Aldring

5. Livets slutt

5.8. Sorg

Tap og sorg kan være forskjellige ting. Det kan være å miste en funksjon, bli blind, døv, eller miste gangfunksjonen. Mennesker takler dette så forskjellig. Noen forsoner seg med situasjonen, andre sørger dypt. Det er da vi trenger hverandre. Vi må være der for hverandre.

Sorg er en prosess, men tapet er der for alltid. Alt som vekker sorg i oss er menneskelig. I de første 6-8 timene er det viktig å snakke med andre. Et hvert menneske sørger på sin måte, avhengig av hvilken kontakt de har med egne følelser, deres personlighet, hvor glad de var i mennesket de mistet og måten de blir møtt med sin sorg.

Å delta i begravelsen og å se det døde mennesket i kisten, gjør det mer sannsynlig at du virkelig oppfatter at personen er død og ute av livet ditt for alltid.    

Noen får en komplisert sorgreaksjon. De går inn i et mønster som gjør dagliglivet vanskelig. De dyrker sorgen i stedet for å bearbeide den og komme seg videre i livet.

Døden er ofte betraktet som det absolutte tap og det eneste sikre i livet. Det er viktig å spørre dem som sørger om de vil være sammen med deg. Andre, som ikke er så nær den sørgende, bør ikke forsvinne, men ta kontakt etter en stund. Det kan være vanskelig å snakke om tapet, men det er viktig. Vi kan tilby å gjøre noe praktisk sammen, som for eksempel å lage en middag eller bake en kake.

For noen mennesker med utviklingshemming kan døden og livsavslutning være vanskelige begreper å forstå, og dette fører ofte til uoverkommelig sorg. Noen ganger vet familie og personalet simpelthen ikke hva de skal si i denne perioden som er så full av følelser. Noen klarer ikke å føre vanskelige samtaler når ord ikke er nok. Noen er også engstelig for hvilke reaksjoner de kan vekke hos en person i sin søken etter å forstå og uttrykke sin smerte og bedrøvelse.

Som de fleste av oss trenger også de fleste mennesker med utviklingshemming hjelp for å takle sorg og død. Noen ganger kan reaksjonene komme senere, eller de blir uttrykt på en så uvanlig måte at de ikke blir forstått som en sorgreaksjon (den kan for eksempel bli beskrevet som utfordrende atferd). Smerten i sorgen kan være skjult.

Selv om støtte i forbindelse med tap og død synes svært kompleks, kan mennesker med utviklingshemming lære oss mye i forbindelse med døden og dødsprosessen. Men vi vet ofte ikke hvordan vi skal hjelpe dem igjennom prosessen, vi er ofte ikke nok åpne og villige nok til å dele våre erfaringer med andre. 

Noen ganger hender det at mennesker med utviklingshemming blir «glemt» eller skjermet når noen de kjenner er syke eller ligger for døden. I denne videoen forteller Gary Butler hvordan vi bør forholde oss og hvordan vi kan fortelle dårlige nyheter til mennesker med utviklingshemming (6):

AKTIVITETER:

For mennesker med utviklingshemming kan en sorgprosess noen ganger være vanskelig å forstå og gjenkjenne i eget, eller andres, liv. I denne tegneserievideoen er sorgprosessen fremstilt på en enkel måte. Det kan være nyttig og se på den sammen og diskutere den etterpå. I noen land kan det være at de har tilgjengelige bøker om dette emnet. Prøv å finn ut hvilke hefter/bøker dere har i Norge, eller andre nordiske land (7).