Stressmestring

1. Introduksjon

Før du begynner denne modulen, ber vi om at du reflekterer over følgende spørsmål:

• Føler du deg ofte stresset - og opplever du et høyt stressnivå i deres familie?

• Har det skjedd at barnet ditt noen ganger blir stresset av, i dine øyne, små ting? 

• Tror du at ditt barns diagnose har noen betydning for barnets stressnivå? 

• Kjenner du til noen metoder, der du kan arbeide med eget og ditt barns stressnivå? 

Denne modulen fokuserer på stresshåndtering. Modulen indeholder tre seksjoner, som introduserer dig for hva stress er og hvordan hjernen reagerer i en stressende situasjon. Dessuten er det en introduksjon til hva som utløser stress, både for barnet med utviklingshemming, men også for barnets familie. På slutten vil det være en seksjon som handler om stresshåndtering. 

I hver seksjon er det en oversikt over referanser.

Forståelsen av stress

Årsaker til stress

Håndtering av stress

2. Forståelsen av stress

I denne seksjonen blir du mer kjent med hva stress er, hvordan det både kan være sunt for oss og usunt å oppleve en slik tilstand, i tillegg til hvordan det kommer til uttrykk som både fysiske, kognitive og emosjonelle reaksjoner. Du vil få kunnskap om hvordan hjernen reagerer ved stressende situasjoner, hvordan vi blir ’smittet’ av andres stress og hvilke typiske reaksjonsformer vi har på stressende situasjoner. 

Innholdet i dette kapittelet:

Viten om stress

Hjernen

Referanser

Om du vil vite mer om stress, kan du se på de bøkene, artiklene og links vi har samlet her: 

• Berk, L. E. (1994). Child development (3. ed. ed.). Boston, Mass.: Allyn and Bacon.
• Dyhr, P. (2017). hjernen introduktionskursus. Retrieved 13.06.2018 https://psyk-ressource.dk/wp-content/uploads/2017/09/hjernen-introduktionskursus.pdf
• Hejlskov, B., & Uhrskov, T. (2007). An adaptation of the stress-vulnerability model in autism. Paper presented at the Meeting of Minds2, Herning, Denmark. http://hejlskov.se/wp-content/uploads/2016/12/StressMeetingOfMinds0207.pdf
• Kabat-Zinn, J. (2005). Full catastrophe living: how to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation (Reissued ed.). London: Piatkus.
• Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion: a new synthesis. London: Free Association.
• Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. New York: Springer. 

• McDonnell, A. (2010). Managing Aggressive Behaviour in Care Settings: Understanding and Applying Low Arousal Approaches (1 ed.): Wiley.
• NHS. Struggling with stress? Retrieved 12.6, 2018, from https://www.nhsinform.scot/healthy-living/mental-wellbeing/stress/struggling-with-stress
• Thybo, P. (2013). Neuropædagogik : hjerne, liv og læring (1. udgave ed.). Kbh.: Hans Reitzel.

2.1. Viten om stress

I denne videoen får du høre om grunnleggende kunnskaper om stress. Du blir presentert for to ulike definisjoner av stress. Du får vite hvordan psykologisk stress kan medføre fysisk sykdom. Du får også lære det psykologiske begrepet ”vurdering”,  som forklarer hvorfor en situasjon kan oppleves stressende for noen personer, mens den oppleves stressende for andre. Dessuten får du vite hvordan stress kan ses som en forståelsesramme når barnet ditt oppfører seg problematisk. Vi skjelner her mellom grunnleggende og situasjonsbestemte stressfaktorer. På slutten av videoen er det en oversikt over typiske symptomer ved økt stress.

Hva er stress - part 1

(8 min. 58 sek.)

Hva er stress - part 2

(12 min. 42 sek.)

Presentasjon (pdf):

Hva er stress

Aktivitet

Har du opplevd en situasjon som du og ditt barn har har vurdert ulikt (jf. slide 2) – den ene av dere har opplevd stress i situasjonen, den andre ikke. 

Hvilke vurderinger/tanker (jf. slide 5 og 6) kan ligge bak når dere vurderer den ulikt?

