Skriv ut bokSkriv ut bok

Kommunikasjon

Nettsted: ELPIDA Course
Kurs: ELPIDA Course - Norsk
Bok: Kommunikasjon
Skrevet ut av: Guest user
Dato: Saturday, 23 November 2024, 18:37

Innholdsfortegnelse

1. Kommunikasjon vs. informasjon

Før du starter, noen spørsmål å reflektere over: 

1.    Føler du deg trygg når du snakker med fagfolk som er involvert i problemer  som angår ditt barn/slektning/bruker?

2.    Har det hendt at du ikke har kunnet hjelpe barnet ditt, fordi du følte at du ikke kunne snakke med andre foreldre eller fagfolk?

3.    Har du noen gang følt at du har vært utelukket fra foreldregrupper fordi du har et barn med utviklingshemning?


Denne modulen vil gjøre deg mer oppmerksom på hvor mange forskjellige kanaler som kan øke kommunikasjonen og interaksjonen i den «utvalgte familien». Modulen kan kanskje hjelpe deg med å finne ut hvilken kanal(er) som er nyttige for å nå dine spesifikke mål, når du snakker med lærere og andre fagfolk. Den vil også kunne hjelpe deg å forstå at omgangen med den "utvalgte familien" kan være flytende og berikende når man benytter flere kanaler. Det vil også gjøre deg bedre i stand til å hjelpe barnet ditt å bli oppmerksom på at det er forventet at det skal være en kommunikasjon mellom hans/hennes foreldre og institusjonen, samt hjelpe barnet ditt til å forstå hvorfor dette er nødvendig. Du vil også kunne hjelpe barnet ditt med å identifisere ulike kommunikasjonskanaler som anbefales for å støtte kommunikasjonen mellom skolen og familien.



1.1. Hva vet jeg om ulike kommunikasjonskanaler?

AKTIVITET

 		 30 minutter
     

Skal jeg være alene om aktiviteten?

Hvis du er i en familie med to foreldre, så prøv å være sammen om aktiviteten, og ta gjerne med barnet også.

.

Når jeg er ferdig med aktiviteten…

Vil jeg kunne:

  • Være oppmerksom på mangfoldet av kanaler som finnes, som kan forbedre kommunikasjonen og interaksjonen mellom skolen og institusjonsfamilier.
  •   Identifiser hvilke kanaler som kan være svært nyttige for best å nå spesifikke mål når man kommuniserer med lærerne.
  •  Bli klar over at kommunikasjon kan gli lett og være berikende når du bruker et mangfold av kanaler.
  • Gjør barnet mitt oppmerksom på at kommunikasjon mellom hans/hennes foreldre og skolen er forventet, og hvorfor de alltid skal være involvert.
  • Hjelp barnet mitt til å finne ut av mangfoldet i tilgjengelige kanaler som kan brukes til å støtte kommunikasjonen med skole/institusjonsfamilie 

Før jeg starter, hva skal jeg benytte for å utføre denne aktiviteten?

Ikke noe spesielt.

Hva skal jeg gjøre?

I dette Word-dokumentet finner du noen utsagn med opplysninger om kommunikasjonskanaler mellom skoler og familier.

 For hvert utsagn skal du markere med enten Ja eller Nei, alt etter din erfaring eller kjennskap til hver kanal som benyttes ved barnets skole

 Diskuter videre fordelene med kommunikasjon mellom foreldre og skole med barnet ditt og understrek den aktive rollen barnet ditt kan ha i dialogen.

 
    

Hva er det neste man skal gjøre

Vi hjelper hverandre hvis vi formidler noen viktige ideer til forumet.

. Hva har du lært? Var det nyttig?

. Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i relasjon til dette?

. Vil du anvende det du har lært i din daglige rutine?

. …?

1.2. Mine kanaler for å kommunisere med barnets lærer/ pedagog?


Aktivitet

 30 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Du kan dele aktiviteten med din partner, hvis du er en familie med to foreldre. Du kan også reflektere over aktiviteten med barnet, skifte roller og veksle mellom ulike kommunikasjonssituasjoner.

   

Når du er ferdig med aktiviteten…

Vil jeg kunne

  • Identifisere spesifikke emner, som jeg har diskutert med barnets lærer(e) eller den /de profesjonelle, som arbeider med ham / henne.
  • Ha kjennskap til den kommunikasjons-stil, som jeg normalt viser, når jeg snakker om de spesifikke emner med barnets lærer(e) eller den/de profesjonelle, der arbeider med ham / henne.
  • Identifisere noen indikatorer på mitt verbale språk og kroppsspråk, som er forbundet med en slik kommunikasjons-stil, samt noen av mine følelser.
  • Tenke på noen positive endringer, som jeg kunne introdusere i min kommunikasjons-stil overfor læreren/lærerne eller den/de profesjonelle, som arbeide med ham / henne.
      

Før jeg starter, hva skal jeg benytte for å arbeide med denne aktiviteten?

     

Ark og blyant. Du skal kanskje tilføye noen bilder og følelses-ikoner.


Hva skal jeg gjøre?

Med egenskapene ved de kommunikasjons-stilene/formen som er beskrevet i aktivitet 1, tenk på:

    1.Tenk på et bestemt emne, du vil diskutere med barnets lærer eller den profesjonelle, som arbeider med ham / henne. Hvis dit barn har mere end én lærer / pedagog, skal du tenke på én av dem.

    2.Prøv å huske på den kommunikasjonsformen som du og læreren / pedagogen pleier å kommunisere med til hverandre, når dere snakket sammen om det aktuelle emne.

    3. Prøv å tegen et bilde av både din og den andres (lærer/ pedagog) ansikt og kropp  mens dere kommuniserte med hverandre om det aktuelle emne. Du kan evt. sette inn følelses-ikoner!

    4.Skriv til sist ned hva du følte, når du kommuniserte med barnets lærer / pedagog om det aktuelle emnet.

    5. Foreslå eventuelle mulige positive endringer, som du kan introdusere i egen kommunikasjonsform for å forbedre ditt forhold til læreren / pedagogen.



I linken finner du eksempel på en mal.(Norsk tekst)/ an example of a writing template.

   

Hva skal man gjøre deretter?

Vi hjelper hverandre, om vi deler noe viktige ideer til forumet.

• Hva har du lært? Var det nyttig?

• Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i relasjon til dette?

• Vil du anvende dette i din daglige rutine?

  •    …?


1.3. Hva vet jeg om kommunikasjonsformer?


Skal jeg foreta aktiviteten  alene?
AKTIVITET
 30 minutter
 

Prøv å foreta aktiviteten sammen med barnet ditt.

Når du er ferdig med aktiviteten…

Vil du kunne:

  •  Gjenkjenne de trekk som er forbundet med de ulike kommunikasjonsformene.
  • .Hjelpe barnet ditt så hun/han også vil kunne gjenkjenne disse trekkene.
  • Identifisere spesifikke ord om følelser, holdninger og atferd i forbindelse med kommunikasjonsformer.
  • Være oppmerksomme på de følelsesmessige effekter, som en bestemt kommunikasjonsstil kan ha på andre mennesker.
  • Veilede barnet ditt så hun/han kan benytte selvsikre kommunikasjonsformer.

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?     

Ikke noe spesielt. 


Hva skal jeg gjøre?

Du skal finne fire utsagn som beskriver fire hovedkommunikasjonsstiler: Passiv, Påståelig, Passiv Aggressiv og Aggressiv. Du skal også lage en liste som er forbundet med disse fire stilartene.

 1. Sammen med barnet ditt skal du klassifisere disse ordene i fire grupper ut fra den stilarten du tror de tilhører. Du kan eventuelt matche et ord til mer enn en kommunikasjonsform der det er mulig.

2. Tenk på den formen du og læreren til barnet ditt benytter når dere snakker med hverandre (om barnet ditt her mer enn én lærer, skal du velge én av dem). Skriv ned noen ord som kan hjelpe deg med å beskrive denne formen.

3. Prøv til slutt å tegne et bilde av ditt og lærerens ansikt mens dere snakker med hverandre. Du kan eventuelt sette inn noen «humørikoner»! 


Erklæring 1: Passiv kommunikasjonsform:

Personen finner det svært vanskelig å kommunisere hva han/hun mener, føler eller eventuelt har et konkret behov for. Ofte prioriterer denne personen andres behov fremfor sine egne, noe som kan få ham til å tro at hun/han ikke bør gjøre egne behov kjente for andre. Denne kommunikasjonsformen kan fremstille den andre part som en vinner

 

 

Erklæring 2: Selvbevisst kommunikasjonsform:  

Personen er i stand til å kommunisere direkte hva han/hun mener, føler, har behov for, eller ønsker. Personen gjør det på en måte som respekterer andres meninger, følelser, behov og ønsker. Ved å gjøre dette, føler begge samtalepartnerne seg normalt tilfreds med seg selv og hverandre. Det er ingen tapere..

 

 

Erklæring 3: Passiv aggressiv kommunikasjonsform:

Personen forsøker å få andre til å forstå hva han/hun mener, føler, har behov for eller ønsker, ikke ved å kommunisere det klart og direkte, men snarere mer indirekte. Denne personen er likeglad med hva den andre part ønsker. Dette medfører ofte at personen føler at han/hun vant, mens den andre part har en tendens til å føle han/hun tapte.

 

 

Erklæring 4: Aggressiv kommunikasjonsform  

Personen kommuniserer hva han/hun mener, føler, har behov for eller ønsker, klart og direkte på en måte som ikke respekterer den andre parts meninger, følelser, behov eller ønsker. Ved å gjøre dette, føler personen seg som en vinner, og den annen part som en taper.

 

 




Hva er det neste man skal  gjøre?

Vi hjelper hverandre om vi deler noen viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i forbindelse med dette?
  • Vil du bruke noe av dette daglig?
  • .…?

