Seksuell helse

4. Sosialisering og seksualitet

4.2. Seksuell Skript Teori

Foto: G.H. Lunde

Sosiologene William Simon og John H. Gagnon (1986) utviklet det seksuelle skript teorien i 1970 og -80 årene. Dens grunnleggende premiss var at all sosial adferd, inklusive seksuell adferd, er sosialt betinget. fortolkning av virkeligheten Menneskelig oppførsel, avledes fra en felles tro innen en spesifikk sosial gruppe og forklarer hvordan seksuell adferd utvikler seg og tolkes (2, 3).

Begrepet seksuelt skript forklarer en persons kunnskap, holdninger, og forventninger om seksuelle situasjoner de erfarer (1). Seksuelle skript forklarer også variasjonene i forventninger ulike mennesker har om hvordan de skal opptre i «seksuelle situasjoner». Teorien indikerer forventninger til hvordan seksuell oppførsel skal uttrykkes (2). Noen sentrale konsept innen den seksuelle skript teorien er (2, 3):

• Kulturelle scenarioer: beskriver generelle rollefigurer, og forholdet dem imellom. Allikevel er dette ofte ikke nok for å gi konkret veiledning av mellommenneskelig adferd i spesifikke situasjoner. Det er her det mellommenneskelige nivået av seksuelle skript kommer inn i bildet.
  
• Det mellommenneskelige skript: Faktorer som opptrer i enkelte situasjoner og som blir meningsfylte. Begrepet er basert på samspillet der mennesker forvandler fortellingene (historiene) til å bli meningsfylte handlinger. Individets handlingsrom og roller er formet, men ofte tilpasset miljøets forventninger.
  
• Det intrapsykiske skript: kan innebære spesifikke planer eller strategier for utøvelse av mellommenneskelige skript. Fantasier er inkludert, minner og forventninger, og representerer opplysninger om hvert individs unike seksualitet (hva som fremkaller lyst), inkludert de forhold som man ikke kan beskrive med ord.

Det intrapsykiske skript er en stor utfordring for noen personer med utviklingshemming, fordi empatiske ferdigheter er påkrevd, samt en forståelse for partnerens rolle i forholdet. Uansett, personer med utviklingshemming har de samme lengsler og ønsker for et kjæresteforhold som mennesker uten utviklingshemming. Det er en fundamental menneskerett å få uttrykke sine følelser, en rett som mennesker med utviklingshemming også har.

Det kan settes spørsmålstegn ved om andre mennesker kan ta avgjørelser på vegne av et annet voksen menneske, vedrørende deres kjærlighetsliv og seksualitet. Kan foreldre ta slike avgjørelser? Hva med arbeidsgivere; skulle de ha noe å si om emnet? Svaret på dette er kanskje at andre mennesker kan gi støtte og tilsyn. En person kan føle seg mindreverdig når andre mennesker forsøker å forhindre dem fra å utvikle egne script/ sin egen historie, og få erfaringer basert ut i fra egne behov (4). Mennesker er forberedt på å ofre ting i livene sine, for å være i stand til å følge ønsker og behov for kjærlighet. Å ha en kjæreste/ elsker kan være veldig viktig for en person med utviklingshemming.