Aldring

4. Helse

4.2. Tidlige tegn på sviktende helse hos eldre med utviklingshemming

Personer med utviklingshemning, som oppnår høy alder, har større risiko for dårlig helse og funksjonsnedsettelse. Dette kommer av medfødt funksjonsnedsettelse, sammen med bruk av medisiner og økt risiko for sykdom og medisinske komplikasjoner.

Dårlig økonomi som begrenser muligheten til å kjøpe sunn mat, høyt inntak av sukker og lite grønnsaker, antipsykotiske medisiner, liten fysisk aktivitet og manglende helseopplæring, øker risikoen for et bredt spektrum av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, lungesykdommer, stoffskiftesykdommer, svulster, slitasjegikt, og behovet for anestesi og operasjoner (1).

Man with walking sticks _{Foto: Lars Aage Hynne}

Mangel på fysisk aktivitet, kombinert med dårlig tannhelse og feilernæring, og som resulterer i overvekt og fedme, er de viktigste risikofaktorene det er mulig å gjøre noe med. Innsats i yngre år har virkning på aldringen og gjør det enklere å etablere en sunn livsstil som sikrer at en utvikler seg og eldes med en følelse av tilfredshet. Overlevelsen av personer med utviklingshemming og nedsatt mobilitet, er lavere enn befolkningen for øvrig (1).

Tidlige tegn på sviktende helse som er vanligere enn andre helseforhold hos eldre voksne med utviklingshemning er (1):

Nedsatt hørsel, forårsaket av kronisk mellomørebetennelse og ørevoks som blokkerer hørselskanalen, samt moderat forekomst av sensorinevralt hørselstap og hørselstap av ulike årsaker.
Synsproblemer, f.eks. refraktive feil (lyset blir brutt), skjeling, grå stær, kerataconus (utposning av hornhinnen), langsynthet, nærsynthet og astigmatisme.
Munn- og tannplager: f.eks. gingivitt (tannkjøttbetennelse) er hyppigere og mer omfattende hos personer med Downs syndrom.
Overvekt og fedme.
Bivirkninger av medisiner.
Demens; svært tidlig hos personer med Rett syndrom og Angelman syndrom, er spesielt hyppig hos personer med Downs syndrom.
Kreft (se mer informasjon i kapittel 4.7).
Hepatitt B, tuberkulose, Helicobacter Pylori (HP) er vanligere hos dem som har bodd i institusjoner.
Muskel- og skjelettplager.
Osteoporose og brudd som følge av dette.
Ubearbeidede traumer etter overgrep og vold.

Noen anbefaler at alle personer med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemning, samt alle med Downs syndrom (uavhengig av alder), bør betraktes som synshemmede inntil det motsatte blir bevist. Blant eldre med Downs syndrom er synshemningen som regel alvorligere fordi de gjerne har hatt det fra de var barn, gjerne kombinert med andre sanse -, eller fysiske problemer (2).

Voksne eldre uten tidligere synshemninger, kan være dårligere til å takle et alvorlig synstap i eldre år. Manglende opplæring, rehabilitering og tilpasninger av det fysiske miljøet, gjør at synsproblemene kan ha større følger enn nødvendig. Familie og personale er ofte ikke nok informerte, oppmerksomme eller erfarne til å oppdage og hjelpe personen med gradvis svekkelse i syn og hørsel (1).

Eldre kvinner, med lettere grad av utviklingshemming de med spesielle syndromer, f.eks. Downs syndrom eller Prader-Willi syndrom, har lett for å bli fete, sammenlignet med likesinnede. Det kan også være vanskelig å etablere og opprettholde en sunn livsstil når kroppen er stiv og verker på grunn av aldring. Smertevurdering er derfor viktig i eldre år.

Hjerte- og karsykdommer er ikke så vanlig, og mennesker med utviklingshemming har forholdsvis sjelden høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå. Men samtidig er hjerte- og karsykdommer angitt som den hyppigste dødsårsaken til mennesker med utviklingshemming i de fleste vestlige land.

