1. Menneskerettigheter

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som alle mennesker er berettiget til uavhengig av landegrenser, kjønn, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, rase, religion, språk eller annen status.

Menneskerettigheter inkluderer sivile og politiske rettigheter, slik som retten til liv, frihet og talefrihet. Det er sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter, inkludert retten til å delta i kulturlivet, retten til mat, og retten til å arbeide og å få en utdannelse. Menneskerettighetene er beskyttet og opprettholdes gjennom internasjonale og nasjonale lover og traktater.     

Menneskerettighetserklæringen - The Universal Declaration of Human Rights (UDHR) - er grunnlaget for et internasjonalt system som forsvarer menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt av FNs generalforsamling den tiende desember 1948. Denne dagen feires årlig som «Den internasjonale rettighetsdagen». De 30 artiklene Menneskerettighetserklæringen inneholder, slår fast alle menneskers sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det er en visjon om menneskets verdighet som skal overskride alle politiske grenser og autoriteter, og forplikte regjeringer til å opprettholde alle menneskers fundamentale rettigheter. Menneskerettighetserklæringen er også retningsgivende for arbeidet til Amnesty International (Amnesty Norge).    

Vi bruker prinsippene som finnes i erklæringen til å hjelpe oss å forklare (definere) menneskerettighetene og alt vi ubønnhørlig kjemper for.

1.1. Menneskerettigheter, betydning og klargjøring

REFLEKSJONS-SPØRSMÅL

- Er det noen av dine menneskerettigheter du synes er viktigere enn andre?  Hvis det er tilfelle, tenk over om detter har noe med din alder å gjøre, eller med din familiestatus, hvor du bor og hvordan du lever.

- Det er dokumentert hvor viktig det er at folk får kjennskap til menneskerettighetene. Hvordan og hvor fikk du kjennskap til dine rettigheter og hvordan de praktiseres? 

- Hvorfor tror du det er en spesiell menneskerettighetserklæring for barn og for mennesker med  funksjonshemming?

- Synes du en person med utviklingshemming, som ikke har arbeid, skal få arbeidsledighetstrygd eller få uføretrygd?

- Er det vanlig praksis at en person med funksjonshemming blir behandlet mindre strengt på arbeidsplassen, for eksempel at han/hun er forventet å arbeide eller bidra mindre? Er du enig i slik praksis, eventuelt hvorfor?

- I alle land er det i tillegg til store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene, små lokale eller nasjonale organisasjoner som er aktive på dette feltet. Beskriv tre slike organisasjoner som er i ditt distrikt eller andre steder i Norge og hva de jobber for?

Hensikt

Hensikten med dette hovedkapittelet er å klargjøre hva menneskerettigheter er og gjengi hovedtrekkene ved dem, hvordan de iverksettes og hva som særpreger dem. Vi har til hensikt å fokusere på det historiske forløpet og utviklingen frem til måten de ivaretas i vår tid. Vi håper å kunne inspirere til videre lesning og refleksjoner. 

Forventede resultater

Når du har lest dette hovedkapittelet, vil du være i stand til å:

• Vite hva menneskerettigheter er og kjenne til de viktigste av dem. Du vil bli kjent med noen institusjoner og internasjonale organisasjoner som arbeider for å sikre rettighetene, avdekke saker der rettigheter blir krenket og identifisere hvor i befolkningen dette oftest skjer.

• Tolke, forhindre rettighetsbrudd og selv vise respekt for disse rettighetene. Du vil være i stand til å varsle, bruke eksempler og fortellinger for å rette opp brudd som har skjedd. 

• Være aksepterende og respektere det folk gjør, gjenfortelle standarder for menneskerettigheter og overføre kunnskapen til andre enn bare din nærmeste omgangskrets, blant annet til risikoutsatte mennesker i befolkningen, for eksempel eldre, innvandrere etc.

Innledende bemerkninger

Menneskerettigheter er et vidt og vanskelig felt som er endret og formet etter tid, sted, forhold etc. Det har vært utfordrende for forfatterne av denne modulen å lage et rammeverk som skal omfatte hele dette feltet og samtidig inkludere elementer som er nødvendige for forståelsen og betydningen av emnet. For å få det til, har vi tatt med flere emner, generelle og spesielle. Blant annet retter vi søkelyset mot rettigheter mennesker med en funksjonshemning har i forhold til arbeid.

Mens vi har arbeidet med denne modulen, har vi stadig funnet ut at et hvert spørsmål og poeng som har med menneskerettigheter å gjøre, også angår mange andre. Dette har ført oss til nye spørsmål og nye undersøkelser. I denne seksjonen vil vi beskrive hva menneskerettigheter er, deres opprinnelse, internasjonale organisasjoner og erklæringer. 

Antageligvis vil enhver som er interessert i dette tema, ønske å studere andre kilder også. Noen av disse er nevnt nedenfor.

Introduksjon

Kyrossylinderen (6. århundre før Kristus) er betegnet som det første konstitusjonelle «Charter», eller frihetsbrev for menneskerettigheter. Det inneholdt en sikring av retten til frihet, religionsfrihet, vern mot rasediskriminering m.m., - forhold som fortsatt ikke er en selvfølge i store deler av verden. 

Fra Kyrossylinderen og frem til våre dager har et dusin tekster, deklarasjoner og kriger vært  nødvendige for å sikre menneskerettighetene til en viss grad. "Magna Carta", menneskerettighetserklæringen fra 1789, har vært en langsiktig landevinning. Mens FN-erklæringen om rettigheter (1948) ser ut til å være høydepunktet i kampene menneskene har kjempet for likhet, rettferdighet etc., er denne erklæringen det viktigste, mest fundamentale referansedokumentet for menneskerettigheter, som er ratifisert av alle FNs medlemsstater.

På den annen side, som nevnt ovenfor, har menneskerettighetene blitt omformet, utviklet og tilpasset menneskenes liv og behov. Dette står i introduksjonen til menneskerettighets-erklæringen: “Tilsidesettelsen av og forakten for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskenes samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tele- og trosfrihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål…» (oversatt til Norsk av wikipedia) 

Ut fra dette, vil det alltid være behov for å være på vakt og være klar til å forandre forholdene i samfunnet vårt for å sikre og bevare menneskerettighetene. 

