Aldring

3. Vennskap og sosialisering

3.1. Aldring og sosial isolasjon

Undersøkelser viser at mennesker med utviklingshemming som regel har et dårlig sosialt nettverk utover den nærmeste familie og personale (2-4). Opp imot 40 prosent sier de ikke har venner utenfor hjemmet. Til sammenligning viser det seg at bare 2 prosent av populasjonen uten utviklingshemming sier det samme (5). Resultater fra denne norske undersøkelsen stemmer overens med en annen Norsk studie hvor 14 kvinner og 5 menn i alderen 49 til 78 (gjennomsnittsalder 63) var inkludert. 74 prosent av disse fortalte at begge foreldrene var døde. Bare 31 % hadde familiemedlemmer (søsken, tanter etc) de besøkte jevnlig. 35 prosent fortalte at de ikke hadde en eneste venn, og ingen av dem hadde en kjæreste. To av de spurte, svarte med svak stemme og et nærmest skamfullt uttrykk, at de visste ikke om de hadde noen venner. En mann sa: «Jeg har ingen spesiell venn, men det er greit nok for meg, Jeg har familien min» (6).

I land hvor det ikke er så mye hjelp til mennesker med utviklingshemning, bor flere voksne og eldre sammen med familien sin, - også etter at foreldrene er døde. Der er det ofte stor forskjell på hvordan det er i byene og på landsbygden. Undersøkelser viser også at eldre har dårligere sosiale nettverk enn de yngre med utviklingshemming. Flere steder manger det gode systemer for å ivareta voksne og eldre når deres pårørende er syke eller dør (7, 8) Dette er alvorlig.

Det er grunn til å tro at eldre med utviklingshemning er mer utsatt for ensomhet enn andre eldre mennesker som ikke har noen funksjonshemming. Vi vet ikke så mye om dette, heller ikke vet vi hvordan de opplever denne ensomheten. Vi kan anta at de som fremdeles lever sammen med familien sin, er mindre ensomme, selv om de ikke har venner utenom familien. Det viser seg også at eldre med utviklinghemming er mer utsatt for å være uten venner når deres nærmeste dør, noe som ofte skjer for dem som har gamle foreldre og jevnaldrende søsken.

_{Foto: Britt-Evy Westergård}

Etter samarbeidet om boken «Venner», har jeg reflektert over hvor rikt Torills liv er. En av grunnene til dette er Torills familie. De har alltid oppmuntret henne til å ha interesser og holde kontakt med venner som deler hennes interesser innen sport og musikk. Når hun ringer meg iblant og jeg spør henne hva hun har gjort siden sist, tenker jeg på hvor fattig livet hennes ville vært uten venner.

AKTIVITETER: 

• Spør ditt barn/søsken/bruker hvor mange venner hun eller han har og om kvaliteten på vennskapet; hvor ofte møtes de, hva gjør de når de er sammen og hvordan støtter de hverandre?
  

• Om ditt barn/søsken/bruker ønsker å ha flere venner, spør hva han eller hun ønsker å få ut av dette vennskapet.

   
  
• Spør ditt barn/søsken/bruker hva han eller hun vil gjøre for å få mest mulig ut av vennskapet. Snakk om løsninger.