2. Involvering av deg selv og andre

Denne modulen vil øke din bevissthet om behovet for å være inkludert i lokalsamfunnet, og samfunnet som helhet, så mye som mulig. For å få til dette forsøker treningen å bistå deg med å forstå inklusjon i forhold til integrering, øke bevisstheten om hvordan du skal planlegge for å komme innpå foreldre til barn med en utviklingshemming. Når du har gjennomført denne undermodulen, vil du være i stand til å identifisere og overvinne en eventuell tilsidesettelse av deg selv, identifisere egne begrensninger (om du har noen) når det gjelder å forholde deg til mangfoldighet. Med bakgrunn i dette vil du få bedre kommunikasjon med lærerne til barnet ditt, til fagfolk rundt barnet ditt, og til andre foreldre når det gjelder samværet på skolen, i institusjonen og i samfunnet. Du vil være i stand til å velge noen mulige aktiviteter du kan involvere deg i for å øke integrasjonen i skolen, og du vil være i stand til å støtte barnet ditt når det gjelder inkludering i skolen og samfunnet.


2.1. Identitetsløk - modellen

AKTIVITET

 		 20 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten   alene?


Det er best å prøve den ut i en liten gruppe. –hvis du er i en familie med to foreldre, så prøv å utføre aktiviteten sammen. Ta gjerne med barnet ditt også.

Når du er ferdig med aktiviteten…

Jeg skal kunne:

  • forstå at alle har flere identiteter, både abstrakte og konkrete, og at de har innflytelse på hverandre. 
  • .forstå at folks identiteter kan skape synergier, men også kontroverser

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?   

  

Skriv ut en kopi av identitetsløksmodellen til hver deltaker. Hvis du arbeider i en gruppe, lag også en stor kopi som du kan henge på veggen.

Hva skal jeg gjøre?

  • Deltakerne får en kort introduksjon til identitetsløksmodellen for kulturell identitet
  •  I små grupper blir de bedt om å finne to-tre felles elementer og finne det riktige lag for hver, og sette dem på en «post-it» lapp hver
  • I fellesskap setter deltakerne de indentifiserte felles trekkene som de har funnet frem til, og fester det på den store løkmodellen på flipchartet/flippoverarket
  • Treneren finner frem en annen sjablong, og alle bes nå om å finne sitt individuelle lag

    • . Denne øvelsen etterfølges av et par diskusjoner om likheter og forskjeller. 

  • Til slutt bes deltakerne dele de funnene de fant overraskende og/eller sjokkerende med hverandre
    

Hva er det neste man skal gjøre?

  • Tenk på hvordan du forstår likheter og forskjeller
  •  Hjalp denne øvelsen deg til å forstå hvordan skjulte verdier påvirker synlige funksjoner og adferd?  
  • . …?






Norsk  tekst og figur:  https://hdl.handle.net/11250/2590343 








 Norsk  tekst og figur:  https://hdl.handle.net/11250/2590344  

2.2. 10 Gjøre og ikke gjøre / 10 DOs and DON’Ts

AKTIVITET  5 minutter
        

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Det er best å være en liten gruppe. Hvis du er i en familie med to foreldre, prøv å gjøre den sammen. Be gjerne barnet ditt om å være med også.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Vil jeg kunne:

  • Ha en felles forståelse som klart definerer grunnlaget for måter å arbeide sammen på, og for å bygge opp gjensidig respekt og forståelse.
  • Utgangspunktet for alle aktiviteter og diskusjoner er: Alle deltagere teller likt, uavhengig av alder, kjønn, yrke, kulturhistorie m.m. 

Før jeg starter, hva skal jeg gjøre for å utføre denne aktiviteten?

       

Skrive ut en kopi av de 10 «gjøre, ikke gjøre» (DO´s and DON`Ts) til hver deltager

Hva skal jeg gjøre?

  • Alle deltagere oppfordres til å lese alle «do´s and don´ts» omhyggelig.
  • Så skal de markere opp til tre i hver kategori i de fire fargene:
  • Farge 1 for de problemene som er lette å forstå
  • Farge 2 for de problemene som er vanskelige å forstå
  • Farge 3 for de problemene deltageren er helt uenig i
  • Farge 4 pluss sette inn ekstra plass på papiret for det som mangler
  • Med tanke på resultatene, diskuter det som i alle fall skal forandres
    

Hva skal man så gjøre?

  • Tenk på din forståelse av de ulike begrepene som; gjensidig respekt, anerkjennelse av mangfold, ulike erfaringer og kompetanser. Hva kan du gjøre for at dette skal bli en realitet?
  • Hva kan du gjøre for å øke en bevissthet og en gjensidige forståelsen?


Download this pdf document
Norsk figur og tekst: https://hdl.handle.net/11250/2590352

2.3. Første minne om mangfold

AKTIVITET



 		 30 minutter
     

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Hvis dere er en familie med to foreldre, så prøv å gjøre aktiviteten sammen. Be også barnet ditt om å være med.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Vil jeg kunne:

  • Være oppmerksom på mangfoldigheten av kanaler som kan bedre kommunikasjonen og interaksjonen mellom skole og institusjons- familier.
  • Finn ut hvilken kanal (er) som kan være nyttig for å nå spesifikke mål når man kommuniserer med lærerne.
  • Vær klar over at interaksjon med skole/institusjons-familier kan være flytende og berikende når de benytter et mangfold av kanaler.
  • Hjelpe barnet mitt til å være oppmerksom på at kommunikasjon mellom hans/hennes foreldre og skolen er forventet, og få barnet mitt til å forstå hvorfor man alltid skal være involvert.
  • Hjelpe barnet mitt til å finne frem til mangfoldet av tilgjengelige kanaler som kan være en støtte for skole/institusjon-familie kommunikasjon.

Før jeg starter, hva skal jeg gjøre for å utføre denne aktiviteten?    

Ikke noe spesielt.

Hva skal jeg gjøre?

1..Se denne videoen om underforstått partiskhet (implisitt bias)

Peanut Butter, Jelly and Racism [source | New York Times free teaching materials]

2. Les følgende sjekkliste over kulturelle privilegier (av McIntosh):

  • Jeg kan bo hvor jeg vil.
  • Jeg kan be hvor jeg vil be, og i nærheten av der jeg bor.
  • Jeg kan handle der jeg bor. Jeg blir ikke fulgt etter eller trakassert, og min betalingsform er akseptert
  • Jeg kan finne den maten jeg foretrekker, hvilket tøy, hvilken frisør, hvilke hårprodukter, hvilken musikk osv.
  • Jeg kan finne folk som er som meg, som fremstilles positivt på TV, i filmene, i sanger osv.
  • Jeg kan finne plakater, leketøy, dukker, gratulasjonskort mm. som viser folk som meg.
  • Jeg kan finne folk som meg, som er portrettert positivt i bøker mm, og materiale om vår nasjon og historie.
  • Jeg kan finne folk som meg i de fleste lærebøker og annet undervisningsmateriale.
  • Jeg kan si hva jeg vil om mennesker og bli akseptert av de menneskene som er rundt meg.
  • Jeg kan være sammen med mennesker som meg.

  • Tenk over ditt liv og lag en liste over hvilke som helst av disse utsagnene som du mener ikke gjelder for deg. Tenk på det første du kan huske når det gjelder å være forskjellig fra andre i denne sammenhengen.


3. Tror du at ditt eget samfunn er annerledes?

Få oversikt over mangfold i eget miljø ved å utfylle dette skjemaet

Last ned skjemaet

Downloadable Table  / De første minnene om mangfold og inkludering
    

Hva er det neste man skal gjøre?

  • Tenk på hva du oppfatter som likheter og ulikheter
  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå hvordan det å være annerledes berører ditt barn?
  • …? 

3. Nivåer og former for foreldreinvolvering

Ved å gjennomføre denne undermodulen vil du få en dypere forståelse av foreldres engasjement i barnas liv, skole eller institusjon, foreldrenes rettigheter og plikter og  barnas rettigheter. Du vil få en dypere forståelse av forskjellige nivåer og former for foreldreinvolvering, og være i stand til å gjennomføre vellykkede tiltak for å styrke denne. Du vil være mer oppmerksom på ulik praksis når det gjelder å involvere foreldre. Du vil bli i stand til å vurdere den aktuelle situasjonen, kunne foreslå forbedringer og delta i aktiviteter med sikte på en mer inkluderende måte.

3.1. Former for barneoppdragelse

 

AKTIVITET 60 minutter

Skal jeg være alene om aktiviteten?

Prøv å involvere din partner, hvis du er i en familie med to foreldre. Ta gjerne med barna dine også.

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Vil jeg / vi skal kunne

  • Identifisere fire typer grunnleggende barneoppdragelse.
  • Være oppmerksom på foreldrenes reaksjoner i forhold til ulike former av barneoppdragelse og mulige konsekvenser for barnas utvikling.
  • Anerkjenne min/vår egen oppdragelsesform, årsakene til denne og hvordan den bidrar til mine/våre barns utvikling.
  • Identifiser eventuelle muligheter for å forbedre den.

Før jeg starter, hva skal jeg benytte for å utføre denne aktiviteten?

     

Papir, blyant, Pc- computer og internettforbindelse.


Hva skal jeg gjøre?

 For å utføre denne aktiviteten bør du se videoen «4 typer oppdragelsesformer 

 4 Types Parenting Styles (4.24 minutes). 


I denne videoen vil du finne opplysninger om de fire hovedformen for oppdragelse.

 1.     Ettergivende (permissiv): Foreldrene tillater for mye når det gjelder barnas ønsker og atferd.

 2.     Autoritær: Foreldrene vil gjerne ha for stor kontroll over barna.

 3.     Autoritær eller demokratisk: Foreldrene styrer barna sine, og setter klare grenser og konsekvenser for oppførselen deres.

