Seksuell helse

1. 1. Introduksjon

Foto: Skulptur av G. Vigeland

Noen refleksjonsoppgaver før du begynner å jobbe med denne modulen:

• Hvorfor er seksuell helse et viktig tema for ditt barn (søsken/ bruker)?
  
• Hvorfor er det viktig at du som forelder lærer noe om det?
  
• Hvordan tror du kunnskap om seksualitet, eller det å ha egne grenser for seksuell oppførsel  kan beskytte ditt barn/ søsken/ bruker fra seksuelle overgrep?
  
• Føler du deg forberedt til å diskutere seksuell helse med ditt barn/ søsken/ bruker? – Hva oppleves som vanskeligst med dette temaet?
  

I denne modulen vil du lære mer om:

·       Seksuell utdannelse

·       Seksuelle standarder

·       PLISSIT – modellen

·       Samarbeid

·       Sosialisering

·       Skript

·       Følelser

·       Kroppsdeler

·       Seksuelle overgrep

2. Individuell frihet, selvråderett og selvbestemmelse

I dette første kapittelet i seksuell helse finner du informasjon om definisjoner, og en modell som beskriver forståelsen av seksuell helse. 

Senere kapitler fokuserer på viktigheten av kunnskap om oss selv og våre kropper, og også viktigheten av seksualundervisning for barn, unge mennesker og unge voksne som mangler en del muligheter som andre har til å forvalte egen seksuell utvikling. Sist i kapittelet finnes forslag til kilder hvor du kan finne ideer for seksuell opplæring.

Overskrifter i dette kapittelet:

• Seksuell helse
  
• Kunnskap om oss selv
  
• Kunnskap om kroppen din
  
• Seksuell utdannelse
  

2.1. Seksuell Helse

Foto: G. H. Lunde

Seksualitet var et tema i Mrs. Willards bok Sexology as the Philosophy of Life (1) publisert så tidlig som i 1867. I dag er sexologi et stort og ekspansivt forskningsfelt som dekker mange temaer. Med seksualitet menes ikke bare behov basert på biologiske faktorer. Sexologi som fag omfatter temaer som meningen med en seksualitet, dets rolle i individers liv, forholdet mellom seksualitet og menneskerettigheter, inkluderer statens ansvar for å informere, beskytte og opprettholde seksuelle rettigheter for populasjonen.

En måte å forstå hva seksuell helse omfatter er å se på modellen av seksuell helse (2) som består av følgende komponentene:

En fysiologisk komponent (basis)

En kognitiv komponent

En relasjonell komponent

En personlig komponent

Hver komponent er viktig når du snakker med barnet ditt/ søsken/ bruker om temaet seksuell helse. Hver del påvirker vår seksualitet og kan påvirkes terapeutisk (2).

Fig 1: Seksuell Helse modell (2).  

Grunnleggende komponent (fig. 1) inkluderer biologisk kjønn (XX eller XY). Fysiologisk komponent inkluderer sansene, slik som syn, hørsel, lukt og smak, men også fysiologiske og medisinske forhold i kroppen. Den kognitive komponent inkluderer tankene, kunnskap, uvitenhet og fantasi i menn og kvinners seksualitet. Den personlige del inkluderer kjønnsidentitet, på hvilken måte vi ser vårt kjønn, mann eller kvinne. Seksuell lyst, fantasier og ønsker er også en del av den personlige delen. Den relasjonelle komponent inkluderer tilstedeværelse; hvordan vi oppfører oss og kommuniserer i en seksuell situasjon, hvordan vi berører andre, forfører, snakker til hverandre, og så videre (2).

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer konseptet seksualitet gjennom synet på seksuell helse og seksuelle rettigheter. Definisjonen på seksuell helse er en omfattende og integrert tilnærming til seksualitet, forhold og seksuelle erfaringer. Nødvendigheten av å respektere, beskytte og opprettholde seksuelle rettigheter som et mål for å oppnå velvære er vektlagt (3). I dag finnes det en Verdensomspennende organisasjon for seksuell helse (WAS) som, blant annet, har utviklet en deklarasjon av seksuelle rettigheter (4).