AKTIVITETER

Før du leser følgende tekst, bes du om å gå inn på «UN human rights channel» på YouTube (https://www.youtube.com/user/UNOHCHR) og se på noen tilfeldig valgte videoer. Videoene er tilgjengelige på FNs seks offisielle språk. Som et alternativ kan du forsøke å finne materiale på ditt eget språk https://www.unric.org.

Forsøk å identifisere 5-10 menneskerettigheter i de aktuelle videoene, som du noter deg.

1.2. Internasjonale organer og erklæringer

Hva er menneskerettigheter?

Det er egentlig litt vanskelig å definere hva menneskerettigheter er, en definisjon er: «… etiske prinsipper som setter spesifikke standarder for menneskelig oppførsel og er vanligvis beskyttet som legitime rettigheter av nasjonal og internasjonal lov.»

Se på denne videoen om vanskene med å definere hva menneskerettigheter er:

Menneskerettigheter fokuserer på mennesker, er forbundet med menneskets eksistens, og fremhever hvor enestående hver enkelt av oss er. I følge Europarådet er de to grunnleggende prinsippene for menneskerettigheter: Prinsippet om verdighet og prinsippet om likhet. Disse er karakterisert ved:

a. De er umistelige. Dette betyr at du kan ikke miste dem. De er knyttet til selve kjensgjerningen av at mennesket eksisterer, de er nedarvet i alle mennesker.

b. De er uatskillelige, gjensidige og sammenhengende. Dette betyr at ulike menneskerettigheter har en indre sammenheng og kan ikke sees isolert fra hverandre. Når vi nyter godt av én rettighet er det avhengig av mange andre rettigheter også. Ingen rettigheter er viktigere enn de andre.

c. De er universelle. Det betyr at de anvendes likt overfor alle mennesker i verden, uten tidsbegrensning.

AKTIVITET:

Det er noen tilfeller hvor vi kan miste våre «umistelige rettigheter» på grunn av egne handlinger. For eksempel mister vi retten til frihet om vi blir tatt for tyveri. Kan du finne eksempler på en eller to andre, lignende tilfeller?   

Den offisielle erklæringen om menneskerettigheter av 10 desember 1948

Erklæringen består av 30 artikler som bekrefter et individs rettigheter (https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter): 

Artikkel 1     Menneskeverd

Artikkel 2     Rettigheter for alle

Artikkel 3     Rett til liv, frihet og sikkerhet

Artikkel 4     Slaveri

Artikkel 5     Tortur

Artikkel 6     Rettssikkerhet

Artikkel 7     Likhet for loven

Artikkel 8     Rettshjelp

Artikkel 9     Vilkårlig fengsling

Artikkel 10   Rettssikkerhet

Artikkel 11   Uskyldig til det motsatte er bevist

Artikkel 12   Privatliv

Artikkel 13   Bevegelsesfrihet

Artikkel 14   Asyl

Artikkel 15   Statsborgerskap

Artikkel 16   Ekteskap og familie

Artikkel 17   Eiendomsrett

Artikkel 18   Religionsfrihet

Artikkel 19   Ytringsfrihet

Artikkel 20   Rett til å organisere seg

Artikkel 21   Politisk deltakelse

Artikkel 22   Sosial og økonomisk trygghet

Artikkel 23   Arbeid

Artikkel 24   Ferie og fritid

Artikkel 25   Levestandard

Artikkel 26   Utdanning

Artikkel 27   Kultur og opphavsrett

Artikkel 28   Sosial og internasjonal orden

Artikkel 29   Plikter

Artikkel 30   Ingen kan fratas rettighetene sine 

Se på en av lenkene nedenfor for å finne mer materiale og aktiviteter:

Norsk: https://www.fn.no/Om-FN

Engelsk: https://www.ohchr.org/EN/Issues/Pages/WhatareHumanRights.aspx

AKTIVITET:

Se på en kort introduksjonsvideo for å få et inntrykk av rettighetenes bredde, form og betydning.

AKTIVITET:

Etter å ha studert Menneskerettighetserklæringen kan du sikkert klare den neste oppgaven. Se på bildet nedenfor av de fire personlighetene som er blitt berømte for å forsvare menneskerettighetene. Hvilke menneskerettigheter kjempet de for?

1.3. Barnas rettigheter

Målet for dette hovedkapitlet om menneskerettighetene, er ikke å fokusere på en spesiell gruppe av befolkningen fordi, som vi har presisert, menneskerettighetene gjelder for alle og for alle fasene i livet. Men vi har besluttet å ta et lite ekstra blikk på barnas rettigheter, fordi vi mener de er spesielt viktige i denne sammenhengen.

Så, hvis du vil ha mer informasjon om dette, se på de følgende videoer: 

1.4. Internasjonale organisasjoner som forsvarer menneskerettighetene

For å forsvare menneskerettighetene rundt i verden er det opprettet tusenvis av organisasjoner som arbeider med dette. Noen ganger er disse statlige, offisielle organer, noen ganger ikke-statlige organisasjoner og noen ganger aktivistgrupper. Disse organisasjonene har som regel spesialisert seg på å forsvare spesifikke rettigheter og på å implementere programmer på et lokalt eller nasjonalt nivå. Vi har valgt å gi et resymé av tre av disse organisasjonen, men du kjenner sikkert flere.

AKTIVITET:

Lag en liste over fem organisasjoner du vet er aktive når det gjelder å forsvare rettigheter. Konsentrer deg om organisasjoner som er aktive på lokalt eller nasjonalt nivå.

De Forente Nasjoner (FN)

FN er en internasjonal organisasjon som ble formelt opprettet i 1945 og som i dag består av 189 selvstendige stater. Hensikten er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, å utvikle fredelige forhold mellom nasjoner, å fremme sosial fremgang, høyere levestandard og å fremme menneskerettighetene. Medlemstatene er bundet av prinsippene i FN-charteret, en internasjonal overenskomst som inneholder rettighetene og forpliktelsene til det internasjonale samfunnet. FNs organer er: Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, FNs økonomiske og sosiale råd, Statsrådet, den Internasjonale Domstolen og Sekretariatet. (Se også www.un.org).