 4.     Passiv eller uaktsom: Foreldre forholder seg passive når det gjelder barnas oppførsel.

 

Etter å ha sett videoen, les de fire familiekasusene nedenfor og identifiser for hver enkelt tilfelle:

 1.     Hvilken oppdragelsesform synes du synes passer best for dem? 

 2.     Foreldrenes spesifikke reaksjoner på barnas adferd i hver av familiene.

 3.     De konsekvensene du mener oppdragelsesformen i hver av familiene kan ha på barnet.         

 4.     Hvordan foreldre kan forbedre sin oppdragelsesmåte – hva kunne de gjøreMoreover, think about:


Dessuten overveie:

 1.    Hvilken oppdragelsesform kan du huske at dine foreldre som oftest benyttet da du var barn?

 2.     Enten din oppdragelsesform av dine barn ligner dine foreldres eller ikke, hvilken form tenker du at du selv benytter?

Last ned dette dokumentet for å fortsette aktiviteten. Barneoppdragelse

( Download this Word document to continue the activity.)

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre hvis vi deler viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i forhold til dette?

  • Ville du anvende dette i din daglige rutine?

  • . …?


3.2. Vurder egen oppdragelsesstil / form

 

AKTIVITET45 minutter

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Ja, men det kan diskuteres i grupper senere.

 

Ja, men det kan diskuteres i grupper senere...

Bør du være i stand til å forstå egen barneoppdragelse/ foreldrestil, hvorfor du oppfører deg som du gjør i visse situasjoner, og prøv å forbedre din stil til beste for barnet ditt.

Før jeg starter, hva trenger jeg til denne aktiviteten?   

Lese en tekst om barneoppdragelse / oppdragelsesformer.


Hva skal jeg gjøre?


NBFeil i engelsk tekst i figur høyre oppe / Her skal det står Democratic 

Her ligger Norsk  tekst og figur  https://hdl.handle.net/11250/2590345



Les denne artikkelen om barneoppdragelse parenting styles (du kan også se videoen).

Etter å ha lest resymeet av de ulike oppdragelsesformer og deres virkning på barnas liv, skal du først gjette hva din egen oppdragelsesstil er, og ta deretter følgende test  (engelsk tekst)  following test for å bekrefte eller bli usikker over din egen vurdering.

Ta kopi av resultatene for å ha som en fremtidig referanse og svar på følgende spørsmål:

Hva skal jeg endre ved min barneoppdragelse for å støtte og utdanne barnet mitt bedre, og for å gjøre dem sikre og glade?

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre om vi deler viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i relasjon til dette?
  • Vi du benytte det i ditt daglige liv?
  • …?


3.3. Innhold som jeg ønsker å snakke med barnets lærer / pedagog om


AKTIVITET 45 minutter

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Hvis du er i en familie med to foreldre, så prøv å utføre aktiviteten sammen. Inviter barnet ditt med også.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Vil jeg kunne:

  • Identifisere spesifikke emner som er relevante for meg/ oss, og for mitt barn å få drøftet med barnetss lærer(e)/pedagog(er) om han /henne, og andre spørsmål vedrørende skolens eller institusjonens funksjon.
  • Vær oppmerksom på mine/ våre egne behov for å kommunisere med skolen/ institusjonen.
  • Tenk over når og hvordan man skal diskutere disse problemene med læreren/ pedagogen(e) 

Før jeg starter, hva trenger jeg for å gjøre dette?   

Papir og blyant


Hva skal jeg gjøre?

 

1. Du (og hvis det er mulig, sammen med ditt barn) skal skrive en liste over relevante emner du gjerne vil diskutere med læreren(ne) / pedagogen(ene) til barnet ditt, og reflektere over hvorfor du gjerne vil dette. For eksempel kan det være tips når det gjelder å hjelpe barnet dittmed hjemmelekser, om hvordan barnet liker seg på skolen/ institusjonen ol. Eller det kan være eksempler på mulige ting foreldre og barn kan gjøre sammen i forbindelse med hjemmearbeid, hvilke type metode som er den beste for læring, hvilke forventninger barnet har til skolen for eksempel når det gjelder oppførsel, og hvilken oppførsel lærer vil se mer av m.m.

2. Diskuter disse tingene med barnet ditt og lag en liste sammen med dem i forhold til hva dere synes bør prioriteres og hvorfor.

3.Utarbeid et forslag i forbindelse med de tre første emnene du valgte i trinn 2 og ta hensyn til: 1) Når vil det skje, 2) Hvor vil det skje, 3) Hvem vil være involvert, 4) Hva vil du gjøre.

4. Prøv å sette forslagene til hvert emne ut i praksis og se hva som skjer. Deretter kan du prøve nye og ulike emner…

 

I linken finner du et eksempel / En liste over emne r Kommunikasjon ( an example of a list of topics templates.)

Hva er det neste man skal gjøre?

 Vi hjelper hverandre om vi deler noen viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i forhold til dette?
  • Vil du benytte noe av dette i det daglige?
  •  …?

3.4. Hvilken type foreldreprofiler?

AKTIVITET 45 minutter

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Ja. Du kan også invitere barnet ditt og partneren din til å diskutere aktiviteten med deg.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg / Vi skal kunne:

  • Være oppmerksom på hva slags typer foreldrene er, hvilken form for deltagelse de har når det gjelder skoler/institusjoner.
  • Reflektere over hva dette kan ha å si for barna og for skolen / institusjonen.
  • Finne ut hvilken tendens jeg har til å handle ut fra den typen jeg er.
  • Beskrive hva jeg kan gjøre for å bli den typen forelder jeg helst vil være.

Før jeg starter, hva trenger jeg til denne aktiviteten? 

Papir og blyant. Du kan bruke en Pc og internett til å finne dokumentet du skal benytte.


Hva skal jeg gjøre?

 

Du bør lese de seks erklæringene nedenfor om seks typer / typologier foreldre i forhold til hvordan de involverer seg i skolen. (Smith 2007) Dette gjelder også for andre typer institusjoner hvor barnet ditt eventuelt bor. 

Du kan også lese: «Typer av foreldre og skolestrategier rettet mot opprettelsen av effektive partnerskap» Du kan se på  Foreldretyper og skolestrategi   (Types of parents and school strategies aimed at the creation of effective partnerships ) for å se det originale dokumentet som beskriver denne typen.

Tenk på hvilken typologi (læren om typer i vitenskap) du liker best på grunn av de positive virkning på barna og overfor skolen/institusjonen.

Sannsynligvis er det ikke noen foreldre som passer perfekt til en typologi, men de kan ha en tendens til å handle ut fra et (en / to) slags typemønster.

I forhold til de ulike typene skal du finne ut hvor ofte (fekvens) du oppfatter deg selv ut i fra utsagnene som er beskrevet: Velg 1-Aldri, 2-av og til, 3-ofte og 4-alltid, /nesten alltid.

Deretter skal du tenke på:

1.     de beskrivelser du synes passer best på deg fra hver type / typologi.

2.     de beskrivelser du synes ikke passer på deg fra hver type / typologi.

Kontroller om den typen / typologien du liker best også er den du sammenfaller mest med. Hvis dette ikke er tilfellet, prøv å beskrive hva du kan gjøre for å nærme deg denne typologien.

 I linken finner du et eksempel på en mal an example of a writing template.

Hva er det neste man skal gjøre?

 Vi hjelper hverandre om vi deler viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg særlig glad over eller bekymret for noe i denne sammenhengen?
  • Kommer du til å anvende det daglig?
  •  …?

4. Forstå de «andre» - som fagfolk, vanlige («mainstream») foreldre, og andre minoriteter

Ved å gjennomføre denne undermodulen vil du få en dypere forståelse av de viktigste forholdene ved å samhandle på skoler, i institusjoner og i andre lokalsamfunn. Du vil få en økt bevissthet om mangfoldigheten av mulige tiltak for å fremme samhandlingen. Det vil hjelpe deg til å forstå at alle deler av samfunnet rundt barnet (nærpersoner) skal være involvert i samhandlingen. Du vil være i stand til å hjelpe og støtte barnet ditt til å finne ut hvordan samhandlingen i skolen går bedre når man har en positiv innstilling/ adferd. Du vil bli kjent med hvor ulike foreldre og deres engasjement er. Du vil også finne ut hvordan du selv kan forholde deg og muligens handle, avhengig av hvor forskjellige foreldre er.


4.1. Mangfold i familien

Hvis dere er en familie med to foreldre, så prøv å foreta aktiviteten sammen med din partner.

AKTIVITET 45 minutter foruten intervjuer

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg / vi skal kunne:

  • Identifisere styrker og mulige begrensninger som ulike familier måtte ha når de oppdrar og utdanner sine barn.
  • Forstå forholdene i disse familiene og respektere dem.
  • Identifisere og komme frem til mulige forslag til forbedring av forståelsen av mangfold i familiene.

Før jeg starter, hva skal jeg bruke til denne aktivitet?

     

Papir, blyant og kanskje en båndopptager.


Hva skal jeg gjøre?

Fra følgende liste over mangfoldskriterier skal du velge to i dine refleksjoner over styrke og svakheter vi bør ta hensyn til:


  • To familier med ulik struktur: En familie med to foreldre, og en familie med en forelder. En familie kan være heteroseksuell, og den annen homoseksuell (to fedre eller to mødre). En familie kan også være en rekonstruert familie; en stefamilie med to foreldre med barn sammen med tidligere partnere, eller en adoptivfamilie. Du vil kanskje velge to familier fra dette mangfoldet, eller kanskje reflektere over dem alle.
  • To familier som geografisk skiller seg fra hverandre: en familie som bor på landet og en i byen.
  • To familier der foreldrene har ulike utdanningsnivåer og forskjellig status i yrkene sine: eventuelt en familie hvor begge foreldrene er arbeidsløse, eller en som arbeider og en som er arbeidsløs. 

