Aldring

2. Aldringsprosessen

2.6. Betydningen av god støtte – et forebyggende perspektiv

Studier verden over viser en økende «sunn» gruppe mennesker med lett grad av utviklingshemming, som lever til de er over 70 år (2). Når mennesker med utviklingshemming får tilstrekkelig opplæring og utdanning, blir de i bedre stand til å ta vare på seg selv. Sjangsen øker for et sunnere liv med god livskvalitet. De trenger å lære å håndtere livet sitt på en måte som gjør at de utvikler mestringsstrategier for å erstatte tapene de opplever. De må kjenne at de mestrer livet sitt som voksen og som gammel.

Man in front of computer

_{Foto: Lars Ole Bolneset}

Forebygging for å bedre helsen og redusere funksjonshemninger hos eldre voksne med utviklingshemming, er viktig. Som det fremgår av en rekke internasjonale publikasjoner (2), har det de siste 10 årene vært mer fokus på å forebygge sykdom hos mennesker med utviklingshemning. Vektleggingen på helsemål har hjulpet til å sikre en mer systematisk tilnærming til de viktigste spørsmålene i denne sammenheng.

Primær forebygging er rettet mot å redusere tilfellene av nye typer av spesifikke helseforstyrrelser ved å forandre risikofaktorene. Dette innebærer strategier som god ernæring, treningsprogrammer, sunn livsstil, promotering av helse og av opplæring (2).

Sekundær forebygging innebærer tiltak for å redusere hyppigheten av et helseproblem ved å korte ned på omfanget, tidlig identifisering og rask behandling. Kartlegging av helse og forebyggende, grunnleggende pleie er viktig. I slike tilfeller skjer det ofte at personen med utviklingshemming ikke får informasjon og spiller en passiv rolle. Dette må unngås (2).

Tertiær forebygging betyr at man reduserer alvorlighetsgraden og funksjonshemmingen knyttet til en bestemt lidelse. Tilgangen til helsetjenester for mennesker med utviklingshemning, tilstrekkelig opplæring av helsepersonell og andre, holdninger, kvaliteten og effektiviteten til spesialtjenestene, er viktige for god helse (2)

Det er viktig å støtte opp om gode vennskap og et innholdsrikt liv med sosial omgang, selvbestemmelse, og frihet til å ta viktige valg i livet sitt. Det er viktig å reagere raskt når sykdom oppstår, fremme helse og samtidig ta hensyn til vansker som følger med ulike sykdommer. Det er viktig å ha gode rutiner for kartlegging av helse og helsepleie.

Aller viktigst er det å ha godt kjennskap til personen, kartlegge individuelle ønsker og behov og ha så god oversikt at man oppdager tidlig tegn til kognitiv svekkelse, fysiske svakheter, dårlig appetitt og dårligere evne til å ta vare på seg selv. På den måten kan man forhindre alvorlige forandringer i personens liv. Skap gode rutiner for helseundersøkelser og helsepleie – både fysisk og psykisk. Vær fokusert på positive situasjoner, relasjoner, lykke og personlig utvikling.

Man showing thumbs up

_{Foto: Britt-Evy Westergård}

Du kan lese mer om aldring i litteratur som er referert til i denne modulen og på websiden til IASSIDD: https://www.iassidd.org/content/aging-and-intellectual-disability-documents-and-publications

AKTIVITETER:

Se på de tre strategiene for forebygging og still spørsmål ved hvordan du kan hjelpe ditt barn/søsken/bruker til å få bedre helse og unngå funksjonshemninger i alderdommen.
Tenk på tre ting du synes er de viktigste strategiene for å forebygge og spør ditt barn/søsken/bruker om hva hun eller han synes om det.