Europarådet

Europarådet (Council of Europe-CoE) er en internasjonal, mellomstatlig organisasjon. Det består av 47 europeiske medlemsstater og hovedkvarteret er plassert i Strasbourg, Frankrike. Europarådet ble grunnlagt i 1949, med følgende formål:

• beskytte menneskerettigheter, demokratisk pluralisme og reglene i lovene,
• formidle informasjon og oppmuntre til utvikling av europeisk kulturell identitet og mangfold,
• finne løsninger på problemer som oppstår i det europeiske samfunnet (diskriminering av minoriteter, fremmedfrykt, intoleranse, miljøvern, kloning av mennesker, AIDS, narkotika, grenseoverskridende kriminalitet etc.) for å bidra til å konsolidere demokratisk stabilitet i Europa ved å støtte politiske, juridiske og konstitusjonelle reformer (se også https://www.coe.int og https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/innsikt/europaradet1/fakta/id578548/ ).

Amnesty Internasjonal

Amnesty Internasjonal ble etablert I 1961 av Peter Benenson som en global, uavhengig og frivillig organisasjon. I dag er det 7 millioner aktivister og støttepersoner som deltar i strukturelle organisasjoner og nasjonale avdelinger, med over 1800 profesjonelle ledere. Alle kjemper sammen for respekten for menneskerettighetene og for å stoppe brudd på menneskerettighetene. Deres oppfatning er at ethvert menneske skal nyte alle menneskerettigheter som er omtalt i verdenserklæringen om menneskerettigheter og andre internasjonale standarder (se https://amnesty.no/ og https://www.amnesty.org).

Sammendrag

I denne delen har du lært om hva menneskerettigheter og deres egenskaper er. Du har også blitt kjent med noen rettigheter som er i fare for å brytes rundt om i verden, og hvilke organisasjoner som kjemper for å forsvare dem. I neste avsnitt vil du bli mer kjent med rettighetene til funksjonshemmede.

AKTIVITET:

Hvorfor bør det være en egen konvensjon om barns eller funksjonshemmedes rettigheter?

2. Menneskerettigheter for mennesker med utviklingshemming

2.1. Juridisk sammenheng. «Subjekter» med rettigheter, ikke «objekter» av velgjørenhet

AKTIVITET:

Vennligst følg linken for å laste ned FN-konvensjonen i lettlest format (forenklet/lett å forstå-versjon). Les den HER og diskuter den med barnet ditt slik at han/hun blir kjent med sine rettigheter. 

AKTIVITET:

Se på denne videoen sammen med en person med utviklingshemning som du hjelper. Spør denne personen hvilke rettigheter hun eller han synes det er vanskelig å benytte seg av. Forsøk sammen å finne ut hvordan personen kan bruke sine menneskerettigheter fult og helt.  

Know your Rights: A Guide for Self-Advocates: 

2.2. Prestasjoner og utfordringer

Se på denne videoen: Nadia Clark, en ung dame med funksjonshemming, som forklarer hvorfor menneskerettigheter for funksjonshemmede er viktig. 

Hva har Nadia oppnådd? Hvilke utfordringer har hun? Sammenlign hennes historie med lignende historier fortalt av personer i ditt land, som har funksjonshemming. 

2.3. Hva kan vi gjøre for å bygge bro over eksisterende gap mellom politikk og praksis?

AKTIVITETER:

• Snakk med folk i nærsamfunnet om FN-konvensjonen.
• Ta noen fotografier som viser eksempler på hva Menneskerettigheter betyr for deg.
• Velg en artikkel fra konvensjonen som er viktig for deg, og lag en video som du legger inn på YouTube. 
• Se på følgende videoer:
  

2.4. Menneskerettigheter i praksis: selvforsvar

Mennesker som har etablert ferdigheter i å forsvare seg selv, har mulighet til å organisere sine tanker og uttrykke seg mer effektivt, for å formulere sine ønsker og å formidle dem til andre. På den måten kan de utøve sine menneskerettigheter. De kan ha valg og de kan ha kontroll over sine liv. Ferdigheter i å forsvare seg selv hjelper mennesker til å oppnå selvstendighet og selvbestemmelse i fullt monn.

En begrepsmessig ramme for personer med funksjonshemming å lære selvforsvar, inneholder fire egenskaper som er nødvendige for å bli effektiv i dette:

• Kjennskap til seg selv
• Kjennskap til sine rettigheter
• Evne til å formidle kunnskap om seg selv og sine rettigheter
• Selvledelse

(A Conceptual Framework for Self-Advocacy David Test et al – University of Carolina at Charlotte 2015)

AKTIVITETER:

Lag en overskrift til denne tegningen:

2.5. Menneskerettigheter i praksis: person-sentrert praksis

"Det er så lett å forandre språket vårt uten å forandre strukturen og kulturen vår" John O'Brien

Hva er person-sentrert planlegging?

Person-sentrert planlegging er et sett med tilnærminger som er laget for å hjelpe en person med utviklingshemming å utforme en plan for livskvalitet og deltagelse i samfunnet. De ble i utgangspunktet laget som et tilsvar til vanlige modeller som vektla personens mangler og negative oppførsel, en merkelapp på personen som i utgangspunktet skapte et «umyndiggjørende» syn på vedkommende. Menneskerettighetene er kjernen i person-sentrert planlegging, som tar sikte på å gi mennesker med utviklingshemming mulighet til aktiv deltakelse i beslutninger og til å ha kontroll over støtten de trenger for å ha et godt liv og bidra på en verdifull måte. Person-sentrert planlegging finner ut og handler i forhold til hva som er viktig for personen. Det er en prosess med kontinuerlig lytting og læring for hva som er viktig for vedkommende nå og i fremtiden, og som handler i forhold til dette i samarbeid med familien og vennene deres. Dette er en endring fra omsorgsmodellen og den medisinske modellen, hvor en person får den hjelpen som er fastsatt av fagfolk, til en modell der personen er plassert i sentrum av beslutninger tjenestene gjør.