  • To familier med ulik etnisk bakgrunn: en av dem er en rom-familie, og den andre er en familie fra en annen etnisk gruppe

  • To familier med barn som har store helseproblemer eller har utviklingshemming: En har barn på sykehus, og en annen har et barn med spesielle behov. 

Kanskje kan du gjennomføre denne aktiviteten med fokus på andre typer mangfold. For eksempel: familier med blandede kulturer, familier med barn i ulike aldrer m.m.

 I linken finner du en mal hvordan du kan fylle ut disse opplysningene.

Når du har valgt fire familier ut fra kriteriene som er nevnt ovenfor, skal du prøve å komme frem til disse familienes styrker og mulige begrensninger når de oppdrar og utdanner barna sine. Hvis du kjenner familier med disse fire karakteristika godt, kan du snakke med dem for å samle informasjon for å fullføre aktiviteten. Når du får opplysninger fra dem, kan du sjekke dem opp mot dine egne ideer om disse spørsmålene.

Til slutt, kom med noen forslag til hvordan man kan forholde seg til mangfoldet, hvem kan hjelpe hvem og hvilke forhold bør man ta i betraktning. 

I linken finner du forslag til en mal  example of a writing template for hvordan du kan reflektere over  mangfoldet, styrke og utfordringer i disse familiene.

Hva er det neste du skal gjøre?

Vi hjelper hverandre om vi deler viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Er du positivt overrasket eller bekymret for noen av de forhold du nå har reflektert over?
  • Vil ta med deg disse refleksjonene inn i din hverdag?
  • ---?


4.2. Identifikasjon av min / vår families mangfoldsprofil

 

AKTIVITET 30 minutter

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Hvis det er mulig, gjør denne aktiviteten sammen med ditt barn og din partner, hvis du er i en familie med to foreldre.

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg / vi skal kunne:

  • Identifisere familiens mangfoldsprofil (diversitetsprofil) i forhold til forskjellige kriterier.
  • Være oppmerksom på familiens styrker og mulige begrensninger i forhold til vår mangfoldighetsprofil, og aksepter dem.

Før jeg starter, hva skal jeg benytte for å utføre denne aktiviteten?

 

Papir, blyant og muligens familiebilder.


Hva må jeg gjøre?

Prøv sammen med barnet ditt og partneren din – om du er i en familie med to foreldre – å identifisere egenskaper i din familie som svarer best til følgende familie mangfoldskriterier / diversitetskriterier, (det kan være en god idé å se på noen familiebilder)

 1.     Demografisk: Etnisitet, foreldres utdannelse, sosioøkonomisk status (høy, gjennomsnittlig, lav) bomiljø (landsby, by) arbeidsmessige forhold for foreldrene (arbeider/ arbeider ikke, mor og/ eller far). Størrelse, antall barn i familien m.m.

 2.     Alder og utdannelsesnivå for hvert barn i familien.

 3.     Familiemedlemmer med særlige behov. Nei / Ja, (hvis ja, hvem)

 4.     Risikofaktorer for familiens funksjons: Nei/ Ja, (hvis ja. Hvilke risikofaktorer påvirker familien? for eksempel: narkotikamisbruk, barns som stadig skulker skolen, kriminalitet, fattigdom, ungdomsgraviditet, barn som lever alene eller i andre familier, annet…).


  • Identifiser familiens styrker og mulige begrensninger når det gjelder å oppdra og utdanne barna dine i overensstemmelse med din mangfoldighetsprofil.
  • Skriv ned ett eller to tilfeller hvor du har problemer i forbindelse med din families mangfoldighetsprofil (for eksempel, se på hvordan barna dine blir passet på mens du er på arbeide, eller når det gjelder involvering i barnas skolegang og utdannelse, se også på din etnisitet, dine økonomiske forhold etc.) 

  • Skriv ned noen tips til familier når det gjelder mangfoldighetsproblemer. 

I linken finner du eksempel på en mal Mangfoldsprofil ( example of a writing template )for å fylle ut opplysningene dine. 

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre hvis vi formidler noen gode ideer til forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg særlig glad eller bekymret for noe i forhold til dette?
  • Vil du anvende det daglig?
  •  …? 


4.3. Hva vet jeg om å bo sammen i skole / institusjon?

 

AKTIVITET 10 minutter

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Ja. Du kan også gjøre den sammen med din partner og ditt barn hvis du vil.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg skal kunne:

  • Identifisere noen hovedområder / karakteristika ved det å leve sammen på skoler / institusjoner
  • Være oppmerksom på mangfoldet av mulige tiltak for å fremme samliv på skolen / institusjonen
  • Erkjenne at alle som er i en skole / institusjon skal være involvert i det å skape et samliv.
  • Hjelpe mitt barn til å erkjenne hvordan det å leve sammen i skolen / institusjonen blir understøttet av positiv adferd.

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

 

Ikke noe spesielt.

 


Hva skal jeg gjøre?

  • Du vil finne noen uttalelser nedenfor med informasjon om hvordan skoler / institusjoner kan fremme integrasjon / integrering.
  • Ved hver setning skal du markere S for (Sant) og F for (Falskt) ettersom du mener utsagnene er sanne eller falske. Når du er ferdig, skal du sjekke svarene dine. 

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre om vi deler noen viktige poeng med hverandre.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg særlig glad eller bekymret over noe i relasjon til dette?
  • Kommer du til å bruke det daglig?
  •  …?


Prøv quiz nå/ Attempt quiz now


4.4. Hva gjør skolen / institusjonen til barnet mitt for å gjøre det bedre å leve sammen, og hvordan kan jeg bidra?

 

AKTIVITET 90 minutter

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Prøv å avslutte aktiviteten sammen med barnet ditt.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg skal kunne: 

  • Finne ut (identifisere) hvilke aktiviteter de gjør på skolen / institusjonen til barnet mitt for å fremme en positiv og sosial atmosfære.
  • Finne ut (identifisere) hvilke grenser jeg selv har (om noen) når det gjelder mangfoldighet. 
  • Snakke med mine barns lærere / pedagoger og eventuelt andre foreldre om spørsmål som vedrører en positiv sameksistens i skolen/institusjonen.
  • Foreslå noen aktiviteter, som du kanskje kan involvere deg i, for å øke integrasjonen i skolen / institusjonen.
  • Oppfordre barnet mitt til å involvere seg i å støtte en inkludering i skolen / institusjonen.

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

Papir og blyant. Valgfritt: båndopptager


Hva skal jeg gjøre?

 

Sammen med barnet ditt eller en annen forelder bør du tenke på og skrive ned de handlinger du faktisk vet de gjør i skolen / institusjonen til barnet ditt for å skape positive forhold mellom alle parter.

 Etterpå skal du be noen lærere / pedagoger eller skolens leder om å diskutere disse handlingene. Du kan også diskutere dem med en representant fra foreldrerådet i skolen / institusjonen, eller noen andre foreldre. Når du snakker med dem, kan du ta noen notater eller spørre om du kan ta opp samtalen på bånd for å samle inn verdifull informasjon.

 Du kan kanskje også innkalle til møter for å diskutere hvordan man kan få fred i klasserommene og i gangene, eller for å klare opp i uoverensstemmelser mellom barn, mellom foreldre og lærere / pedagoger. Andre aktuelle emner er spørsmål vedrørende integrering av minoritetsgrupper eller innvandrere, elever med spesielle behov, demokrati i skolen, normer og plikter for elever, lærere, pleiere og foreldre, erfaring med megling m.m.

Tilslutt skriv et kort avsnitt med dine konklusjoner om hva barnets skole / institusjon gjør, og kom så til sist med egne forslag om hyppigere møter og dine muligheter for å bidra mer.

 I linken finner du et eksempel /en norsk mal av skjema Annerledeshet (an example of a writing template.)

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre om vi deler gode ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i denne sammenhengen?
  • Vil du anvende det daglig?
  • …?


5. Foreldreinvolvering som aktivt medborgerskap

Å gjennomføre dette avsnittet hjelper deg med å få en dypere forståelse av elementer i et aktivt medborgerskap, og et digitalt statsborgerskap, slik at du bedre kan hjelpe ditt barn til å bli en aktiv borger. Du vil også ha få en økt bevissthet og et kjennskap til problemer ved skole og institusjon i dag, og de forskjellige aktørenes interesser og også muligheter for forandring. Du vil også forstå nominering og valgprosesser og være oppmerksom på konsekvensene av å delta, eller la det være. Du vil ha et høyere bevissthetsnivå når det gjelder handlinger som påvirker alle barn, og konsekvensene for ditt eget barn.


5.1. Statsborgerskapsmodeller og deltagelsesnivåer

 

Jeg skal kunne:

  • Tenke på statsborgerskapsmodeller og deres konsekvenser for deltagelsen
  • Tenk over hvordan du delta i ditt barns liv skole og institusjonsprosjekter.

Hva er det neste, man kan gjøre?

AKTIVITET 1 time
 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Før start, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

Kanskje papir, blyanter og et kamera eller en skanner


Hva skal jeg gjøre?

 Som du har sett, er det mange typer deltakelse, og du er nødt til å bestemme hvordan du vil delta. Nivået for deltakelsen er relatert til modellen for statsborgerskap. Det er grunnleggende tre modeller for statsborgerskap:

  •  Individualistisk modell: basert på individuelle rettigheter. For å forsvare dem lar borgerne politiske representanter ivareta sine interesser.
  • Informert borgermodell: Forholdet mellom borger og samfunn er viktigere. Borgeren har alle opplysninger om de forhold som angår dem, og deltar aktivt i politikken.
  • Kommunebasert modell: Samfunnet er viktigere enn borgeren. Kraften er i kollektive institusjoner så borgerne deltar gjennom disse institusjonene



Hvilke av disse modeller av statsborgerskap foretrekker du?