2.2. Hjernen

I dette opplegget kapittelet blir du kjent med hjernens betydning for den menneskelige utviklilng, og hvordan hjernen på samme tid er en robust og konstant del av vår utvikling i og med at den alltid har ”vært med” oss. På samme tid er den formbar (plastisk) og stadig under utvikling. 

Du blir også introdusert til begrepet stress i relasjon til hjernen, og du får belyst betydningen av kortvarig i motsetning til langvarig stress. 

Langvarig stress vil alltid medføre en belastning på organismen og derved også på hjernen og dens funksjon.

Hjernen

(10 min. 21 sek.)

Presentasjon (pdf):

Hjernen

Aktivitet:

Observer barnet ditt, eller tenk på en situasjon i forbindelse med barnet ditt:

• Hvor legger du merke til eller ser tegn på stress hos barnet ditt? 
  
• Hvilke symptomer legger du merke til?
  
• Hva er det som hjelper barnet ditt når han eller hun er stresset? 
  

Hvordan er det med deg selv? 

• Merker du tegn til stress hos deg selv, kan det forstås som langvarig stress? 
  
• Tenk samtidig  over hva det er som hjelper deg og din familie når dere er stressede.

3. Årsaker til stress

I denne delen vil du få vite mer om hva som kan være årsaker til stress, ikke bare hos barn med psykisk utviklingshemning men også for familiene deres. Du vil få vite hvordan barnets utviklingsprofil skiller seg ut, og hvilken virkning dette har på eventuell stress barnet opplever. Du vil også få mulighet til å høre tre intervjuer med foreldre til barn med utviklingshemning. De vil fortelle sin historie med særlig fokus på hvordan de i den første tiden opplevde belastningen ved at barnet ikke utviklet seg som forventet. De vil også fortelle hva de har lært ved å være en familie med et barn med utviklingshemning. 

Innhold i dette kapittelet:

Psykisk utviklingshemming

Stress i familien

Referanser 

Om du vil vite mer om stress, kan du se på de bøkene, artiklene og links vi har samlet her:

• APA. (2016). DSM-5® classification. Arlington, VA: American Psychiatric Association.
  
• Beier, H., Elvén, B. H., & Veje, H. K. (2012). Udviklingsforstyrrelser og psykisk sårbarhed (1. udgave ed.). Kbh.: Dansk Psykologisk Forlag.
  
• Bøttcher, L., & Dammeyer, J. (2010). Handicappsykologi : en grundbog om arbejdet med mennesker med funktionsnedsættelse (1. udgave ed.). Frederiksberg: Samfundslitteratur.
  
• Fleischer, A. V. (2009). Set med børns øjne : om menneskeforståelse (1. udgave ed.). Virum: Dansk Psykologisk Forlag.
  
• Fleischer, A. V., & From, K. (2015). Eksekutive funktioner hos børn og unge (1. udgave ed.). Kbh.: Dansk Psykologisk Forlag.
  
• Fleischer, A. V., & Merrild, L. (Eds.). (2005). Indsigt og adfærd i børnehøjde (1. udgave ed.). Virum: Dansk Psykologisk Forlag.
  
• Hejlskov, B., & Uhrskov, T. (2007). An adaptation of the stress-vulnerability model in autism. Paper presented at the Meeting of Minds2, Herning, Denmark. http://hejlskov.se/wp-content/uploads/2016/12/StressMeetingOfMinds0207.pdf
  
• Schopler, E. (1994). Behavioral Priorities for autism and related developmental disorders. In E. Schopler & G. B. Mesibov (Eds.), Behavioral issues in autism (pp. 55-77). New York: Plenum.
  
• Sørensen, K., Eifer, D., & Olsen, M. E. (2018). Udviklingshæmning - en grundbog. Skødstrup: Forlaget Oligo.

3.1. Psykisk utviklinshemming

I dette kapittelet får du høre om menneskets utvikling slik som den normalt forløper. 

Du får høre om hvilke utfordringer det kan være når hjernen ikke utvikler seg som forventet. 

En går nærmere inn på den sansemessige, motoriske og kognitive utviklingen. Du hører om tre begreper som er sentrale uansett hvilken funksjonshemming barnet ditt har, men som ikke merkes hverken av barnet eller familien:

• Utøvende funksjoner
  
• Sentrale sammenhenger (hvordan orienterer vi oss sentralt?)
  