Person-sentrert planlegging er forankret i personens naturlige omgivelser, samfunn og personlige nettverk. På denne måten tilbys en «plattform» for personen og forbundsfeller til å identifisere og uttrykke hans/hennes ønsker og forpliktelser, uten å ta hensyn til hva samfunnet kan eller vil yte av tjenester.

Prinsippene bak person-sentrert praksis.

Prinsippene bak person-sentrert praksis er at man skal lytte, dele makt, reagere med handling og at det er i overensstemmelse med borgerrettighetene. Thompson et.al. (2008) antyder at disse prinsippene er skrevet med et underforstått hierarki, og at hvert prinsipp støtter opp under og er innbyrdes forbundet. Det er for eksempel ikke mulig å dele profesjonell makt på en effektiv måte uten først å lytte til hva som er viktig for personen. Disse fire prinsippene er:

Person-sentrert planleggingsverktøy (M.A.P.S og P.A.T.H.)

Person-sentrerte planleggingsverktøy støtter opp om person-sentrert tenking og ferdigheter. De kan bli brukt i ulike situasjoner og være en hjelp i planlegging, organisering, forståelse og til å bli koblet til andre. To vanlig brukte verktøy i utviklingen av person-sentrert planlegging er M.A.P.S (Map Action Planning System) og P.A.T.H (Planning alternative Tomorrows with Hope). I begge disse metodene brukes en grafisk prosess i møtet hvor hovedpersonen har invitert mennesker som han/hun har valgt ut. Det er viktig at personen og støttepersonene får hjelp og er godt forberedt til møtet. 

M.A.P.S ble utviklet av John O´Brien, Marsha Forest, Jack Pearpoint, Judith Snow og David Hasbury på midten av 1980-tallet. Det stiller en rekke spørsmål som personene kan bruke for å utvikle en handlingsplan. M.A.P.S  består av trinn hvor en gruppe inviterte mennesker tegner et positivt bilde av en person. 

Et grafisk eksempel på M.A.P.S:

 

P.A.T.H. ble utviklet av John O`Brien, Marsha Forest og Jack Pearpoint i begynnelsen av 90-årene. Den er, som M.A.P.S. en grafisk planleggingsmodell som skal hjelpe mennesker å finne retning og bygge opp sin styrke. 

Et grafisk eksempel P.A.T.H.

AKTIVITET:

Se på følgende video og reflekter over hvilken støtte du ønsker for ditt barn.

2.6. Fra tjenestemottakere til aktive samfunnsborgere

Medborgerskap kan være et nyttig, aktuelt og inkluderende rammeverk for å fremme menneskerettighetene til mennesker med utviklingshemning og være en kilde til inspirasjon til å handle.

I følge Simon Duffy, en sosial innovatør og pioner når det gjaldt avinstitusjonalisering i England, har medborgerskap følgende tre innbyrdes, beslektede dimensjoner:

• Friheter – uavhengighet, mulighet til å uttrykke sine meninger og til å skape sitt eget liv.
• Rettigheter – med rett til støtte og beskyttelse, være fri fra overgrep og diskriminering.
• Plikter – ansvarlighet, bidra til familien, nærsamfunnet og landet.

Medborgerskap er umulig uten disse tre dimensjonene. Hver av dem bygger opp under den andre.

Med utgangspunkt i forutsetningen om delt medborgerskap, kan vi forsøke å bygge et samfunn som gjør virkeliggjør medborgerskap for alle. Med dette som utgangspunkt, kan vi jobbe for å bygge et samfunn som er i stand til oppnå og balansere tre ulike, men innbyrdes relaterte resultater:

1. Likhet – alle medborgere har likeverd, ikke fordi de er like, men fordi de har samme status og samme verdighet innen samfunnet.
2. Ulikhet – medborgere er ulike, de har ulike behov og kvaliteter, og det er ut fra en respekt for denne kombinasjonen, at samfunnet bygges. 
3. Rettferdighet – medborgerskap aktiveres gjennom et felles samfunnsengasjement der alle behandler hverandre som likeverdige og hvor lover og institusjoner er fundert på denne likeverdigheten. 

Simon Duffy mener at for å være en medborger må man leve et fullverdig liv, bidra til samfunnet og være knyttet til andre mennesker der. Senteret for velferdsreformen, som er et medborger "think tank", har identifisert syv nøkler til medborgerskap:

1. Hensikt – medborgere skal kunne ha et formål med livet sitt, utvikle egne, spesielle evner og sette egne mål.
2. Frihet – medborgere skal være frie, kunne gjøre sine egne valg og skape det livet de mener er best for dem.
3. Penger – medborgerne skal ha et sikkert innkomme slik at de ikke er urimelig avhengig av andre mennesker, men kan konsentrere seg om egne mål.
4. Hjem – medborgere er en del av lokalsamfunnet, de har et sikkert og privat hjem som de kan holder orden i og bruke til å bygge livet sitt.
5. Hjelp – medborgere trenger andre mennesker, de er ikke isolerte, de kan i stedet gi andre mennesker sjansen til å hjelpe og ha mulighet til å dele egne verdier med.
6. Liv – medborgerne tar del i samfunnslivet, de utgjør en forskjell i samfunnet sitt, og de bidrar på en måte som er betydningsfull for dem selv og andre.
7. Kjærlighet – medborgere er del av familien, de knytter vennskap, forelsker seg og får egne familier.  

Denne medborgerskapsmodellen har et innhold som viser hvordan mennesker, med eller uten funksjonshemming, kan komme sammen i samfunnet og gi hverandre respektfylte og langvarige forhold.

For videre lesning av andre kilder om medborgerskap, kan dere gå til Citizen Network, et internasjonalt cooperative som samler mennesker fra hele verden til å støtte hverandre å skape en verden hvor alle betyr noe. 