Der er flere teorier om deltagelsenivåer; en av dem er forklart ved introduksjonen av modulen. Der er også flere. Og en av dem presenterer en deltakelsesstige med åtte nivåer. Se nedenfor (Arnstein, 1969).



Her ligger Norsk  tekst og figur:  https://hdl.handle.net/11250/2590346


Borgernes kontrollnivå (Citizen control) er når deltakelsesnivået er høyere, fordi personen virkelig har makt i beslutnings prosessen. For eksempel i informerings (Informing)- eller høringsnivået (Consultation) der blir personen kun informert, og har kanskje en stemme inn i en beslutningsprosess, men har ikke riktig stilling til å treffe avgjørelser om spørsmål, som involverer dem. Så personen har mere makt i beslutningsprosesser i høyere nivåer av stigen.


Velg et prosjekt fra barnets skole / instituasjon og skrive ned / tegne / lag et bilde der du beskriver ditt deltakelsenivå

Basert på borgerdeltagelsesstigen av Arnstein (1969), hvilken tror du, er dit deltakelsesnivå i barnets skole / institusjon? Kanskje endres ditt deltakelsesnivå avhengig av prosjektet / problemet, du er deltaker i.

Basert på statsborgerskap modellen som du har valgt i starten av denne aktiviteten, hvilket deltakernivå mener du at du ønsker å oppnå i barnas skole / institusjon? Er det det samme, som du har i dette øyeblikk? 

Hva kan du gjøre for å nå den ønskede posisjon?


Hva er det neste, man kan gjøre?

Vi hjelper hverandre, hvis vi deler noen viktige ideer til forumet.

• Hva har du lært? Var det nyttig?

• Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i relasjon til dette?

• Vil du anvende det i din daglige rutine?

• ...?


5.2. Digitalt statsborgerskap

AKTIVITET

 		 30 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Det kan gjøres individuelt, men det er best å diskutere den med andre foreldre.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg kunne: 

  • Bli oppmerksom på utfordringer i forbindelse med digitalt statsborgerskap
  • Ha en bedre praksis som aktiv, digital borger
  • Før jeg starter, hva trenger jeg for å foreta denne aktiviteten?

Før jeg starter. Hva trenger jeg for å utøve  aktiviteten?      

Ikke noe spesielt.

What do I have to do?

1.     Se under på modellen for aktivt digitalt statsborgerskap.


           

 Her ligger Norsk  tekst og figur: https://hdl.handle.net/11250/2590347



2.     Tenk på et eksempel i hver skive på den ovennevnte modellen over ditt liv.

 

Her ligger Norsk  tekst og figur: https://hdl.handle.net/11250/2590348



3.     Les de følgende scenarier og besvar spørsmålene. Diskuter det helst med andre foreldre.

Scenario 1

Et nytt sett statlige bestemmelser begrenser tilbudet om offisielt godkjente skolebøker, men lærerne står totalt fritt når det gjelder hvilket materiell de skal anvende, også til å velge bøker som ikke er offisielt godkjent og derfor koster mer. De fleste bøkene som skolens lærere har benyttet i tidligere år, er ikke på listen.

Lærerne beslutter i fellesskap at de vil fortsette å bruke de bøkene som de har gode erfaringer med. De forplikter seg til å spørre foreldrene om å kjøpe færre bøker enn tidligere år, men den «totale pakken» som blir valgt, koster likevel foreldrene dobbelt så meget som det ville ha kostet året før, og tre ganger så meget som prisen på en pakke bøker med tilskudd ville ha kostet.

Skolen er en «friskole» så lærerne er engstelige for at en forespørsel om å betale mer for bøkene vil føre til at mange slutter på skolen.

 Hvordan ville du som forelder på denne skolen henvende deg til lærerne for å bli overbevist om at det ville være bra å beholde barnet ditt på denne skolen, samt betale for dyrere bøker? Hva mener du er foreldrerådets representanter og lærernes roller i denne situasjonen? Hva skjer om du ikke deltar i diskusjonen? Hvordan bør barnet ditt være involvert i diskusjonen? Hvordan kunne digitale hjelpemidler være en del av løsningen?

Scenario 2

Maten som selges i skolens kafeteria, oppfyller kravene til et sunt kosthold, men faller ikke i barnas smak. De fleste barna tar med seg sandwicher og chips i stedet for å spise i kantinen. Noen foreldre kjøper mikrobølgeovner til klasserommene, og barna varmer opp hjemmelaget mat i dem, spiser ved pultene eller i gangene. Det er et fremkommet et sterkt krav om å ha lengre spisepause så barna kan gå til en restaurant utenfor skolen for å spise. Aldersgruppen ved skolen er 6-10 år. Noen lærere føler seg ikke trygge på å la barna gå utenfor skolens område i løpet av skoledagen uansett foreldrenes ønske og barnas rett til å gjøre det. Mens de vurderer om de skal la barna komme ut av bygningen når som helst, inviterer de foreldrene og barna til å prøve å finne en løsning som tilfredsstiller de fleste familiene, og også lærerne som bekymrer seg for sikkerheten til barna så de holder så mange som mulig av dem inne i skolebygningen.

 

Hva er foreldrenes rolle når det gjelder å finne de beste løsningene, og muligens forskjellige tilbud? Tenk på alternativer som «catering» til ulik smak og ulike spisevaner, som sansynlig fremkommer av kulturelle forskjeller, og samtidig få medarbeidere til å forstå at en tilfredsstillende løsning er nødvendig. Du kan jo ikke forby barna å gå ut av bygget, eller påby dem å ha med seg sin egen mat. Hva ville du som foreldrerepresentant foreslå for skolens ledere? Hva er konsekvensene av ikke å delta i disse diskusjonene?
    

Hva er det neste man skal gjøre?

 

  • Hjalp denne aktivitet deg til å forstå, hvordan det å være en aktiv borger i forhold til ditt barns liv, hjelper ham / henne?
  • Vil du være mer aktiv når du nå har fått disse «verktøyene»?
  • . …? 

5.3. Er jeg en god leder?

AKTIVITET

 		 20 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Den kan gjøres individuelt, men best om man diskuterer med andre foreldre.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg kunne:

  • Identifisere egen ledelsesstil / lederstil, ulemper og fordeler, samt de områdene som skal forbedres.
  • Finne ut av hvilken ledelsesstil/lederstil man skal ha for å delta i ulike prosjekter i samfunnet.  

Før jeg starter, hva skal jeg benytte for å foreta denne aktiviteten?

 

Ikke noe spesielt.

Hva skal jeg gjøre?

 

1.Vurder din ledelsesstil / lederstil ved hjelp av dette verktøyet  Assess your leadership style using this tool LINK!

2.Når du vet hvilken ledelsesstil / lederstil du vil velge, besvar nedenstående spørsmål:

  • Hva er din ledelsestil / lederstil? Hvilke er dine viktigste egenskaper?
  • Skriv tre ulemper og tre fordeler ved din ledelsesstil / lederstil.
  • Hvilke sider ved din lederstil mener du du skal forbedres?
    

Hva skal du gjøre etterpå?
  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå hvilken rolle du spiller som leder?
  • Vil du justere din lederstil ved å benytte verktøyene som tilbys?
  • ...?

5.4. Aktivitet med eksempel fra en Portugisisk leir

AKTIVITET

60 minutter

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Prøv å avslutte aktiviteten med din partner.

Etter å ha avsluttet aktiviteten …

Skal jeg kunne: 

  • Anerkjenne betydningen av et samarbeid, familie-skole-fellesskap.
  • Være klar over (gjenkjenne) egne behov og betydningen av livskvalitet
  • Være klar over hvor viktig det er å hjelpe og å bli hjulpet
  • Få lettere kontakt med andre familier som har de samme problemene

 

Før jeg starter, hva trenger jeg for å foreta denne aktiviteten?

Papir og blyant.

 

Les teksten under:

 Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn – et viktig ansvar for landsbyen er å lære de unge om samfunnets historie, det vil gi mulighet for en vellykket kontinuitet i fremtiden.

Vår «landsby» har aldri vært mer nødvendig enn den er i våre dager.

Foreldre og berørte innbyggere har rett og plikt til å involvere seg meningsfullt i det som angår vår offentlige skole. Dette er en rett som er innebygget i samfunnet, ikke noe som regjerningen gir deg. Grunnlagsideen kommer fra en klassisk demokratisk teori.   

 Joyce Epstein ser på de institusjonelle forbindelsene mellom skolen, familien og samfunnet som et sett av overlappende innflytelsesfaktorer for barns læring og utvikling.

 Forskning og sunn fornuft viser at når de ulike delene av barnets verden er riktig forbundet sammen, i mindre eller større grad, har barnet fordel av det, og det samme gjør seg gjeldende for skolen, familien og samfunnet. Skoler kan styrke familienes forbindelser til samfunnets organisasjoner og ressurser.

 Når foreldrene får den støtte de trenger, vil de sannsynligvis være mer avslappet og friskere, og de vil kunne vise barna sine at det er okay å be om hjelp, og vise dem verdien av både å hjelpe og å bli hjulpet.

Foreldrehjelpsprogrammer og- initiativer basert på fellesskapet kan ha en direkte innvirkning på barns oppførsel siden det forbedrer foreldrenes evner og innflytelse, især når de er familiesentrerte i motsetning til profesjonelt sentrerte.

 Se sette eksempelet på god praksis:  Olivais in Holidays+ (Power Point Presentation)


Tenk på dette:

  • Hvor viktig der den gode praksis?
  • Hva er målet?
  • Hvem vil dra nytte av at denne praksisen oppfylles?
  • Hva er fordelen?
  • Skal barnefamilier ha rett til tid til seg selv? 

