Skriv ut dette kapitletSkriv ut dette kapitlet

Seksuell helse

6. Seksuelle overgrep

6.1. Noen forklaringer



Foto: G. H. Lunde


Det kan virke som om mangel på, eller utilstrekkelig kompetanse, samt svak evne til å skape langvarige intime forhold, kan være en medvirkende faktor for utvikling av voldelig adferd. Slike relasjonsproblemer kan ha sin årsak i et lavt utdannelsesnivå, eller manglende forståelse for sosiale regler. Andre grunner kan være feilutvikling, eller det faktum at personen tidligere har vært utsatt for fysisk / seksuelle overgrep. En annen grunn kan være en manglende kompetanse til å håndtere eget følelsesliv. Videre spiller kulturelle holdninger en viktig rolle gjennom læring og utvikling av seksuelle skript, samt holdninger til vold som problem- eller konfliktløsning. For eksempel kan problematiske holdninger hos individet være grunnlag for at noen ønsker sex med barn.

Ideer om en mannlige /kvinnelige seksualitet og heteroseksuell samhandling spiller trolig også en rolle. Dette skjer gjennom utviklingen av kjønnsforventninger til gutter og jenters seksuelle roller, samt usikkerhet om legitimitet i heteroseksuelle relasjoner.

Myter om vold, og stereotype oppfatninger av hva som anses som passende i relasjonen mellom kjønnene, kan øke tendensen til vold og overgrep. Mangel på sosial kontroll kan gi grunnlag for seksuelle overgrep, noe som skjer blant unge mennesker (1).

 
Begrepet seksuallovbrudd, er en juridisk betegnelse i Norge som benyttes til å definere hva som er en «seksuell omgang, seksuell handling og seksuelt krenkende adferd» https://snl.no/seksuell_handling. Seksuallovbrudd ble før en lovendring i 2000 kalt sedelighetsforbrytelser. Bestemmelsene om slike lovbrudd finnes nå i straffeloven kapittel 26. Definisjon av atferd som anses å være et seksuallovbrudd med ulike juridiske konsekvenser, er nødvendigvis ikke det samme i alle land, dette kan variere.

Ved en domsavgjørelse er nivået av fysisk og psykologisk skade som offeret er utsatt for, ansett som en viktig faktor. Alvorlighetsgraden og de langsiktige konsekvenser gjerningspersonen utsatte offeret for, som for eksempel fysiske skader, samt psykologiske konsekvensene (2).