• Theory of mind (mentalisering)
  

En nedsatt eller atypisk utvikling vil alltid få en betydning for hvordan vi kan leve livet vårt. Den vil alltid medføre en økt risiko for belastning/stress fordi mennesker med en slik funksjonsnedsettelse ofte kommer i situasjoner som er for komplekse til at de forstår dem. 

Den menneskelige utvikling, del 1

(9 min. 33 sek.)

Den menneskelige utvikling, del 2

(10 min. 7 sek.)

Den menneskelige utvikling, del 3

(10 min. 18 sek.)

Presentasjon (pdf):

Den menneskelige utvikling

Aktivitet:

Observer barnet ditt, eller tenk på en situasjon med barnet ditt:

• Hvordan ser du at barnet ditt utvikler seg annerledes enn forventet? (Motorisk, sansemessig, når det gjelder kontakt og læring?)
  
• Er det lett eller vanskelig å få øye på?
  
• Etter å ha sett opplegget, får du da øye på flere områder hvor barnet ditt er rammet? 
  

Tenk på de tre begrepene: Sentrale sammenhenger, utøvende funksjoner, Theory of mind 

(mentalisering) – som er usynlige – 

• Kan du få øye på områder der funksjonene til barnet ditt er nedsatt/hemmet – områder som du kanskje ikke la merke til før? 
  

Hvordan er det med deg selv? 

Som det blir sagt i presentasjonen så blir funksjonsnivået hos oss alle påvirket , særlig de utøvende funksjonene, når vi er syke, stressede eller ut av lage på et eller annet vis. Gjelder det særlig din evne til å ta vare på barna og familien din?  Kan det være fordi du er overarbeidet? Hvordan kan du/dere få hjelp i hverdagen så dere kan ta vare på hverandre? 

Tenk over hva som skaper glede og energi i familien din. 

3.2. Stress i familien

I videoene som er nevnt nedenfor, vil du møte to kvinner, som begger er foreldre til et barn med psykisk utviklingshemming.

Foreldreintervju 1, del 1

(14 min. 6 sek.)

Foreldreintervju 1, del 2

(8 min. 49 sek.)

Foreldreintervju 2

(13 min 32 sek.)

Stress i familien

I videoen gjennomgås  stressmodellen som blir introdusert i videoen ”Viten om stress”, men denne gangen blir du presentert for den fra et familieperspektiv. Stressmodellen bygger på en familie på fire der et barn har en psykisk utviklingshemming, og det fremgår tydelig hvordan familie-medlemmenes stress påvirker hverandre internt. 

(4 min. 13 sek.)

Presentation (pdf):

Stress i familien

Aktivitet		30-60 min (kan deles opp)
	Skal jeg gjøre aktiviteten alene?	Øvelsen kan gjøres alene eller sammen med en annen. Hvis du har en partner anbefales det at dere gjør det sammen.Ta gjerne med deres andre barn på aktiviteten. (dette forklares senere)
	Når jeg har fullført aktiviteten …	Har jeg nå et bedre overblikk over hvilke grunnleggende og situasjonsbestemte stressfaktorer de enkelte familiemedlemmene er utsatt for?
	Hva trenger jeg før jeg starter med denne aktiviteten?	Et ark og en blyant.
	Hva skal jeg gjøre?	Finn ut av og skriv ned hvilke grunnleggende og situasjonsbestemte stressfaktorer som hver av dere foreldre har, og snakk med hverandre om dem.  Hvis det er mulig, involver søsken og snakk med dem om modellen og hvilke ting som gjør dem stresset i hverdagen, både grunnleggende ting og situasjonsavhengige ting.  Diskuter hvilke mulige tiltak familien kan gjøre for å minske stressfaktorene.
	Hva gjør jeg senere?	Velg mulig tiltak som kan settes i gang og avtal nærmere hvem som skal gjøre hva for at det skal være størst sjanse for å lykkes. Avtal eventuelt å gjøre øvelsen om igjen etter 2-3 uker for å se om endringene har gjort noen forandring på barnets stressnivå.

