Aldring

3. Vennskap og sosialisering

3.4. Venner som likner oss selv

De av oss som har anledning til å velge våre venner, velger mennesker vi har noe felles med. Alder og bakgrunn behøver ikke å spille den viktigste rollen i et vennskap. Både Torill og jeg har venner som er både 25 år yngre og 30 år eldre enn oss selv. Det er viktigere hvordan vi tar vare på hverandre og hvem vi er overfor hverandre.

Den generelle mangelen på uavhengighet, som mange med utviklingshemming opplever, gjør det vanskelig å finne sin «nisje», - sin identitet. Forventningene de har til seg selv, og hvordan de identifiserer seg med andre, er ofte påvirket av forventninger andre har til dem som enten passive mottagere, eller som en person lik alle andre. Rollen de inntar påvirkes av hvordan andre kategoriserer dem som «fortapte» eller «vinnere» (9).

_{Foto: Lars Aage Hynne}

Et grunnleggende syn på motivert handling og forståelse, refereres i forskningslitteraturen som Theory of mind (teorien om tankene). I tre- fireårsalderen etableres evnen til å tolke egne og andres handlinger. Denne ferdigheten er nødvendig for sosial samhandling (11-13). Noen mennesker med utviklingshemming har vansker med å tolke sosiale handlinger og noen lærer dette mye seinere enn i tre- fireårsalderen. Noen lærer det kanskje aldri. Særlig mennesker med autisme opplever det som vanskelig å tolke andres tanker. Mangelen på forståelse påvirker også deres oppfatninger om dem selv og kan føre til at de opplever det som vanskelig å formulere og formidle forståelige fortellinger om dem selv (12, 14). 

Å forstå forskjellene og likhetene det er mellom oss, er nyttig når vi prøver å finne nye venner, eller når vi er sammen med vennene våre. Ulike måter å reagere på, viser forskjeller og likheter mellom oss. Det er mange likheter mellom oss som skyldes både biologiske faktorer, gener og påvirkning fra omgivelsene våre. Menneskelige reaksjoner og trekk kan analyseres ut fra følgende tre perspektiver (10):

‘1’ beskriver det som er felles mellom oss, mens kategoriene ‘2’ og ‘3’ beskriver trekk som er forskjellig mellom oss.                   

Forskning viser at det er en kortikal (som har med hjernebarken å gjøre) forklaring på ulikhetene i styrken på opplevd stimulans hos ekstroverte og introverte personlighetstyper. De introverte er mer sensitive overfor alle typer stimulans: de tolererer relativt lite stimulering før grensen er nådd for dem. Når et visst nivå for stimulans er nådd, tekker de seg tilbake for å redusere nivået av stimulans (15). 

En ekstrovert person er forskjellige fra introverte ved at de er «sulten på stimulans». En ekstrovert person vil lete etter sosial stimulans og kan ha et stort sosialt nettverk. En introvert person søker ofte ensomhet og foretrekker fredelige steder (hjemmet), mens en ekstrovert person heller oppsøker steder og mennesker rundt om i verden. 

Hvis du er en introvert person, kan det være stressende å ha en ekstrovert person som din nærmeste venn. Dere kan være gode venner, men dere vil kanskje oppleve at det er bedre å være sammen kortere tid av gangen. Spesielt for mennesker med alvorlige kommunikasjonsvansker kan det være vanskelig å unngå situasjoner og mennesker som ikke passer dem. Over tid, kan mangelen på å kunne trekke seg tilbake, føre til at personen utvikler selskading som en strategi for å komme ut av situasjoner når «det blir alt for mye». Når introverte personer er sammen med venner, søker de heller ro enn "action".