Tidlige tegn på sviktende helse, særlig blant eldre mennesker med Downs syndrom, er:

Forandret T-celleaktivitet (T-cellen har med immunforsvaret å gjøre) og svulster, med økt risiko for leukemi (blodkreft).
Alzheimers sykdom, med hyppighet på over 50 prosent etter fylte 60 år.
Atlantoaxial (ledd øverst i nakken) og Cervical spine (også ledd i nakken) se denne videoen (19): https://www.youtube.com/watch?reload=9&v=MLhcA6Ngrmc.
Sykdom i bukhulen.
Diabetes mellitus, type 1.
Epilepsi.
Sykdommer knyttet til immunsystemet. Det kan være en sammenheng mellom hyppige infeksjoner og høyere risiko for schizofreni og andre psykoser (1).
Obstruktiv søvnapne (pustestopp).
Slitasjegikt.
Osteoporose
Thyroiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen).

Tidlige tegn på sviktende helse, noen ganger allerede fra 20 -30 årsalderen, forekommer av og til hos voksne som er lite bevegelige, f.eks. ved cerebral parese, hos de som er helt avhengige av rullestoler og hos personer med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming (1,3):

Markert forverring i muskelfunksjonen etter fylte 60 år; allerede lav benmineral-tetthet forverres og kan forårsake tidlig osteoporose og skjøre knokler.
Risiko for hjerte-karsykdommer.
Depresjon.
Større kognitive vansker.
Overvekt og fedme, BMI mer enn 27 (BMI: Body Mass Index, på norsk KMI: kroppsmasseindeks).
Problemer med å svelge, holde seg oppreist ved hjelp til å spise.
Pustevansker: ofte på grunn av lungebetennelse eller aspirasjon (hoste opp slim mv), vanligvis assosiert med gastroøsofageal reflux – halsbrann, også kalt GERD.
Risiko for forstoppelse, som kan være bivirkning av medisiner.
Diabetes type 2 (aldersrelatert sukkersyke).

Studier viser at blant personer med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemming er det lavere hyppighet av høyt kolesterol, høyt blodtrykk, overvekt/fedme og diabetes 2, høyt blodtrykk, enn hos personer med lett eller moderat grad av utviklingshemming. Røyking er også mindre vanlig hos personer med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming.

Opplevelsen av god fysisk helse henger sammen med god mental helse. Opplevelsen av at en har et godt liv og personlighet, spiller nok en rolle for hvordan en vurderer egen fysiske- og psykiske helse.

Mennesker med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemming, har tre til fire ganger så stor risiko for å oppleve psykiske problemer som normalbefolkningen. Samtidig mener man at mennesker med lett grad av utviklingshemming har en til to ganger større risiko enn mennesker med moderat grad av utviklingshemning. Det er imidlertid avvik mellom studiene (4, 5).

Sammenhengen mellom begivenheter i livet og mentale problemer er godt dokumentert. Det er også sammenhengen mellom depresjon og ugunstige levekår. (6). Mennesker med lett grad av utviklingshemming, med gode muligheter for å bli integrert, kan føle at de må jobbe hardt for å skjule sin funksjonshemning, eventuelt også sin fortid i en institusjon (7). En slik livssituasjon kan føre til mye usunt stress, særlig om dette er noe som forekommer daglig. Det å vokse opp i en institusjon innebærer også mye stress, noe som også kan føre til økt risiko for psykiske problemer (4).

AKTIVITETER:

Reflekter rundt diagnosen ditt barn/søsken/bruker har og se på det i sammenheng med risikoen for tidlig aldring; hvor ligger den største risikoen for sviktende helse i denne sammenheng?
Den viktigste helsevurderingen gjøres oftest av de som er nærmest den aldrende personen. Hvordan kan du observere tidlige tegn på sviktende helse hos ditt barn/søsken/bruker og hvordan kan du involvere personen selv i vurderingen?
Snakk med ditt barn/søsken/bruker om hvor viktig det er å ta vare på helsen sin og eventuelt spør dem om hvor i kroppen det gjør vondt.
Spør ditt barn/søsken/bruker om dagliglivet deres. Er det situasjoner eller personer som gjør dem stresset? Føler de seg lykkelige, triste eller sints det meste av tiden? Hva er det som gjør dem lykkelige, triste eller sinte?
Spør ditt barn/søsken/bruker hvordan de tar vare på seg selv for å kjenne seg fornøyd med livet.

_{Foto: Jørn Grønlund}