AKTIVITETER:

Har du noen gang følt deg fanget i «servicelandet»?

«Livet er et dristig eventyr eller ingenting i det hele tatt». Syntes du dette sitatet passer på ditt funksjonshemmede barn?

Oppsummering

I denne delen av modulen har du lært noe om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelse, faren for utestenging dersom en persons rettigheter blir underkjent, betydningen av at mennesker med utviklingshemming deltar i beslutningstaking og livsplanlegging.

I neste avsnitt vil vi fokusere på en av menneskerettighetene. Å velge en rettighet viktigere enn andre, er ofte farlig, men det er kjente grunner for at nettopp denne rettigheten er viktig i ethvert samfunn. I denne modulen, med fokus på voksenlivet til personer med utviklingshemming, har vi valgt å rette fokus på retten til sysselsetting i neste kapittel. Retten til sysselsetting spiller en viktig rolle i selvrealisering, selvutvikling, samt sosial inkludering.

Vårt fokus vil være på to nivåer: For det første om betydningen av sysselsetting for alle mennesker, og etter dette spesielt for funksjonshemmede. 

AKTIVITET:

3. Arbeid

Hensikt

Hensikten med dette hovedkapittelet er å fremheve verdien av at arbeid er en menneskerettighet og hvor betydningsfullt det er for å realisere seg selv. 

Vi vil fokusere på det teoretiske i denne sammenheng og på verdien av arbeid.

Forventede resultater

Når du har fullført dette kapitlet, vil du vite hvorfor jobb er en viktig del av et menneskes liv, du vil kjenne til ulike typer jobber og du vil forstå hvorfor det regnes som en av de viktigste menneskerettighetene.

La oss begynne med denne inspirerende videoen!

3.1. Arbeid, en teoretisk tilnærming

Arbeid er et forhold mellom to parter, vanligvis basert på en kontrakt hvor arbeid blir betalt. En av partene, som kan være et selskap som skal tjene penger, eller en non-profitt organisasjon, kooperativ eller annen enhet som er arbeidsgiver og den andre ansatt. 

Ansatte arbeider for en lønn, som kan komme i form av timebetaling, deltidsbetaling eller en årslønn. Avhengig av hva slags arbeid den ansatte gjør eller hvilken sektor hun eller han arbeider i. Ansatte i noen type jobber eller områder kan motta driks, gaver, bonus eller mulighet for å få kjøpe aksjer. I noen type jobber kan den ansatte får fordeler i tillegg til lønnen. Fordeler kan være helseforsikring, bosted, uføre forsikring etc. Ansettelser er oftest styrt av et lovverk, reguleringer eller juridiske kontrakter.

Hvorfor er arbeid viktig?

Ved siden av den åpenbare økonomiske relevansen, er arbeid sentralt også i sammenhenger, nemlig som en sosialiserende mekanisme, som en kilde til sosial utveksling, og som en del av vår sosiale identitet. Arbeid kan på den måten ses på som søylen for sosial organisering, men også, i stor grad, som en viktig søyle for all grunnleggende organisering av individer. Det er nettopp på grunn av dette, at arbeid er blitt et fundamentalt trekk i mange dimensjoner av sosial inkludering, slik som helse, boliger, og mellommenneskelige nettverk. La oss oppsummere betydningen av arbeid både på individnivå og sosialt nivå.

For individer er arbeid en viktig faktor for:

• personlig og sosial identitet,
• familie og sosiale bånd,
• måter å tjene penger på,
• tilgang til mange vesentlige og ikke-vesentlige goder, tjenester og aktiviteter,
• daglige rutiner,
• fysisk og mentalt velvære,
• selvtillit, selvfølelse og en følelse av egenverd fremskaffet av følelsen av å ha bidratt til samfunnet og fellesskapet. 

For samfunnet er arbeid en viktig faktor for:

• å fremme samfunnets sammenheng og trygghet
• øke medborgerlig deltagelse
• fremme sosial og økonomisk utvikling
• organisere det sosiale livet

Det er derfor bredt akseptert at arbeid spiller en positiv rolle som en kilde til velvære og sosial integrering.

AKTIVITET:

Arbeid er sett på som en av de viktigste rollene i voksenlivet. Finn den relevante delen i modulen “Overgangen til voksenlivet” (kapittel 3.2) og les om planleggingen av voksenlivet.

3.2. Retten til arbeid. Internasjonale organisasjoner og politikk

Artikkel 23. Retten til arbeid 

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har, uten diskriminering, rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider, har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial 
4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Viktige begreper i artikkelen

Godtgjørelse: dreier seg om betaling eller annen kompensasjon som man får i bytte for tjenester som er utført. Enkelt sagt betyr det at den ansatte skal belønnes for sitt arbeid.

Fagforening: er en organisasjon av arbeidere som har slått seg sammen for å nå felles mål; slik som å forsvare sitt næringsgrunnlag, forbedre standarden for sikkerhet, oppnå bedre lønninger, fordeler (slik som ferier, helsehjelp, pensjonering) og arbeidsforhold.

Diskriminering i arbeidslivet: er en form for diskriminering basert på rase, kjønn, religion, nasjonal opprinnelse, fysisk eller psykisk funksjonshemming, alder, seksuell legning og kjønnsidentitet fra sine arbeidsgivere.

Analyse av artikkelen

Menneskers rett til arbeid, betrakter arbeid som noe alle og enhver av oss har rett til. Retten til arbeid betyr, først og fremst, retten til å delta i produksjons- og tjenesteaktiviteter i samfunnslivet, og retten til å få del i fordelene som er resultatet av disse felles aktivitetene, i en utstrekning som garanterer en god levestandard. Retten til arbeid sikrer på denne måten at ingen er utelukket fra den økonomiske sfære. 

Typen arbeid et menneske gjør avhenger av tilgangen til ressurser, utdannelse og opplæring. Man kan arbeide som ansatt, eller som selvstendig næringsdrivende. En vesentlig faktor ved arbeid er at det gjør et mennesket i stand til å tjene til livets opphold.

