informasjonen og behandlingsmåten for den enkelte person. Dette gir mulighet for å tilby behandling i form av kognitiv terapi, medisinsk behandling, hjelpemidler og så videre. En spesialist/ behandler eller person med de riktige kvalifikasjonene innen seksualitet tilbyr konsultasjoner på dette nivået (SS). Habiliteringstjensten for barn og voksne i Norge har fagpersoner på dette nivået.

IT (Intensive Therapy/ Intensiv Terapi) innebærer behandling av alvorlige seksuelle problemer, for eksempel overgrep, kjønnsidentitets-problemer, partnervold, pedofili og så videre. For å kunne behandle seksualproblemer med intensiv terapi (IT), må man være ekspert innen sexologi: psykiater, psykolog eller fastlege med spesialisering innen seksualitet.

Tiltak på SS- og IT-nivå i PLISSIT-modellen representerer behandling som krever spesialists kompetanse, slik kompetanse bør forankres i den offentlige helsesektoren. En mulighet er kognitive metoder, som den beskrevet av Lemmon og Mizes (2), som benytter eksponeringsterapi i behandling av overgrepsofre. Denne metoden er velkjente i klinisk praksis er ansett å være effektiv.

AKTIVITETER:

• Tenk på ditt barn/ søsken/ bruker eller en annen personer med utviklingshemming som du kjenner godt: på hvilket nivå av PLISSIT-modellen antar du at personens behov for seksuell hjelp er?
  
• Diskuter med ditt barn/ søsken/ bruker om hvordan du best kan hjelpe dem med å føle seg akseptert om de tar opp og diskuterer sensitive og intime seksuelle emner.
  
• Diskuter hvilke muligheter som er tilgjengelig når det gjelder hjelp til/ behandling av seksuelle problem Norge (i ditt land), med ditt barn/ søsken/ bruker. Hvordan bør de be om hjelp og hvilken hjelp og behandling tilbys.