Aldring

2. Aldringsprosessen

2.3. Tanker fra mennesker med utviklingshemming om aldring

Ofte opplever personer med utviklingshemning at andre definerer livet deres og forventninger de kan ha til livet. Den sosiale modellen understreker viktigheten av at enhver person i samfunnet skal mulighet for å diskutere livet sitt. Dette er essensielt når det gjelder innflytelse, kunnskap og bevissthet samfunnet må ha i forhold til situasjonen mennesker med funksjonsnhemming opplever: «… hvem vi er (er forhindret fra å bli), og hva vi føler og tenker om oss selv» (5:46).

Eldre mennesker med utviklingshemning har levd et langt liv og du kan bli overrasket når du hører hva de sier om livet sitt, - også du som er i samme familie som dem.

Nedenfor kan du lese hva to personer med utviklingshemming sier om aldring. Mennesker fra andre land har kanskje andre tanker om aldring, fordi de er omgitt av andre kulturelle omgivelser.

man talking Foto: Britt-Evy Westergård

Lars Aage: Det jeg først og fremst tenker på når det gjelder alderdommen og aldringsprosessen, er at vi aldri må skjemmes over rynkene som kommer i fjeset og over alt. Det er en del av sjarmen og prosessen ved det å bli gammel.

Det andre jeg tenker på er at jeg må tenke annerledes enn det jeg gjorde før jeg ble gammel. For eksempel trenger jeg mer hjelp i daglige gjøremål. De fleste har allerede hjelp, men dette forsterker seg i aldringsprosessen. Både for å kunne ta medisinene sine og komme seg ut.

Aldringen starter tidligere når en har en utviklingshemning, derfor må dette tenkes på tidligere enn for andre eldre. Hvis det kommer til et tidspunkt i livet mitt at jeg ikke klarer noen ting av de daglige gjøremål eller vet hvor jeg er hen og hva jeg heter er det veldig nødvendig å komme seg på aldershjem/sykehjem eller hjem for demente.

Jeg har bevisst valgt bort gruppeleilighet for min del, men dette bør være en mulighet for de som ønsker et slikt tilbud. Det er viktig å ha alle mulighetene – da har en valgfrihet. Dette er slik jeg tenker nå – men senere kan jeg tenke annerledes og det er min rett å gjøre.

Det er viktig at man som person og menneske blir godt tatt vare på og bor på et trygt sted. At man som person med eller uten utviklingshemning får den hjelpen som man har krav på. I tillegg er det viktig at lover og forskrifter følges.

Det er viktig at man blir godtatt som menneske og person som trenger mer eller mindre hjelp som ellers andre i samme situasjon i samfunnet.

Det er viktig å få kurs og lettlest informasjon, materiell om samfunnets tjenester og tilbud på internettsider, hefter, informasjonsark og bøker. Vi er alle forskjellige, så det er viktig at bøker dekker ulike behov. For noen er det viktig med lydbøker.

Tilgjengelighet er viktig for at du skal kunne bli en del av samfunnet. Det gjelder både fysisk tilgjengelighet (for eksempel heis og rullestolrampe), så vel som lettleste etiketter/merkelapper med symboler og ikoner (ev. fargemerking) i offentlige bygninger eller hjem som er beregnet på funksjonshemmede mennesker.

Det er viktig at folk snakker til oss som voksne, enten vi har en utviklingshemning eller ikke. Snakk direkte til personen, se personen i øynene og vær på samme «nivå» som personen. Tenk på om personen sitter i rullestol eller ikke og om personen forstår vanskelige begreper eller utenlandske ord.

Når jeg blir gammel tenker jeg at en av de viktigste forskjellene er at jeg får mer tid til meg selv! Den vil jeg bestemme over selv. Jeg vil ha tid til å hjelpe andre. Jeg vil være sammen med andre i fritidsaktiviteter og ha mer tid sammen med familie og venner.

Lars Aage sier noe om sykehjem og for foreldre kan dette være en viktig diskusjon med sine barn. Erfaringer fra Norge viser at sykehjem er en god løsning dersom det er pleiere der som kjenner til situasjonen til mennesker med utviklingshemming. I tillegg til at personen er godt integrert i gruppen de bor sammen med. Men, det er også erfaringer fra sykehjem som viser at mennesker med utviklingshemming blir diskriminert og ikke mottar hjelpen de har behov for.

De fleste eldre med utviklingshemming som jeg har snakket med, ønsker å bo i hjemmet sitt frem til de dør. De fleste av disse bor sammen i grupper, og har tilgang til hjelp 24 timer i døgnet. De har tjenesteytere rundt seg som kjenner dem. Men. flere vil trenge mer helsehjelp når de blir eldre og da er det viktig at det ansettes personal med formell helsekompetanse. Dette er noe kommunen må legge inn i sine planer. Det samme vil gjelde for eldre som bor sammen med familien sin. Familien trenger oftest mer helsehjelp i hjemmet når den eldre bor sammen med dem.

Person smiling _{Foto: Jørn Grønlund}

Torill:

Jeg begynner å merker åra nå, og alt jeg har vært gjennom. Nå når jeg er eldre, er det lettere å glemme det som skjedde før.

Jeg har lett for å glemme ting. Det er den hukommelsen jeg har nå. Jeg vet at jeg er god til å huske, men nå er ikke det alltid så lett. Noen ganger stopper jeg opp og får ikke ut de ordene jeg vil si.

Jeg går mot 60 år nå, det er ikke lenge til. Men, det er noen gode år igjen. Jeg vet ikke hvor lenge jeg lever. Døden blir noe nytt for meg (6:34).

Det finnes myter om eldre med utviklingshemming. I en Norsk studie, 75 prosent av de eldre sa de liker overrskelser, nesten 90 prosent sa de liker å reise og over 50 prosent liker å være aktive og ha flere ting å gjøre hver dag. Denne studien viste at det er forskjeller mellom hva personene fortalte om seg selv og hva mennesker i deres omgivelser trodde om dem (7).