Samfunnets syn på seksualitet påvirker hvordan mennesket ser på seg selv og andre. For eksempel, i media er seksualitet ofte nær knyttet til ungdom, skjønnhet og suksess. Slike «media-skapte stereotyper» gjør det vanskelig for dem som ikke passer inn i dette bildet å akseptere sin seksualitet. For eksempel, det er satt spørsmålstegn ved om personer med utviklingshemming er seksuelle vesener, og om de skal ha muligheten til å være seksuelt aktive. En forståelse av seksuell orientering åpner opp for muligheten til å utrykke seksuelle aktiviteter på forskjellig vis. Basert på denne forståelsen er personer med utviklingshemming seksuelle individer som erfarer seksualitet på samme måte som andre mennesker. Mennesket har ikke sex ene og alene for reproduksjon, men også fordi det bidrar til et godt liv. Mennesket er født som seksuelle vesener, og alle går gjennom en personlig seksuell utvikling (5).

«Samliv og seksualitet» er et kjent emne for de fleste av oss. Venner, elskere, omsorg, følelser, kunnskap om egen kropp, prevensjon, flørting, masturbering, samleie og så videre, er emner vi møter i løpet av livet. I tillegg må vi håndtere emner som normer, regler, lover, etikk, seksuelle avvik og tekniske hjelpemidler. For eksempel er mennesker med utviklingshemming sårbare på grunn av kognitive vansker (6) og juridiske rettigheter og selvråderett er viktig for å beskytte dem mot overgrep, eller vilkårlig behandling fra myndighetene.

Erfaring viser at foreldre og omsorgspersoner ofte neglisjerer temaet seksualitet overfor personer med utviklingshemming (6). For noen personer med utviklingshemming kan det være en forbindelse mellom manglende oppmerksomhet av kjønn og seksualitet, og utviklingen av utfordrende adferd/ oppførsel. Noen påstår at en persons seksuelle behov også er avgjørende for en persons utfordrende adferd (7). Videre kan manglende kunnskap om forholdet mellom utfordrende adferd og seksualitet forårsake misforståelser i kommunikasjonen mellom foreldre og barn, og også mellom dem som gir omsorg og de som mottar omsorg (7: 434). 

Aktivitet:

• Om du tar i betraktning den offentlige diskusjonen I ditt land, tror du at seksualiteten til personer med utviklingshemming er verdsatt som en menneskerett?
  
• På hvilken måte tror du at din egen aksept når det gjelder seksualitet påvirker ditt barns/ søskens/ brukers seksualitet?
  
• Om du ikke aksepterer ditt barn/ søsken/ bruker som et seksuelt vesen, hva er grunnen til dette?
  

2.2. Kunnskap om seg selv

Foto: S. Kühle-Hansen

Identitet er en viktig del av et menneskes liv som ofte påvirkes av sosiale karakteristikker som:

• Kjønn
  
• Etnisitet
  
• Gruppetilhørighet
  
• Familie
  

Identitetsutvikling er en dynamisk prosess som starter i barndommen og fortsetter livet gjennom. Utviklingskarakteristikker er viktig for selvbildet til barn og ungdom med utviklingshemning. Derfor må vi sørge for et særlig fokus i det å støtte opp deres identitetsbygging (6, 8-11).

Når vi støtter identitetsutvikling hos personer med utviklingshemning fremhever vi forskjellen mellom det å være et barn, ung voksen og voksen. Et element er å snakke om hvordan diagnosen og utviklingshemningen påvirker hverdagslivet til den enkelte. Barnet trenger også en forklaring på hvorfor de har behov for hjelp i barnehagen, på skolen, og som voksen i eget hjem. En forståelse av hvem de er bør helst være en integrert del av hvordan de lever sine daglige liv (6, 11, 12).

Det finnes noen myter om personer med utviklingshemming, slik som “de forblir barn hele livet” eller “de trenger medfølelse”. I dag er det et akseptert faktum at mennesker med utviklingshemming må respekteres på lik linje med andre innbyggere, uansett hvilke særegenheter eller interesser de har. 