Eksterne stressfaktorer

I videoen blir det tatt opp at det ofte er mange mennesker involvert når man har et barn med psykisk utviklingshemming, og at det ofte er stressende for familien.

(2 min. 3 sek.)

Presentasjon (pdf):

Eksterne stressfaktorer

Aktivitet		30 min.
	Skal jeg gjøre aktiviteten alene?	Aktiviteten kan gjøres alene eller sammen med en annen.  Hvis du har en partner, bør dere gjøre den sammen.
	Når jeg har fullført aktiviteten…	Har du et bedre overblikk over hvor mange mennesker din familie har kontakt med, og om det kanskje er mulig å redusere antallet.
	Hva trenger jeg før jeg starter med denne aktiviteten?	Et ark og en blyant.
	Hva skal jeg gjøre?	Sett deg sammen med din partner og lag en liste over alle personer du har kontakt med angående personen som har en utviklingshemming.  Tenk over muligheten for å redusere antallet for eksempel ved å slå sammen møter, få færre kontaktpersoner, eller få noen til å hjelpe dere med å koordinere.
	Hva gjør jeg senere?	Tenk over om sosialrådgiveren bør kontaktes for eventuelt å få hennes/hans hjelp til koordineringen.

4. Håndtering av stress

I dette kapittelet vil vi se på hvordan det er mulig å hanskes med den belastningen vi har skrevet om i de foregående kapitlene. Dette vil vi blant annet gjøre ved å vise deg hvordan du kan bli bevisst på hvilke strategier du benytter deg av i stressende situasjoner, men også ved en praktisk gjennomgang av Isbergsmodellen, som er et analyseverktøy som vi gi deg bedre forståelse av ditt barns reaksjoner og atferd. Det vil også bli anledning til å printe ut arbeidsark som du kan benyttte. Du vil også bli presentert for Mindfulness (på norsk oppmerksomt nærvær, oppmerksomhetstrening), både som et verktøy i forbindelse med stressende situasjoner, eller mer generelt – som en annerledes måte å være nærværende på. Her vil du også få mulighet til å høre et intervju med noen foreldre som har vært med på mindfullness-kurs, og hvilken forskjell det har gjort for dem. 

Innhold i dette kapittelet:

Håndtering

Mindfulness - bevisst nærvær

Stressreduksjon

Isfjell-modellen

Referanser

Hvis du vil vite mer om stress, har vi samlet en rekke bøker, artikler og linker som du kan bruke:

4.1. Håndtering

Adaptiv håndtering 

I denne videoen presenteres begrepet ”coping with stress” – hvordan man håndterer stress. Siden coping handler om hvordan man håndterer sin egen stress, kan man ikke si at coping er riktig eller galt. Man kan si at den er sunn eller usunn – stressreduserende, stressbevarende eller stress-økende. 

Grunnleggende snakker vi om to måter å ”cope på” – problemfokusert eller følelsesfokusert. Problemfokusert vil si å ”fikse” det som stresser en, noe som er sunt hvis man opplever at man klarer å ta kontroll over det som gjør en stresset. Følelsesfokusert ”coping” vil si at man håndterer de følelsesmessige følgene av stresset. Det er fornuftig om man ikke klarer å få kontroll over den stressende situasjonen. 

Siden  man ikke kan oppleve høy eller lav kontroll over alle ting, er målet med å styrke oppmerksomheten på i hvilken grad man kan ta kontroll over ulike stressfaktorer det vi kaller adaptiv coping: Å kunne skifte mellom problemfokusert og følelsesmessig coping. 

(6 min. 33 sek.)

Presentasjon (pdf):

Håndtering av stress

Aktivitet

Lag en liste over henholdsvis problemfokuserte og følelsemessige copingstrategier som du bruker.

• Hvilken liste er lengst?
  
• Sier det noe om hvordan du vanligvis håndterer stress?
  

Tenk etter hvor mye kontroll du opplever at du har i ulike stressende situasjoner.

• Hvor ofte føler du at du har kontroll sammenlignet med hvilken måte du oftest ”coper”?
  
• Ville det være sunt for seg om du i høyere grad benyttet deg av en annen grunnleggende coping-strategi 

1. Emosjonsfokusert?
   
2. Problemfokusert?

4.2. Mindfulness - Bevisst nærvær

Hva er mindfulness?