  • Hva er det neste man skal gjøre?

  • Vi hjelper hverandre hvis vi deler viktige ideer med forumet.
  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg særlig glad eller bekymret over noe i relasjon til dette?
  • Vil du anvende det daglig?     
  •  …?



6. Forstå de juridiske og institusjonelle sammenhengene

Denne undermodulen vil hjelpe deg til å forstå hvordan utdannelsesordningene i landet ditt stimulerer foreldrenes engasjement. Du vil være i stand til å se (identifisere) nøkkelfaser eller nivåer i utdannelsessystemet i ditt land, hva som særpreger dem, og du vil bedre se sammenhengen mellom utdannelsesnivået og barnets alder. Det vil også gjøre deg mer oppmerksom på forskjeller og ulikheter i utdannelsessystemet i en europeisk kontekst. Det vil hjelpe deg til å tilpasse forventningene til den utdannelsen ditt barn skal følge i flere år. Da er det også lettere å utforme strategier for barnets læring og progresjon fremover ut i fra barnets nåværende nivå.


6.1. Forandring i roller for å forstå rettigheter og plikter bedre

 

Skal jeg / vi kunne:

  • Oppdage typisk foreldreatferd der man ikke respekterer barns rettigheter og at det fører til familiekonflikter.
  • Være oppmerksom på mulige foreldrerettigheter og ansvar i utøvelse av foreldreatferd som ikke respekterer barnas rettigheter, og årsakene til dette.
  • Være oppmerksom på når min/vår foreldreatferd hvor man ikke respekterer barnas rettigheter og eventuelle forslag til å forandre på dette.
  • Oppmuntre barna mine/våre til å samarbeide og respektere hverandres rett for å hindre konflikter i familien.
  • (Hvis besteforeldre er involvert) Vær oppmerksom på hvordan familiens roller endrer seg med tiden og den sosiale utviklingen. Finn fordeler og ulemper ved dette, og finn ut hvordan man best skal takle ulikhetene.

Aktivitet40 minutter / 80 minutter inklusiv aktiviteter med besteforeldre

 

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?


Prøv å foreta aktiviteten sammen med ditt barn.

Hvis du er i en familie med to foreldre, bør du involvere din partner også.

Du kan også involvere besteforeldre.

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Før jeg starter, hva skal jeg bruke for å utføre denne aktiviteten?

  

Papir, blyant, PC og internettforbindelse.


What do I have to do?

For å utføre denne aktiviteten skal du se videoen Parenting-Changing roles (2.10 minutter). 

I denne videoen finner du barn i forskjellige aldre som spiller typiske foreldreroller i forbindelse med familiekonflikter.

 

Når du har sett videoen, skal du:

1. Identifisere foreldreadferd som du mener ikke respekterer barns rettigheter og som fører til konflikter.

2. Fortelle om mulige årsaker som gjør at foreldrene oppfører seg på en spesiell måte overfor barna sine (for eksempel: frykt for at det skal skje noe galt med barna, dårlig tid osv.).

3. Finn ut når din egen foreldreoppførsel svarer til den du ser på videoen, og kom på noen ideer til å forandre den om du ønsker det.

4.  Hvis besteforeldrene er involvert, diskuter med dem:

  • hvordan foreldrenes og barnas roller har forandret seg (for eksempel) de siste 30 årene, eller fra da besteforeldrene selv var barn.
  • hva er de viktigste forskjellene, fordeler og ulemper ved dem
  • hvordan kan man hanskes med ulempene
  • prøv å finne ut hvorfor disse forandringene skjedde (for eksempel på grunnlag av sosial utvikling, som da mødrene begynte å få betalt arbeid etc)

 I linken finner du et eksempel på en norsk mal  Rettigheter og ansvar  (example of a writing template.)

Hva er det neste man skal gjøre?

 Vi hjelper hverandre om vi bringer viktige ideer videre til forumet.

  • En hvilken som helst innsikt du har fått. Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe av dette?
  • Vil du bruke det til daglig?
  • …?

6.2. Foreldrerettigheter og plikter

 


AKTIVITET

1-2 timer

Skal jeg utføre aktiviteten alene?

Ja, men du kan også gjøre det i en diskusjonsgruppe.

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg/vi skal kunne:

  • Forstå mine/våre rettigheter og plikter som foreldre
  • Være oppmerksom på rettigheter, plikter og ansvar.


Hva skal jeg gjøre?

Les artikkelen om de tyske foreldreroller/  German parenting.

Bruk modellen for foreldres rettigheter som referansetekst for å utforske dine egne rettigheter og ansvar.

 Vær vennlig å svare på spørsmålene om du mener at et utsagn er riktig (R) eller galt (G). Vær også oppmerksom på barnets rettigheter.

 Etter å ha gjennomført aktiviteten, lag en liste over emner du får, eller gjenre vil få, veiledning fra fagfolk eller ektefelle/partner (peer):

  • Hvilken støtte vil du trenge for å forsvare dine rettigheter som forelder i skolen/institusjonen?
  • Hvilken støtte vil du ha bruk for når det gjelder å forsvare dine rettigheter som forelder i samfunnet?
  • Hvilken støtte vil du trenge for å forsvare dine rettigheter som forelder på arbeidsplassen?
  • Hva er de viktigste hindringene for at du skal kunne oppfylle dine foreldreoppgaver?

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre hvis vi deler noen viktige ideer med forumet.

  • Hvilke ideer? Var det nyttig?
  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret for noe i relasjon til dette?
  • Kommer du til å anvende det daglig?
  • …?


6.3. Å forstå forskning og lovbestemmelser om foreldreinvolvering

AKTIVITET

 		 60 minutter
     

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Dette er en gruppeaktivitet.

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg skal kunne:

  • Forstå en rekke forskningsområder og FN  (Barnekonvensjonen), og benyte disse ressursene til å reflektere over fordelene ved foreldrenes engasjement i barnas utdannelse og utvikling. (Konvensjonen ble vedtatt av FN (De forente nasjoner) 20. november 1989. Ratifisert av Norge 8. januar 1991.
  • Engasjere meg i foreldreinvolvering ut fra det perspektiv de har på utdannelse og utvikling – fordi de ser fordelene for barnet.

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

     

   

Ikke noe spesielt.

Hva skal jeg gjøre?

1.     «Brainstorm» (alle) for å finne ut hva foreldreinvolvering/engasjement er

2.      Se på Charles Deforges´ video (3 minutter) Play Charles Desforges’ video (3 mins)

3.      Del dere i grupper og fordel artikkel 5 og 18 i UNCRC mellom dere, og lag et resyme  av forskningen om foreldreinvolvering / engasjement

4.     Be gruppene diskutere forskningen og bruke den effektivt til å styre et bestemt scenario.

5.     Andre scenarier skal utvikles så de passer inn i sammenhengene man trener på.
    

Hva er det neste man skal gjøre?
  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå hva foreldreinvolvering består i?
  • Vil du justere din praksis nå når du har fått verktøy du kan benytte?
  • . …? 

7. Å styre forandring

Denne undermodulen vil hjelpe deg til å undersøke utfordringer i kommunikasjonen med skole, institusjoner, andre foreldre og samfunnet, og også idetifisere hvilke ferdigheter du trenger for å møte disse utfordringene. Den vil hjelpe deg til en dypere forståelse av mangfoldighet som en løsning, og også av den kulturelle konteksten. Du vil bli bedre i stand til å planlegge og finne ut av hvilke ressurser som trengs for å styre forandringer og revurdere planlegging og målsettinger / mål.


7.1. Hvor står jeg?

.AKTIVITET


 		15 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Den kan gjøres alene, men til diskusjonen til slutt skal du involvere en annen forelder, eller både foreldre og/ eller barnet ditt

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg kunne:

  • Reflektere over fordommer og stereotypier når de gjelder bestemte grupper
  • Forstå bedre betydningen av å delta
  • Forbedre mine lytteferdigheter og bli bedre til tenke kritisk

 

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

 

   Ikke noe spesielt.

Hva skal jeg gjøre?

1.Les følgende setning og merk av på en skala fra 1 til 10 i hvilken grad du er enig (1 er helt uenig og 10 er helt enig)

1. Barn har ingen rettigheter når det gjelder å være involvert i beslutninger som tas i familien. Foreldre vet hva som er best for barna deres.

 

2. Å delta på skolen betyr at man snakker meget i klassen.

 

3. Alle barn har lov til å delta i skoleparlamentet / skoleledelsen / skolerådet med like vilkår.

 

4. Det er veldokumentert at foreldrenes involvering resulterer i bedre akademiske

 

    resultater for barna.

 

5. Foreldrene er de primære lærerne.

      6. Det kan være farlig for barna å snakke om sitt syn på skoleproblemer.

            7. Barn kan ikke lære foreldre, besteforeldre eller lærere noe. Dette er de voksnes   

          privilegium.

8. Ikke alle barn har samme rett til å delta. Barn med dårlig helse, barn med et   

  funksjonsnedsettelse eller barn med skilte foreldre kan ikke delta så meget som andre.

9. Involvering av foreldre er livslang læring i seg selv og en vesentlig del av et

    aktivt medborgerskap.

 

10. Lærere er alltid bedre pedagoger en forelder.

 

11. Barn / foreldre som har hatt problemer med loven, mister sin rett til å delta i en 

 

      hvilken som helst beslutningsprosess.

            12. Barn / foreldre med et annet statsborgerskap kan ikke delta i skolerådet.

            13. Piker er ikke så flinke til computerspill som gutter.

            14. Vitenskapelige studier har vist at europeere har mindre hjerner enn asiater.

            15. Homoseksualitet er et handikapp som kan helbredes. 

(tilpasset fra COMPASITO, Manual om menneskerettighetsundervisning for barn – Europarådet

2009) 


2. Se på disse svarene basert på FNs konvensjon om barns rettigheter, forskningsbevis og erfaring og sammenlign med dine egne scoringer.