Alle trenger håp og støtte for sine drømmer. Samtidig som det er viktig å ha realistiske forventninger. Ungdom med utviklingshemming trenger støtte for å lære å forstå sin egen identitet. Diskusjoner om forhold og vennskap kan være; “Når du blir eldre kan du finne en venn eller kjæreste”, “Dere kan finne på hyggelige ting å gjøre sammen. Kanskje dere går på kino, svømming eller på kafé”. Om deres forventning om ekteskap, og det å få barn ikke er realistisk, bør emnet diskuteres med varsomhet og varme. En diskusjon kan være; “Det er ikke så lurt å få barn når man ikke har mulighet til å ta vare på dem”, “Hvordan kan du få et godt liv uten barn”, “Hvordan kan du bli en god onkel eller tante til dine søskens barn?”.

Aktiviteter for å støtte og hjelpe personer med utviklingshemming å bygge selvfølelse:

Gi dem frihet til å oppdage verden og seg selv. Tillat dem å utforske forskjellige situasjoner, uten for mye hjelp. La dem løse hverdagsproblemer med et minimum av hjelp, ved for eksempel å si; “Finn maten og betal for den i kassen”. La dem erfare hvordan de skal be om hjelp – et verktøy som også kan utvikle språket deres.

Hjelp barnet ditt med å bygge eget nettverk i familien. La dem være alene med familiemedlemmer. La dem finne sin egen måte å være sammen med andre på, og få tilbakemelding på hvem de er. La dem få utforske og føle seg trygg sammen med andre. Spør slektninger om de kan tilbringe noe tid med barnet ditt. Spør, “Kan hun/ han leke/være sammen med deg?”, “Kan du gå til kiosken og kjøpe … Jeg vil møte deg når du er ferdig”.

Snakk om erfaringer og bruk tid til å snakke om minner. Spør barnet ditt om å lage en fotoalbum, for eksempel på en iPad og ta med albumet til skolen. De kan også benytte den sammen med venner. Det kan være lettere å snakke om sin egen historie, om de har bilder å underbygge historien med. Det kan gjøre det lettere for nettverket deres å forstå barnet/ ungdommen når de ser bilder av familien, slektninger, aktiviteter, ferier og så videre.

Lag billed-/ tekstbok for dem som ikke har språk. Det kan være en fotomontasje eller en ukentlig billedkalender i mobiltelefonen, eller iPad’en. Se på bildene sammen og snakk om menneskene, plassene og hendelsene de har hatt samme dag/ uke. Snakk om ting som skjer i nærmiljøet og hva de leser om i avisen eller ser på andre media, og også nye bøker venner snakker om.

Noen personer med utviklingshemming mangler evnen til å stille spørsmål. Lær dem å spørre andre om deres interesser, for eksempel; “Hva liker du å gjøre?”, “Hva liker du å spise?”, “Hva liker du å gjøre på fritiden din?”, “Hva liker du å gjøre med familien din/ eller med venner?”, “Hvilke spill liker du å spille på datamaskinen din?”. Lær dem også å snakke om sine egne interesser (12, 13).

Lær dem å presentere seg på en god måte: “Mitt navn er Hilde og jeg er 12 år gammel. Jeg går på Minthouse skole og jeg liker å lage fotoalbum”. Jobb med dette i trygge hjemlige omgivelser før de praktiserer sine nye ferdigheter med andre.

Snakk om hvordan de hilser på venner, bekjente og nye mennesker. Snakk om hvordan vi benytter forskjellige måter å hilse når vi treffer enkelte mennesker. Det kan være hyggelig å skille mellom gode venner og tilfeldige bekjente. De kan gi en klem til dem de kjenner godt, men mennesker vi ikke kjenner så godt nikker vi til, eller tar dem i hånden. Barn som klemmer alle kan fortsette med dette når de blir eldre. Lær dem tidlig hvordan de skal “lese” forskjellige situasjoner. Lag regler.