Retten til arbeid betyr at arbeid og tilgang til ressurser er fordelt på en slik måte at alle som vil arbeide, får anledning til det. Retten til å tjene til livets opphold, som nevnt ovenfor, innebærer, som et minimum, at utkommet fra disse økonomiske aktivitetene skal være stort nok til å sikre en fullgod levestandard.

Retten til arbeid er ikke oppfylt om en deltar i en hvilken som helst økonomisk aktivitet. I realiteten betyr det «retten for enhver til å ha mulighet til å tjene penger på et arbeid han selv velger eller aksepterer».  Det er et viktig element av valg og frihet i den økonomiske aktiviteten det er å tjene til livets opphold. Retten til arbeid betyr ikke bare at arbeid blir fordelt på en måte som gjør at alle kan delta, men retten til selv å velge hvordan en vil livnære seg, er også en menneskerettighetsgaranti.

Gunstige forhold

Arbeidsgivere er forpliktet til å sikre rettferdige lønninger, lik lønn for likt arbeid, og lik godtgjørelse for arbeid av samme verdi. Arbeidere bør være garantert en minimumslønn som sikrer en anstendig levestandard for dem selv og deres familier. Arbeidsforholdene må være sikre, sunne, og ikke nedverdigende. Arbeidstakere må få rimelige arbeidstider, nok hvile og pauser, så vel som betalte ferier med jevne mellomrom.

3.3. Retten til arbeid

De tre hovedpilarene i retten til arbeid:

Tilgjengelighet: staten må sørge for at det finnes skreddersydde tjenester for å hjelpe folk å finne arbeidsmuligheter og muligheter for ansettelse.

Tilgang: tilgang til arbeid involverer tre nøkkelelementer: ikke-diskriminering, fysisk tilgjengelighet og tilgang til informasjon. Diskriminering når det gjelder tilgang til og fortsettelse av jobb er forbudt. Stater må sikre at tilgjengeligheten er god slik at arbeidsplasser er fysisk tilgjengelige, spesielt med tanke på mennesker med fysisk funksjonshemming. Alle har rett til å søke, gi og få informasjon om jobbmuligheter.

Aksept og kvalitet: Retten til arbeid innebærer noen innbyrdes relaterte komponenter, inkludert retten til å velge og å akseptere arbeid helt fritt, rimelige og gode arbeidsforhold, sikre arbeidsforhold og retten til å danne fagforeninger.

Sammendrag

I denne delen har vi fokusert på verdien av å ha et arbeid, den teoretiske tilnærmingen til arbeid og variasjonen i typer arbeid. 

I den neste delen vil vi fokusere på arbeid som en viktig menneskerettighet for personer med en funksjonshemning.   

AKTIVITET:

Tenk på fem ting som en person har igjen for å arbeide.

4. Arbeid for mennesker med utviklingshemming

Hensikt

Hensikten med dette hovdkapittelet er å høyne bevisstheten om hvor viktig menneskerett arbeid er  for personer med utviklingshemming. I dette hovdkapitlet vil du kunne lære om:

• Arbed som en grunnleggende rettighet for mennesker med utviklingshemming.
• Barrierer for mennesker med utviklingshemming til å skaffe seg arbeid.  
• Arbeidspolitikk overfor mennesker med utviklingshemming.
• Arbeidsmuligheter for mennesker med utviklingshemming:

• Vernet arbeid.
• Arbeid med bistand.
• Selvstendig næringsdrivende - sosiale bedrifter

Her er en video som gir “stoff til ettertanke”

4.1. Arbeid som en grunnleggende rettighet for mennesker med utviklingshemming

Retten til arbeid er en grunnleggende rettighet. Som nevnt i det foregående kapittelet, sier Menneskerettighetserklæringen at alle har rett til arbeid, til å velge hva de vil arbeide med, ha gode, rettferdige arbeidsforhold og beskyttelse mot arbeidsløshet. (Artikkel 23, paragraf 1). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår også fast, i artikkel 27, at «… mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene til livets opphold ved et arbeid som man selv fritt velger eller påtar seg i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne». Dette inkluderer et forbud mot diskriminering, beskyttelse av rettigheter, tilgang til utdannelse, arbeid både i offentlig og privat sektor, muligheter for å skape sin egen arbeidsplass og støtte til å opprettholde arbeid på de samme betingelser som andre.

4.2. Barrierer for mennesker med utviklingshemming til å skaffe seg arbeid.

Det å ha en jobb gir mange fordeler inkludert økonomisk uavhengighet, sosiale nettverk 

og en følelse av egenverdi. På tross av et juridisk rammeverk som sikrer retten til arbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse, er menneskene dette gjelder ofte underkjent sin rett til arbeid, eller at de begrenses til jobber som ikke fyller hverken deres behov eller ønsker. Nyere oversikter viser at arbeidsløsheten blant mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser i EU, er mer enn dobbelt så høy som i resten av befolkningen (Se https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Disability_statistics_-_labour_market_access.) Spesielt for mennesker med utviklingshemming er situasjonen enda verre, selv om det er tegn til forbedring (se http://www.communitycare.co.uk/2007/05/30/employment-barriers-for-people-with-learning-disabilities/.) Ta også en titt på Norske forhold på nettsidene til NAKU og BUFdir.

Fremdriften av omfattende, inkluderende ansettelser møter mange barrierer, som for eksempel:  

• negative holdninger hos arbeidsgiverne,
• manglende ferdigheter hos mennesker med utviklingshemming,
• manglende informasjon om jobbmuligheter,
• mangelen på tilstrekkelige tilpasninger på arbeidsplassen,
• utilstrekkelige insitament og programmer som fremmer inkluderende arbeid     

4.3. Arbeidspolitikk overfor mennesker med utviklingshemming

Europeisk handikappstrategi (European Disability Strategy 2010-20), som ble vedtatt i 2010, refererer direkte til «arbeid» og har som mål de neste årene å signifikant høyne antallet personer med funksjonsnedsettelse som arbeider på det åpne arbeidsmarkedet i EU. En rekke tiltak for å fremme arbeidspolitikken er gjort i de senere årene. Dette inkluderer å ha kvoter med forpliktelser, lavere skatter, subsidier, preferanser i offentlige anskaffelser, rett til et intervju, hjelp til å tilpasse arbeidsplassen, insentiver til arbeidsgivere, rett til å jobbe fleksibelt, finne passende jobber, personlig assistent på jobben, hjelp til å lage sin egen jobb etc.