1, 2) 1, 3) 10, 4) 10, 5) 10, 6) 5-6, 7) 1, 8) 1, 9) 10, 10) 1, 11) 5-6 (Domstolene kan avgjøre å forby deltagelse) 12) 1, 13) 1, 14) 1 15) 1

 

3. Diskuter forskjellene du ser mellom dine svar og svarene ovenfor med andre foreldre og / eller ditt barn.


    

Hva er det neste man skal gjøre?
  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå fordommer og stereotypier?
  • Vil du forandre din praksis når du nå har fått disse tilbudene om verktøy?
  • …?

7.2. En kritisk vurdering av dagens skole

Hvis det er to foreldre i familien din så prøv å gjøre aktiviteten sammen. Ta med barnet ditt også.

AKTIVITET

 		 15 minutter
     

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Jeg skal kunne

  • Forstå problemene i dagens skole
  • Forstå mulighetene for forandring og de ulike interessentenes rolle i den
  • Være kritisk oppmerksom på de problemene utdanningen står overfor, og formuler en aktiv   holdning til dette

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

 

Ikke noe spesielt.

Hva skal jeg gjøre?

 

1.Se på videoen «Nikhil Goyal» på «Hvorfor barn hater skolen» og noter de problemene han

nevner skolen har i våre dager. 

 


2. Skriv en kort beskrivelse av følgende: Hvilke objekter, verktøy ble benyttet i skolen og på arbeidsplassen da du var 10 år, og hva brukes i dag?  Hva var og hva er den mest alminnelige undervisningsmetoden? Hva har forandret seg? Hva liker du best på skolen? Hva liker barnet ditt best på skolen? Hva hatet du mest på skolen? Hva hater barnet ditt mest på skolen?

  • En normal skoledag da du var 10 år gammel, og en normal arbeidsdag for dine foreldre da du var 10.
  • En normal skoledag for barnet ditt nå, og en normal arbeidsdag for deg akkurat nå?

3. Finn ut hva de anser som problemer i tidsbeskrivelsen i videoen og beskriv hva du er enig i.

 4. Tenk på hva du vil svare på følgende spørsmål og prøv å diskutere dem med andre foreldre eller en profesjonell:

  • Hva har forandret seg siden du var barn, og hva kan man forandre for at barn skal like seg bedre på skolen?

  • Hva tror du at du selv kan gjøre med det?
  • Hva mener du at samfunnet (skolestyret, foreldreforeningen, elevrådet, lærerlaget) kan gjøre  med dette?  
  • Hva kan mediene gjøre med det?
  • Hvem kan ellers være involvert, og hvordan?  (Tenk på politikk, politikere, økonomi, sivile samfunnsorganisasjoner osv.).
    

Hva er det neste man kan gjøre?

  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå problemene i forbindelse med utdannelse i våre dager?
  • Vil du justere din egen praksis etter det du når har lært og fått verktøy til å gjøre noe med?
  •  …?

7.3. Vurdere foreldremyndighetsnivået på din skole / institusjon

AKTIVITET

 		 30 minutter
     

Skal jeg gjøre aktiviteten alene?

Den kan gjøres individuelt, men når det kommer til diskusjonen til sist, bør du involvere en annen forelder, eller foreldre og / eller barnet ditt

  • Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg kunne:

  • Undersøke nye måter å involvere (alle) medlemmer av skole-/institusjonssamfunnet på
  • Styrke og forbedre det arbeidet som blir utført med hele skoleledelsen
  • Vurdere nivået og kvaliteten på foreldrenes involvering og foreslå forbedringer 

Før jeg starter, hva trenger jeg for å gjøre denne aktiviteten?    

   

Ikke noe spesielt

Hva skal jeg gjøre? 

Dette verktøyet er utviklet til å benyttes i skolesammenheng, og skal anvendes uforandret på dette kurset. Noen særtrekk passer kanskje ikke til i andre institusjoner / eller sammenhenger.

 1. Les veiledningen og fyll ut undersøkelsen

Dette redskapet skal hjelpe deg til å vurdere om din skole involverer foreldre, fellesskapsmedlemmer og studenter / elever på en meningsfull måte. Målingen er basert på seks typer av involvering, og fokuserer på hvor godt aktivitetene egner seg til å få flere  - eller alle – familier involvert i barnas utdannelse.

 På det nåværende tidspunktet kan skolen din utføre alle, noen eller ingen av aktivitetene eller mulighetene som er listet opp. Ikke alle aktiviteter passer på alle nivåer, ikke alle aktiviteter bør utføres like ofte – noen kan implementeres en eller to ganger hvert år. I et målrettet partnerskapsprogram velger man mellom aktivitetene og skriver en detaljert ett-års-handlingsplan for partnerskap for å bistå med spesifikke mål for å forbedre skolen.

 Skolen din kan benytte andre aktiviteter for ulike typer involvering. Disse kan man tilføye under (de tomme linjene) beskrivelsen og vurdere om de skal tas med partnerskapspraksisen på skolen din.

 

Veiledning 

Bruk rubrikken for bedømmelse nedenfor for å vurdere din skole når det gjelder de seks involveringstypene. Når du gjennomgår hvert element, skal du sette en ring rundt det svaret som best beskriver hvordan aktiviteten er implementert i din skole.

 Rubrikken for bedømmelse

 1-Aldri: Strategien skjer ikke på vår skole.

2-Sjelden: Gjennomført i en eller to klasser, eller med noen få familier. Ikke understreket i skolens partnerskapsprogram.

3.Av-og-til: Gjennomført i noen klasser, eller med noen få familier. Legges lite vekt på i skolens partnerskapsprogram på tvers av karakterene. Implementeringskvaliteten skal forbedres.

4-Ofte: Gjennomført i mange, men ikke alle klasser, eller med mange, men ikke alle familier. Gitt betydelig vekt i denne skolens partnerskapsprogram på tvers av karakterene. Implementeringskvaliteten er høy; nødvendig bare med små endringer.

5-Ofte: Forekommer i de fleste eller alle klasser på alle nivåer, med de fleste eller alle familier. En viktig del av skolens partnerskapsprogram. Implementeringskvaliteten er fremragende.

Målingen er ment for å avsluttes og drøftes årlig, eller annet hvert år av et «Action Team for Partnerships» (ATP) for å vurdere fremskrittene i programmet. Resultatene viser ikke bare omfanget og kvaliteten i involveringsaktivitetene, men foreslår også nye retninger og forbedringer for neste års EP-års-handlingsplan for partnerskap.

 

2.Nedlastbar tabell /   Downloadable Table

Måling av skole-, familie- og fellesskapspartnerskap

Karen Clark Salinas, Joyce L. Epstein, & Mavis G. Sanders, Johns Hopkins University. 

Deborah Davi s& Inge Aldersbaes, Northwest Regional Educational Laboratory.


    

Hva er det neste man skal gjøre?
  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå problemer i forbindelse med foreldreinvolvering?
  • Kan du bruke dette verktøyet i andre institusjonelle sammenhenger enn skolen?
  • …?

7.4. Vellykket pedagogisk handlingsplan

AKTIVITET

 		 30-45 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Det kan gjøres individuelt, men diskusjonen skal skje i grupper.

Etter å ha avsluttet aktiviteten …

Skal jeg kunne:

  • Forstå en velprøvd metode for samarbeid
  • Løse problemer / ta fatt i utfordringer knyttet til utdannelse på en demokratisk måte

Før jeg starter, hva trenger jeg for å, utføre denne aktiviteten?

     

Ikke noe spesielt

What do I have to do?

  1. Les beskrivelsen av metoden av Successful Educational Action (SEA) utviklet av Ramon Flecha

    og hans team på CREA (Community of Research on Excellence for All)

  2. Identifiser 3-4 behov som kan løses ved hjelp av denne metoden på skolen / institusjonen din eller i fellesskapssammenheng 

  3. Bruk malen til å utvikle dine SEA`er / Use the template to develop your SEAs

  4. Innfør og diskuter de detaljerte planene med andre foreldre
    

Hva er det neste man skal gjøre?

  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå behov som ennå ikke er behandlet på din skole/institusjon/i ditt samfunn?
  • Kan du bruke dette verktøyet for å løse disse behovene?
  • …?

8. Forbedre kommunikasjonen med barnet ditt

Denne undermodulen tar sikte på å hjelpe deg med å gjenkjenne trekk som er forbundet med ulike kommunikasjonsformer, for å gi deg mulighet til å hjelpe barnet ditt til å gjenkjenne og identifisere disse. Den vil hjelpe deg til å identifisere og å bruke bevisst bestemte ord om følelser, holdninger og atferd i forbindelse med ulike kommunikasjonsstiler, og øke bevisstheten din om hvilke følelsesmessige virkninger som en spesiell kommunikasjonsstil kan ha overfor andre mennesker.

Det kan hjelpe deg til til å oppmuntre barnet ditt, til å benytte en selvsikker kommunikasjonsstil. Det vil hjelpe deg til å bli bevisst på kommunikasjonsstilen du normalt viser, når du snakker om spesifikke emner. Det vil også hjelpe deg til å bli bevisst på noen trekk ved din verbale kommunikasjon, og kroppsspråk som er forbundet med denne kommunikasjonsstilen – og noen av dine følelser. Den tar også sikte på å motivere deg til å introdusere noen positive endringer i din kommunikasjonsstil.


8.1. Følelser forbundet med barnas rettigheter

AKTIVITET

 40 minutter

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Prøv å gjøre aktiviteten sammen med barnet ditt.

Hvis du er i en familie med to foreldre, ta da også med din partner.

