Aldring

4. Helse

4.3. Helseundersøkelser for å forebygge sykdom og funksjonshemming ved tidlig aldring

Når Verdens helseorganisasjons (WHO) innførte «Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse» (ICF 2001), fikk man et helhetlig syn på vurderinger av helsetilstanden, ut fra et biologisk, personlig og sosialt perspektiv (8).

Fordi funksjonsnedsettelsen kan «overskygge» tidlige tegn på svekket helse, er tendensen at mennesker med utviklingshemning utsettes for at sykdom oppdages seint i forløpet. Helseproblemer de kan ha hatt siden barndommen, forblir uoppdaget og reduserer muligheten for optimal læring, kommunikasjon og personlig utvikling (9). Det er eksempler på at eldre voksne bruker de samme medisinene som da de var barn eller ungdom. Fordi kroppen forandrer seg når vi blir eldre, går omdanningen av medisinene senere i de indre organene og risikoen for overdose og forgiftning er større. 

Diagnoser som overskygger og som kan dominere andre tegn på helseproblemer er:

• Endret atferd eller atferd som utfordrer blir tolket som psykisk lidelse og ikke som personens måte å uttrykke fysisk ubehag på. 
  
• Medisinering i forbindelse med psykisk sykdom kan kamuflere fysiske helseplager. 
  
• Demens gjør det vanskelig å oppdage andre sykdomstegn.
  
• Kommunikasjons-problemer.
  
• Likegyldighet og diskriminering: Negative holdninger hos helsepersonell, manglende erfaring og samarbeid.
  
• Tjenesteytere/familiemedlemmer som ikke har tilstrekkelig kunnskap til å oppdage tegn på sykdom.
  
• Manglende tilbud om screening undersøkelser.
  
• Det går for lang tid før lege kontaktes.
  

Regelmessige helsekontroller for personer med utviklingshemming har stor effekt og avslører udiagnostiserte forhold, alt fra alvorlige lidelser som kreft, hjertesykdom og demens, til forhold som hørselssvekkelse og synssvekkelse.

Regelmessige helseundersøkelser av mennesker med utviklingshemming har avgjørende betydning for om det oppdages udiagnostiserte tilstander, alt fra alvorlige tilstander som kreft, hjertelidelser og demens til nedsatt hørsel og syn. Antallet udiagnostiserte med hørsel- og synsproblemer er særlig stor, også blant dem med mild eller moderat grad av utviklingshemming. Forandringer i syn og hørsel som behandles, blir ofte oversett av tjenesteytere/familie som er i direkte kontakt med personen. For mange, men selvfølgelig ikke for alle, er fjerning av ørevoks en løsning på problemet. 

Regelmessige helsekontroller er et helsefremmende tiltak, fordi det betyr at symptomer og diagnoser blir behandlet før de fører til alvorlig sviktende helse og nedsatt funksjon. Det fører til en grundigere helseoppfølging av hver enkelt person, og gir anledning til å gripe fatt i tegn på funksjonsnedsettelser og sykdom, tidlig i prosessen.

Preventiv helseomsorg er viktig. Det kan spare personen for unødig lidelse og samfunnet for unødvendige utgifter. En grundig førstegangsundersøkelse gir et godt grunnlag for å registrere forandringer og igangsette behandling. En førstegangssjekk bør gjøres allerede ved 30 årsalderen, og danne grunnlaget for regelmessig oppfølging videre. På den måten etableres en personlig helseprofil som gjør det enklere å oppdage endringer ved etterfølgende helseundersøkelser.  

Som regel er helsekartlegging av mennesker med utviklingshemming basert på det tjenesteytere eller familiemedlemmer forteller. Men, du kan også finne helseundersøkelser som baserer seg på at personen selv har satt ord på egen helsetilstand. Noe som bør oppmuntres.

Noen videoer som viser helsesjekk for personer med utviklingshemming, er:

Helsesjekk for voksne med utviklingshemming (20): 

En veileder til besøket hos fastlegen for voksne med utviklingshemming (21):  

Du vil også finne nyttig informasjon ved å søke "helsesjekk" på nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.