Ansettelser og kvoteforpliktelser

Når man snakker om kvoter, betyr det at staten etablerer et minimum av jobber som sikrer at arbeidsgivere ansetter mennesker med en funksjonshemning.

De fleste europeiske land praktiserer en eller annen form for ansettelseskvote som forpliktelse overfor mennesker med utviklingshemming. Landene som gjør dette er: Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Litauen, Luxemburg, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia og Spania. Følgende land har ikke en slik ordning: Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Nederland, Norge, Sverige og England (UK). Gundersen (2008) beskriver tre grunnmodeller for bruk av kvoter for å sikre ansettelse av mennesker med funksjonsnedsettelse i Europa:

• Lovgivende anbefalinger.
• Lovgivende forpliktelser, uten effektive sanksjoner.     
• Lovgivende forpliktelser støttet av sanksjoner (avgiftssystem).

Innenfor dette rammeverket er det ingen garanti for at kvotesystemet fungerer som forutsatt, og det er nasjonale forskjeller på hvordan de definerer hvilke funksjonsnedsettelser som gir rett til kvoteplasser. Det avhenger av hvordan man iverksetter og håndhever systemet. Selv i den offentlige sektor har det vært vanskelig å implementere denne ordningen. Størrelsen på firmaer som er pålagt å ha kvoteplasser, og hvor mange som skal ansettes, varierer også fra land til land.  

4.4. Arbeidsmuligheter for mennesker med utviklingshemming

Det er forholdsvis liten informasjon om hvilke typer jobber og i hvilke sektorer utviklingshemmede er ansatt. Det vi vet er at mennesker med utviklingshemming er ansatt i et bredt spekter av arbeidsplasser og innehar mange forskjellige stillinger, med et stort antall arbeidstakere i arbeid som krever lav kvalifisering. Hvilke jobber mennesker med utviklingshemming har mulighet til, avhenger av kultur, økonomi og arbeidspolitikk. Derfor varierer det fra land til land, det er for eksempel forskjeller mellom primærsektoren og servise-sektoren. De vanligste arbeidstilbudene for mennesker med utviklingshemming er følgende:

B.   Sysselsetting på det åpne arbeidsmarkedet ved bruk av ulike støtteordninger: arbeid med støtte er en strategi for å gi mennesker med funksjonshemming, og andre grupper som har det vanskelig, tilgang til betalt arbeid på det åpne markedet.

Arbeid med bistand er basert på følgende seks prinsipper:

1) Berettigelsen til personen er basert på personens valg, derfor er ingen hindret i å delta.

2) Arbeid med bistand er innlemmet i andre støtteordninger og de som har spesialisert seg på ansettelser, legger planer og setter opp mål sammen med støtteteamet.

3) Målet er konkurranseutsatt arbeid med fokus på lokale fulltids- eller deltidsjobber med minst minimumslønn og at de er åpne for alle.

4) Jobbsøking begynner så å si med en gang etter at personen viser interesse for å jobbe, og det er ingen forutsetninger som kreves for å sette i gang denne prosessen. 

5) System for oppfølging som fungerer godt og individuelle hjelpetiltak, fortsetter til personen ikke lenger ønsker hjelp.

6) Personens preferanser er vesentlige, muligheter og valg om arbeid baseres på personens krav og ferdigheter.

Eksempel på arbeid med bistand:

4.5. Supported Employment (SE) – verktøykasse

Arbeid med bistand som «verktøy», definerer forskjellen mellom denne metodikken og andre former for støtte ril arbeid som brukes rundt omkring i Europa. Dette er et utgangspunkt for European Union of Supported Employment  (EUSE) i forhold til verdier, standarder og prosesser knyttet til arbeid med bistand. Se hele den norske oversettelsen av verktøykassen HER.

SE (Supported Employment) er i tråd med konseptene: empowerment, sosial inkludering, verdighet og respekt for enkeltmennesket. Gjennom arbeidet i EUSE har medlemslandene tilsluttet seg følgende verdier og prinsipper som utgjør etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene skal følges på alle trinn i SE-prosessen. 

Arbeid med bistand er fullt ut i overensstemmelse med begrepet empowerment (bemyndigelse), sosial inkludering, verdighet og respekten for individualitet. Innen Europa er det enighet om ulike verdier og prinsipper som skal følge alle stadier og aktiviteter i arbeid med bistand, i tillegg til at personene har alle rettigheter som medborgere:

• Individrettet tilnærming – Hvert enkelt menneske er unikt, med egne interesser, preferanser, forutsetninger og bakgrunn.
• Verdighet – SE skal utføres på en måte som sikrer verdighet og er styrkende.
• Selv-bestemmelse – Gjennom SE-prosessen skal hver enkelt arbeidssøker kunne uttrykke sine ønsker og preferanser for arbeid, og samtidig utvikle sine jobbmuligheter og framtidsplaner. Prosessen skal bygge på både personlige og kontekstuelle forhold. Å bestemme over sitt eget liv og egen jobbsituasjon er grunnleggende i SE. 
• Informerte valg – SE bistår arbeidssøkere til å velge riktig jobb ut fra sine forutsetninger og arbeidsplassens krav. Gjennom tydelig veiledning og tilpasset informasjon skal hver enkelt arbeidssøker kunne forstå konsekvensene av egne valg. 
• Brukermedvirkning – SE skal bidra til at arbeidssøkeren tar sine egne beslutninger vedrørende arbeid og samfunnsdeltakelse. Hver enkelt er involvert i sin egen prosess mot ordinært arbeid, og planleggingen, utviklingen og evalueringen av denne. 
• Konfidensialitet – Alle personlige opplysninger om arbeidssøkere skal behandles konfidensielt og i tråd med prinsippene for taushetsplikt og dokumentbehandling. Arbeidssøkeren skal ha full tilgang til informasjon som er lagret om sin person. Videreformidling av informasjon til samarbeidspartnere i SE-prosessen skal kun gjøres etter avtale med den enkelte arbeidssøker.
• Fleksibilitet – SE-prosessen skal tilpasses hver enkelt arbeidssøker. SE-prosessen skal være fleksibel og tilpasses hver enkelt arbeidssøkers behov for bistand.
• Tilgjengelighet – SE skal være tilgjengelig for alle, og lokalene der SE befinner seg, skal være universelt utformet.

