Seksuell helse

6. Seksuelle overgrep

6.5. Offeret og langvarig skade

Foto: G. H. Lunde

Det varierer hvordan en person (offeret) skades og reagerer på et overgrep. Flere ulike faktorer spiller inn, for eksempel når og hvor misbruket skjedde, hvem som begikk overgrepet, hvor ofte, hvor lenge og i hvilken situasjon man befant seg da overgrepet skjedde. Noen mennesker er mer robuste, andre er mer sårbare.

Det er mangel på forskning om hvordan personer med utviklingshemming reagerer på et seksuelt overgrep (15). Det er også utilstrekkelig forskning av hvilken type behandling og oppfølging ulike personer med utviklingshemming trenger. Vi vet for tiden ikke hva som er best for personen, men hovedmålet er å hjelpe ofrene frem mot å ha et godt liv, og sunne seksuelle relasjoner/ forhold (15). Kognitiv atferdsterapi og psyko- edukasjon kan være til nytte for noen personer med utviklingshemming (15). Vi mangler beskrivelse av «beste praksis» i litteraturen (3, 4, 15, 16). Forebyggende tiltak må tilpasses til den berørte personen, og årsakene til handlingen.

Video: Overgrep mot personer med utviklingshemming ved Pedagog og sexolog Wenche Fjeld  (Videoen er en film fra e-læring videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning ved OsloMet - storbyuniversitet VUNDS6100)

 

 

Personer som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, kan oppføre seg annerledes enn tidligere. Noen endringer kan være kortvarige, andre kan være langvarige. Det er stor variasjon i uttrykk eller måter hvordan krenkede personer kan reagere. Noen ganger søker den utsatte til tetter menneskelig kontakt, andre kan derimot søke isolasjon. Det kan hende at noen personer blir mer promiskuøse, mens andre trekker seg bort fra all nærkontakt. Noen synes det er vanskeligere å konsentrere seg. En del endrer adferd og kan bli mer hyperaktive, mens andre blir mer passive. Noen utvikler aggressive egenskaper, mens noen blir selvdestruktive. Noen smiler hele tiden, mens andre alltid er triste når de er i samhandling med andre mennesker (13, 16).

En reaksjon forårsaket av å oppleve traumer kan reduseres over tid. Men for enkelte kan imidlertid reaksjonene bli permanente.

Umiddelbart etter et overgrep kan symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstå.  PTSD består av fire hovedelementer. https://sml.snl.no/posttraumatisk stresslidelse: Gjenoppliving av symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen (formet som påtrengende minner, bilder, tilbakeblikk); unngåelse (prøver å unngå alt som minner dem om traumet); følelsesløshet og depresjon, hyperaktivitet (irritabilitet, eksplosivt sinne, være på vakt hele tiden, konsentrasjons-vanskeligheter, problemer med å sove) (15)

Seksuelt overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for personer med utviklingshemming. Noen utvikler PTSD, andre har behov for økt medisinering etter overgrepet (15). Tre måneder etter hendelsen vil halvparten av ofrene fremdeles ha de samme symptomene. De som utvikler permanente symptomer trenger terapi. Ca. 20-44 prosent av de misbrukte barna har ingen (synlige) symptomer eller tilpasningsvansker i voksen alder. Det er et komplekst problem hvor skaden som er påført avhenger av flere faktorer.

Skader etter langvarige seksuelle overgrep avhenger av mange faktorer, som (15):

•    Alder ved misbrukstidspunktet
  
•    Over hvor lang tid misbruket pågikk
  
•    Tidligere erfaringer
  
•    Generelle familieforhold
  
•    Hvem som er overgriperen, hvor mange overgripere 
  
•    Bruk av vold / trusler
  
•    Misbrukets natur
  
•    Omfanget av hjelp og støtte i forbindelse med avsløring

Vanlige tegn på langvarig skade (15):

•   Sterk følelse av skyld og skam
  
•   Negativt selvbilde
  
•   Unnlater å stole på andre
  
•   Isolasjon
  
•   Seksuelle problemer
  
•   Å føle seg som en pervers person
•   Redd for å miste forstanden
•   Sterkt behov for kontroll
  
•   Problemer med å forholde seg til eget kjønn
  
•   Smerter og verk (vondt) i kroppen
  
•   Psykosomatiske symptomer
  
•   Angst (fobi, pustevansker, kvalme, frykt for lege / tannlege)
  
•   Unngår å være nær andre
  
•   Selvskading
  
•   Depresjon
  
•   Problemer med mat / spiseforstyrrelser
  
•   Hallusinasjoner
  
•   Søvnforstyrrelser
  
•   Følelser av å være skitten, stygg, ødelagt
  
•   Trivialiserer overgrepet
  
•   Problemer med egen grensesetting
  
•   Selvdestruktiv oppførsel
  
•   Selvmords tendenser
  
•   Ønsker å forsvinne
  
•   En tendens mot å bli et offer igjen
  
•   Utvikling av voldsomme og aggressive, konfliktsøkende     atferdsmønster
  
•   Posttraumatisk stress syndrom (PTSD)
  
•   Dissosiativ (somatiseringslidelser/ kramper) lidelse
  

AKTIVITETER:

• Se på listen over vanlige tegn / adferd etter langvarig skade og sammenligne disse tegnene med atferden til en person med utviklingshemming som du kjenner.  Finnes det tegn du tror kan tolkes som om personen har vært utsatt for overgrep.
  
•  Diskuter med familien/ venner/ samarbeidspartnere om hva du har sett og finn ut hva du kan gjøre for å unngå en over fortolkning (feil fortolkning) av tegn på overgrep.
  
• Vurder hva du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt / eller en person med IF for å føle seg bra etter å ha blitt utsatt for overgrep . Hvordan kan man samarbeide med andre fagfolk som også gir støtte og kan gi behandling.