”Mindfulness" kan oversettes til ”Bevisst nærvær”. ”Bevisst nærvær” er evnen til å være fullt tilstede her og nå, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å dømme eller vurdere det som er/skjer – med en vennlig og nysgjerrig innstilling overfor seg selv og andre.

Mindfulness er en iboende egenskap ved den menneskelige bevissthet, som betyr at alle kan meditere, altså bevisst rette oppmerksomheten mot noe. Paradokset er at det er meget enkelt og samtidig krevende, siden vi ofte blir distrahert av våre egne tanker og følelser, og derfor har problemer med å være i nået. Men med hjernetrening som mindfulness, kan du øve opp evnen din til å være mindful. Dette kan gjøre deg i stand til å se annerledes og mer kreativt på livet ditt og lettere finne dine egne styrker og din egen klokskap.

På CSB (U.S.Chemical Safety and Hazard Investigation Board) brukes MBSR (Mindfulness basert på stress-reduksjon) som utgangspunkt for mindfulness-trening. Dette programmet ble utviklet av Jon Kabat-Zinn, professor ved universitetet i Massachusetts i 1979, og er en vitenskapelig fundert metode som er utviklet for å håndtere stress, depresjon, smerter og andre stressrelaterte symptomer. Se eventuelt mer på: http://www.umassmed.edu/cfm/. Siden har utallige vitenskapelige undersøkelser vist at MBSR-programmet har en positiv effekt i forhold til ulike fysiske og psykiske lidelser som f.eks. stress, depresjon, angst, smerter, uro, søvnproblemer, hodepine, overvekt m.m.

Alle kan ha glede av meditasjonsøvelsene. For eksempel styrker det immunforsvaret om du trener på mindfulness og virker derved forebyggende på mange sykdommer. Ved å gå igjennom et MBSR-program kan du lære å ta bedre vare på deg selv og finne tilbake til en meningsfull forbindelse mellom kroppen, tankene og følelsene dine. Å trene mindfulness kan være en hjelp til å takle livets små og store utfordringer, for eksempel bekymringer, tankemylder eller tretthet i en ofte hektisk hverdag.

Mange av problemene våre har å gjøre med tankene og følelsene våre. Vi bruker enormt mye tid og enormt mange krefter på å tenke på fortiden eller fremtiden, vi bekymrer oss, grubler på noe eller planlegger små og store gjøremål. Tanker og følelser kan lett eskalere og skape en negativ spiral av stress, angst og depresjon. Ved systematisk trening på mindfulness kan man lære å stoppe opp og og velge en fornuftig handling i pressede situasjoner i stedet for å reagere automatisk og kanskje uhensiktsmessig.

Bevisst nærvær kan styrke evnen til å være mer nærværende og få større mental og kroppslig ro og balanse i livet sitt – også når livet er vanskelig. Det kan være en vei til generelt å skape mer velvære og større livsglede.

Fra MBSR foreldre-kurs:

Intervju: I videoen møter du en kvinne som deltok på MSBRs foreldrekurs.

(14 min. 38 sek.)

Evalueringsrapport fra forledrekurset til MBSR:

Evaluation of a mindfulness course January – March 2018

Meditasjonsvideoer:

Guided body scan, Jon Kabat-Zinn (YouTube) (29 min. 2 sec.):

Guided sitting meditation with Jon Kabat-Zinn (YouTube) (39 min. 54 sec.):

Guided mountain meditation with Jon Kabat-Zinn (YouTube) (10 min. 2 sec.):

Aktivitet

Gi deg tid til å prøve på de guidede meditasjonene, og se om det kan gi deg ro og velvære.

Lenker til andre videoer:

What is mindfulness? (YouTube) (5 min. 17 sec.):

Life is right now (YouTube) (7 min. 13 sec.):

A new pair of glasses (YouTube) (4 min. 4 sec.):

4.3. Stressreduksjon

Stressprofil og stressreduksjonsplan

I videoen presenteres du for et hjelpemiddel som kalles ”Stressprofil”. Det er delt i to avsnitt. Det første avsnittet, ”stressprofil”, handler om hva du skal ha fokus på når det gjelder hva som stresser barnet ditt. Det andre avsnittet, ”stress-reduksjonsprogram”, handler om hva du skal se på når det gjelder hvordan du kan arbeide med å  redusere barnets stressnivå.