Disse verdiene og prinsippene danner grunnlaget for femtrinnsprosessen i SE. Prosessen er blitt anerkjent i Europa som en modell for god praksis. Det anbefales at man bruker femtrinnsprosessen som rammeverk for utøvelse av SE (European Union of Supported Employment – Information Booklet and Quality Standards (2005)) Les mer om femtrinnsmodellen HER. Videre er det viktig at det er:

• Engasjement - Støttet opp av kjerneverdiene i tilgjengelighet, for å sikre at informerte valg blir foretatt.
• Yrkesprofilering - Sikre bemyndigelse til personen gjennom hele prosessen.
• Finne jobb – Selvbestemmelse og informerte valg er nøkkelverdiene i SE.
• Arbeidsgiverengasjement – Tilgjengelighet, fleksibilitet og konfidensialitet er nøkkelverdier som skal ivaretas gjennom hele denne prosessen.

På/av-jobbstøtte – Fleksibilitet, konfidensialitet og respekt er nøkkelkomponentene til vellykket måling av SE. Evaluering av SE refererer til situasjoner der personen er i betalt arbeid under veiledning av en SE-arbeidstrener/job-coach.

4.6. Self-employment - Social Enterprises

På grunn av et arbeidsmarked som ofte er lite imøtekommende overfor mennesker med funksjonshemming, har selvstendig næringsvirksomhet vært et alternativ. Det er faktisk den eneste muligheten for mange funksjonshemmede til å få et arbeid. Rundt 80 prosent av alle mennesker med funksjonshemming bor i utviklingsland hvor uregulert økonomi er utbredt, og hvor størstedelen av mulighetene til å tjene penger skapes ved private tiltak eller lignende. Med dette for øye har FN gjennom Menneskerettighetskonvensjon oppfordret statene som har underskrevet den, om å fremme muligheter til selvstendig næringsvirksomhet, entreprenørskap, utvikling av kooperativer og å starte sitt eget firma.

Programmer for oppstart av bedrifter, med vektlegging av funksjonshemmede eller generelle programmer som prioriterer funksjonshemmede, synes å være blant de vanligste valgene for å fremme selvstendig næringsvirksomhet. Mens noen land gir økonomisk støtte spesifikt rettet mot mennesker med funksjonshemming som ønsker å starte som selvstendig næringsdrivende, har andre tilrettelagt lover som gir preferanse til prosjekter som startes av mennesker med funksjonshemming. Mange land oppfordrer mennesker med funksjonshemming til å danne foreninger eller andre sosiale tiltak.

På tross av at det finnes mange ulike program for å fremme selvstendig næringsvirksomhet, viser det seg i praksis at mennesker med funksjonshemming ofte befinner seg i en situasjon hvor de blir nektet støtte til å starte en virksomhet på grunn av vanskeligheter med å få lån, kredittgaranti eller lignende finansiell støtte. Tilgangen til finansiell støtte til å starte selvstendig næringsvirksomhet skulle omfatte mennesker med funksjonshemming og ikke diskriminere dem på noen som helst måte. 

Sosiale tiltak organiseres som profitt foretak eller non(ikke)-profitt foretak og de kan ha både forretningsmessige og sosiale mål. Som resultat, vil deres sosiale mål ofte være en del av målsetningen, noe som skiller dem fra andre organisasjoner og sammenslutninger. Hovedhensikten med et sosialt tiltak er å fremme, oppmuntre og føre til sosial forandring.

På tross av deres mangfoldighet opererer sosiale tiltak stort sett innenfor disse fire områdene:

• Arbeidsintegrasjon – trening og integrasjon av funksjonshemmede og arbeidsløse.
• Personlige sosiale tjenester – helse, omsorg, medisinsk pleie, opplæring, utdanning, helsetjenester, barnevernstjenester, eldre-tjenester eller sosialhjelp til vanskeligstilte.
• Lokal utvikling av ugunstige områder/miljøer - sosiale bedrifter i fjerntliggende landområder, nabolagsutvikling/rehabiliteringsordninger i byområder, utviklingshjelp og utviklingssamarbeid med U-land
• Annet - inkludert gjenvinning, miljøvern, sport, kunst, kultur eller historisk bevaring, vitenskap, forskning og innovasjon og forbrukervern.

(Mange av disse tiltakene er kanskje mer aktuelle i andre deler av Europa, enn de Nordiska landene hvor vi fortsatt har stor grad av en velferdsstat som fungerer)

Ta en titt på videoer nedenfor som omhandler arbeid for mennesker med funksjonshemming i Norge og ellers i Europa

1. NAKU:

2. 

3. 

AKTIVITET:

Diskuter muligheten til arbeid og hvilket arbeid som ville passet ditt barn best.

Oppsummering:

I denne siste delen av modulen om Menneskerettigheter, har vi fokusert på retten mennesker med utviklingshemming har til sysselsetting. Vi har analysert ulike typer sysselsetting og sett på mulige barrierer og hvordan virkeligheten er.

Vi håper at du ved å gjennomføre denne modulen, nå er i stand til å se viktigheten av å beskytte rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Hovedsakelig deres rett til aktiv deltakelse i beslutningstaking, sosial inkludering og å kunne oppfylle voksenrollen det er å være i arbeid.

Vi anbefaler at du fortsetter å jobbe deg gjennom vår e-læringsplattform for på den måten bli kjent med flere  menneskerettigheter for funksjonshemmede.

Takk for din deltagelse så langt!

5. Referanser