Aldring

4. Helse

4.5. Smerte

Smerte er en subjektiv og omfattende følelse. Når du vet hvorfor det gjør vondt, blir det lettere å forholde seg til smerten. Det er lite kunnskap om hvordan eldre med funksjonsnedsettelse uttrykker smerte. Smerte er nesten et ikke-eksisterende tema i litteratur om eldre med utviklingshemming.

Tilbakevendende akutte smerter i muskel og skjelettet, forekommer ofte hos eldre mennesker. Smerte kan relateres til organer som eldes. Man mener også at en eldre hjerne har større smerteopplevelse enn en yngre hjerne (1). Cerebral parese har også en klar innvirkning på prematur aldring, som ofte gir problemer med smerte, konsentrasjon og ubevegelighet (13). Det er ellers en større andel kvinner som har kroniske smerter (12).

Kroniske smerter hos voksne og eldre med utviklingshemning er mer vanlig enn man tidligere har trodd. Kronisk smerte kan lett bli ignorert og ikke behandlet, særlig gjelder det mennesker med dårlig kommunikasjonsevne (12). Akutte smerter kan bli kroniske, og i tillegg til de fysiologiske må psykiske årsaker også alltid undersøkes. Regulær bruk av smertestillende kan gjøre det vanskelig å finne ut graden av smerte en person med utviklingshemning kjenner (1).

Smerte som man ikke er oppmerksom på, eller som er dårlig regulert, kan påvirke livskvaliteten. Studier viser at smerte ofte ikke er på sjekklisten til helsepersonell, og heller ikke noe den nærmeste familien eller omsorgspersoner tenker på når de vurderer helsesituasjon og atferdsendring (1,14). Ofte mangler helsepersonell praksis og kunnskaper når det gjelder å kommunisere og å forstå mennesker med utviklingshemning. Det kan resultere i et helsevesen som gir dårlig service og som er ute av stand til å identifisere smerte og sykdommer hos mennesker med utviklingshemning (14). I noen år nå har man arbeidet med å utvikle kartleggingssystemer for å vurdere smerte hos utviklingshemmede. Men, selv i dag er disse kartleggingsredskapene oftest ikke tilstrekkelige.

_{Foto: Lars Aage Hynne}

Personer med lett grad av utviklingshemming, som potensielt har gode kommunikative evner, trenger opplæring i å sette ord på sin smerte og ubehag. Mens familie og personale trenger trening i å gjenkjenne tegn på smerte og ubehag hos personer med få forutsetninger til å formidle seg.

Når mennesker med utviklingshemning ikke kan kommunisere med ord, uttrykker de sin smerte på andre måter:

• tilpasser sin atferd til smerten, dvs. de gnir seg der det gjør vondt og unngår spesielle bevegelser,
• autonome (selvstyrte) forandringer, dvs. økt/senket puls, blodtrykk, svette,
• ansiktsuttrykk, dvs. grimaser,
• hyperaktiv atferd,
• selskadende atferd,
• «Selvdistraherende» atferd, dvs. rugging, gåing med små skritt, biter seg i hånden mv., 
• gestikulerer,   
• søvnforstyrrelser,
• verbal reaksjon,
• tilbaketrekking og/eller dårlig humør.

AKTIVITETER:

Se på videoen om å oppdage og vurdere smerte (24). Når du ser på videoen, spør deg selv om ditt barn/søsken/bruker har noen symptomer på smerte og hva du eventuelt kan gjøre med det.