I avsnittet ”Stressprofil” fortsetter det med hva som er grunnleggende stressfaktorer og hva som er situasjonsbestemte stressfaktorer, og om hvordan de kommer til uttrykk både i advarselstegn og kaostegn. Videre fokuseres det på hvordan barnet og omsorgspersonene forholder seg til barnets stressfaktorer, samt hva som kan være beskyttende faktorer i forhold til barnet og barnets stressnivå.  Til sist kommer man inn på om barnet har sansemessige problemer, hvor mye barnet er i fysisk aktivitet, og om barnet gjør noe for å redusere mental stress.

(10 min. 29 sek.)

Presentasjon (pdf):

Stress profile and stress reduction programme, empty

Stress profile and stress reduction programme, example

Activity		60 minutes
	Skal jeg utføre aktiviteten alene?	Den kan utføres alene og sammen med en annen. Om du har en partner, bør dere gjøre det sammen.
	Når jeg har fullført aktiviteten...	Har jeg funnet ut av hvilke tiltak som kan settes i gang med fokus på stressredusering.
	Hva trenger jeg før jeg starter denne aktiviteten?	Papir og blyant og evt. en utskrift av en (tom) stressprofil.
	Hva skal jeg gjøre?	Benytt den skrevne guiden og se eventuelt på videoen som viser hvordan du fyller ut stressprofilen Start med å fylle ut det første avsnittet ”stressprofil”. Utfyll en slide av gangen og kom gjerne med eksempler som kan være med på å utdype hva som står på spill for barnet ditt. Fortsett så med neste avsnitt som handler om stressreduksjon. Bruk avsnittet tanker og følelser når det gjelder hva som er realistisk når det gjelder din familie.
	Hva gjør jeg så?	Fokuser på de tiltakene dere er kommet frem til i andre del, og avtal hvordan  dere skal begynne å arbeide med dem.

4.4. Isfjell-modellen

I videoen blir du introdusert til isfjell-modellen som er et analyse-verktøy. Det blir gjennomgått hvordan isfjellet benyttes som en metafor til å forstå atferden til mennesker som har et usynlig handikapp, der toppen av isfjellet representerer atferden, og det som ligger under havoverflaten representerer årsaken til den atferden vi er vitne til. Videoen inneholder dessuten en trinnvis gjennomgang av hvordan du kan benytte modellen til en analyse, samt en gjennomgang av et konkret eksempel.

Isfjell-modellen

(9 min. 5 sek.)

Presentasjon (pdf):

The iceberg model

Activity		30 minutes
	Skal jeg utføre aktiviteten alene?	Du kan gjøre det alene eller sammen med en annen. Hvis du har en partner, bør dere gjøre det sammen.
	Når jeg har fullført aktiviteten…	Vil jeg være i stand til å analysere atferden til barnet mitt slik at de tiltakene jeg gjør blir bedre rettet mot årsakene til hvorfor problemene oppstår.
	Hva trenger jeg før jeg starter denne aktiviteten?	Papir og blyant. Tegn en enkel utgave av et isfjell på papiret.
	Hva skal jeg gjøre?	Sammen med din partner må du finne en problemstilling dere ønsker  å analysere. Det er viktig at problemstillingen er så konkret som mulig. Benytt den skriftlige guiden og se eventuelt på videoen samtidig med at dere utfyller et isfjell rundt problemstillingen. Skriv så mange som mulig av de detaljene dere finner gjennom analysen når, sammen med hvem, hvor – før dere begynner å snakke om hvorfor problemene oppstår. Skriv deretter ned fem årsaker til hvorfor problemstillingen oppstår med utgangspunkt i hvilken kjennskap dere har til mennesker med utviklings-hemming. Hjelp hverandre til slutt med å finne å finne mulige løsningsforslag ut i fra de hypotesene dere har stilt om hvorfor problemstillingen oppstår.
	Hva gjør jeg etterpå?	Velg hvilke løsningsforslag dere vil begynne med å prøve ut og avtal hvordan dere kan komme i gang med det.