 

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg/vi kunne:

  • Huske og være oppmerksom på barns rettigheter.
  • Identifisere konsekvensene for barna når disse rettighetene blir respektert, og når de ikke blir respektert.
  • Finne ut hvilke følelser som er forbundet med å respektere, eller ikke respektere barna rettigheter
  • Tenk på hva jeg / vi kan gjøre for å respektere barns rettigheter.
  • Støtte barna våre når det gjelder å respektere seg selv, og andre barns rettigheter.

Før jeg starter, hva trenger jeg for å foreta denne aktiviteten?

Papir, blyant, PC og internettforbindelse.


Hva skal jeg gjøre?

Vi vet alle, at barn skal respekteres som barn, og som mennesker. Men det skjer ikke alltid som forventet.

 For å utføre denne aktiviteten skal du se to videoer om barns rettigheter, som hver især fokuserer på ulike problemer og forbindes med ulike følelser:

  

   

Når du har sett begge videoene, skal du finne ut:

1.     Hva begge videoene har felles.

2.     Hvilke rettigheter hver av dem fokuserer på.

3.     Konsekvenser for barna – fordeler og ulemper - når disse rettighetene respekteres, og når de ikke respekteres.   

4.     Dine følelser og reaksjoner. Hva føler du, hva vil du gjerne gjøre? Hva tror du at du selv kan gjøre for bedre å respektere dine barns rettigheter, og hva kan du gjøre for å hjelpe andre å gjøre det samme? Du kan dele ideene din med skolen, med nabolaget eller med venner for å sette dem ut i praksis!

     

I linken finner du et eksempel på en mal  / example of a writing template for å skrive inn opplysningene dine.

Hva er det neste man skal gjøre?

Vi hjelper hverandre om vi deler noen viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?
  • Føler du deg særlig glad eller bekymret for noe i forbindelse med dette?
  • Kommer du til å anvende det daglig?
  • …? 


8.2. De «seks tenkende hatters aktivitet»

AKTIVITET

 		 30-45 minutter
     

Skal jeg foreta aktiviteten alene?

Den kan gjøres individuelt, men det gjøres bedre i grupper eller i din familie.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg/vi kunne:

  • Være oppmerksom på de forskjellige elementer i kritisk tenkning
  • Være oppmerksom på forskjellige tilganger til tenkning og beslutningstakning
  • Videreutvikle min kritiske tenkning og forskjellige lag av kommunikasjon / beslutnings takning
  • Øke bevissthetsnivået, når jeg kommuniserer med mine egne barn

Før jeg starter, hva trenger jeg for å foreta denne aktiviteten?

     

Ikke noe spesielt

Hva skal jeg gjøre?

1.1. Les følgende bakgrunnsopplysninger om ”de seks tenkende hatter” / Read the following background information about the Six Thinking Hats

Seks tenkende hatter - TM'd metode av Dr. Edward de Bono 

Dr. de Bono´s «six thinking hats» er et verktøy som kan gi lærere/pedagoger en mulighet til å motivere elevene til å benytte kritisk tenkning og problemløsningsferdigheter samtidig som de får uttrykt sin indre kreativitet. Ved å tildele hver tenkestil en farge, fungerer det som en visuelle markør for å hjelpe deltagerne med å være klar over hvilken «tenkekompetanse» de anvender.


 

 Her ligger Norsk  tekst og figur:   https://hdl.handle.net/11250/2590350

Deltagerne som er iført en hatt i en bestemt farge vil få beskjed om å gjøre følgende:

 

  • Hvit hatt: Diskutere fakta og andre objektive opplysninger om problemet.
  • Rød hatt: Del (snakk om) følelser (og emosjoner) rundt problemet.
  • Svart hatt: Presenter negative aspekter eller «Worst case» scenarier knyttet til situasjonen.
  • Gul hatt: Overvei positive ting eller fordeler ved situasjonen.
  • Grønn hatt: Overvei kreative ideer som kommer ved å betrakte problemet fra en annen vinkel.
  • Blå hatt: Oppsummer alt som er blitt lært.

 

2. Tenk på en kommunikasjons-utfordring. Det kan være en utfordring mellom deg og barnet ditt, deg og en profesjonell, eller tenke på ditt barn ut fra et profesjonelt standpunkt. Skriv et kort notat om problemet for deg selv.

 3. «Brainstorm» løsninger med de seks tenkende hattene som følger:

    

4.Bruk følgende storyboard til å beskrive en løsning:

 
Her ligger Norsk  tekst og figur: https://hdl.handle.net/11250/2590349
    

 

Hva er det neste man skal gjøre?

  • Hjalp denne aktiviteten deg til å forstå ulike perspektiver ved problemer?
  • Kan du bruke dette verktøyet til å håndtere situasjoner når det er nødvendig med kritisk tenkning?
  • ...?


8.3. Kommunikasjon med mennesker med utviklingshemning

AKTIVITET

 60 minutter

Skal jeg utføre aktiviteten alene?

Prøv å avslutte aktiviteten med din partner.

Etter å ha avsluttet aktiviteten…

Skal jeg kunne:

  • Kjenne (identifisere) kommunikasjonsrettighetene
  • Lære hvordan man bruker dem i de daglige interaksjonene
  • Benytte kommunikasjonsverktøyer

 

 

Før jeg starter, hva trenger jeg for å utføre denne aktiviteten?

Papir og blyant.

 

Hva skal jeg gjøre?

 Måten vi omtaler og snakker med mennesker med et handikapp kan ha stor virkning på personens og samfunnets holdninger. Måten vi snakker og forholder oss på, kan minske funksjonshemningen. Andre, som forholder seg til feilaktige stereotypier, kan ødelegge personens individualitet og, i noen tilfeller, hennes / hans verdighet.   

 Gjennom positive og hensiktsmessige interaksjoner med mennesker med en utviklingshemning kan vi hjelpe til med å bryte ned hindringer de møter i samfunnet og i det fysiske miljøet. Det er viktig å fokusere på hva personer med en utviklingshemning er i stand til å gjøre, fremfor å fokusere på begrensningene deres.

 Når du kommuniserer med mennesker med utviklingshemning, stol på din sunne fornuft og behandle dem som du selv ønsker å bli behandlet.

 Et grunnleggende prinsipp er å fokusere på mennesket fremfor utviklingshemningen!

 

Kommunikasjonsverktøy:

Snakk direkte til personen med utviklingshemning.

Gi personer med utviklingshemning relevant informasjon så de kan treffe velinformerte beslutninger.

Sørg for at personen med utviklingshemning er involvert i alle faser i en beslutningsprosess.

Spør personen om han trenger assistanse og eventuelt hvilken assistanse. Ha som utgangspunkt at du ikke vet hva som behøves.

Behandle mennesker med utviklingshemning med samme respekt og høflighet som du forventer at folk skal behandle deg med.

Personer med utviklingshemning er ikke usynlige. De forstår hva som blir sagt til dem og kan snakke for seg selv. La være å snakke for dem, eller avslutte setningene for dem.  

 Her ligger Norsk  tekst og figur:  https://hdl.handle.net/11250/2590351 


Kommunikasjon med personer med utviklingshemning – bakgrunnsstoff

Med denne malen ønsker vi å gi deg noe verktøy som hjelper deg til å forstå barnet ditt med utviklingshemning bedre, slik at kommunikasjonen og interaksjonen mellom dere skal forbedres.

Psykiske problemer kan på ulike tidspunkt forårsake at en person tenkning, oppfattelse, følelser og følelsesmessige tilstand blir forandret.  Disse forandringene kan føre til en adferd som faller ut av sammenhengen, og som ikke er som forventet i den aktuelle situasjonen. Folk som har psykiske problemer får som regel den medisin og støtte som er nødvendig.

 Sosial interaksjon kan ofte være vanskelig for mentalt syke personer. Ikke vær fordømmende, men bruk tid på å få i gang interaksjon og en beslutningsprosess.


Hvis du samhandler med barnet ditt og du merker at det

  • Er desorientert og reagerer annerledes på begivenheter og har oppfatninger som du ikke deler, indikerer dette at han / hun kanskje har mistet kontakten med virkeligheten;
  • Blir engstelig og redd i en slik utstrekning at det virker som noe truende styrer atferden deres, eller indikerer paranoia
  • Utviser usedvanlig eller uhensiktsmessig atferd eller følelser
  • Vær rolig.
  • Les kroppsspråket for å vurdere situasjonen. Ikke-verbal kommunikasjon kan være nyttig i perioder med forvirring. Gi barnet fysisk plass og unngå både direkte øyekontakt og berøring til å begynne med.    
  • Vis forståelse og medfølelse. Vis medfølelse uten nødvendigvis å være enig i det som blir sagt. F.eks: «Jeg forstår at du er skremt av dine opplevelser…»

Spør hvordan du kan hjelpe. Barnet ditt vil kanskje be deg om å sitte sammen med ham/henne, Han/hun kan ha et kontaktnummer du kan ringe – eller de vil kanskje helst være alene. Respekter personens situasjon og press deg ikke på for å hjelpe.

Ta ikke ting personlig Husk at barnet ditt kanskje ikke har innsikt i atferden sin og hvordan den virker på andre mennesker.

Bruk korte, klare og direkte setning for å minimere eventuell forvirring, og hold stemmen din lav og rolig.

Snakk med barnet ditt igjen. Symptomer på et alvorlig psykisk problem er episodiske og kan holdes i sjakk med medisin og støtte. Se barnet ditt, og ikke på sykdomssymptomene.

 (kilde; Kommunikation med mennesker med utviklingshemming av Byron Shire Council)


Hva er det neste man skal gjøre?

  • Vi hjelper hverandre om vi deler noen viktige ideer med forumet.

  • Hva har du lært? Var det nyttig?

  • Føler du deg spesielt glad eller bekymret i forhold til dette?
  • Vil du anvende det i daglig rutine?
  • …?