Snakk om menneskelige følelser med barnet ditt, hvordan de føler seg i forskjellige situasjoner, hvordan de uttrykker følelsene sine, hvordan de gjenkjenner forskjellige følelser:

• Er jeg snill, hjelpsom, sint, utålmodig, lykkelig?
  
• Hva ser jeg når jeg ser meg i speilet?
  
• Føler jeg meg som en annen person når jeg har på sminke?
  
• Hvordan føler jeg meg når jeg er sammen med min beste venn?
  
• Er vennen min glad i meg?

Sosiale roller er en del av alles personlighet og identitet. Vi påtar oss forskjellige roller i ulike situasjoner. Snakk om hvilke roller de har, og er i stand til å påta seg i sitt eget liv, for eksempel; “Hvilken rolle har jeg når jeg mater hunden?”, “- når jeg vasker opp?”, “- når jeg leker med nevøen min?”. Snakk med dem om hvordan de kan styre de sosiale rollene, for eksempel; “Hvem er jeg på skolen?”, “Hvordan skal jeg klare å ta vare på vennene mine?”, “Hvem er jeg når jeg handler, hvordan håndterer jeg det?” og så videre.

Snakk om funksjonshemningen deres; “Hva er årsaken til min funksjonshemning?”, “Hvilken type hjerneskade har jeg?”, “Hva er det vanskeligste ved min funksjonshemning?”, “Hva er det beste ved min funksjonshemning?”, “Hvordan opplever jeg funksjonshemningen min i forskjellige situasjoner?”, “Føler jeg at fysisk trening er bra for meg?”

Hver enkelt person med en funksjonsnedsettelse er forskjellig fra alle andre med lignende diagnose. Snakk om diagnosen, for eksempel; “Hvordan skiller jeg meg fra andre med samme diagnose?”. Snakk om andre mennesker. “Hva trenger de hjelp til?”, “Du og din søster/ bror er både like/ og ikke like, hva tenker du om det?». Noen har progressive sykdommer, og blir svakere med tiden. “Hva tenker du om det?”, “Hva er viktig for deg her og nå?”

Det er ubegrensede med emner man kan snakke om, snakke rolig, og benytt enkle ord. Slike samtaler kan hjelpe deg å bedre kjenne tankene til ditt barn/ søsken/ bruker. Du finner også emner nevnt i dette kapittelet som i modulen om Overgang til voksenlivet og Aldring.

_{Drawing: Henriette 13 years.}

2.3. Kjennskap til egen kropp

Foto: Jørn Grønlund

Å kjenne sin egen kropp er et essensielt skritt mot å bygge sunne forhold til andre og oss selv. Derfor er det viktig at alle barn og unge lærer noe om egen seksualitet slik som kroppsfunksjoner og kroppslig identitet (14,15).

Kunnskap om kroppen og seksualitet for personer med utviklingshemming må tilpasses deres individuelle begrensninger. Kunnskap om deres egen kropp og seksualitet kan øke livskvaliteten deres, og forebygge fremtidig utfordrende adferd. For at det skal skje må både lærere og foreldre være omtenksomme, de må koordinere tiltak og tilby god pedagogiske tilnærming. 

Det er viktig å tilby oppfølging i alle utviklingsfaser. Ofte trenger personer med utviklingshemming gjentatte repetisjoner. Det er mange ulike standarder for veiledningen innen seksuell opplæring, og det er nyttig å finne riktig “nivå” som utgangspunkt for dine samtaler med barnet/ søsken / bruker. Se i kapittel 2.4 eller finn det på denne internett-siden: https://www.bzga-whocc.de/en/publications/standards-in-sexuality-education/

Aktiviteter til støtte for utvikling av kunnskap om egen kropp for personer med utviklingshemming:

La dem lære å kjenne sin egen kropp ved å se på seg selv (ytre identitet). Ta bilder la dem ta bilder av egen kropp: ryggen, ansiktet (forskjellige profiler), hender, føtter. Ta bilder fra over og under kroppen. Se på bildene sammen. Hva viser bildene? Se på tidligere bilder, for eksempel fra da de var to år, fem eller tretten år gamle. Sammenlign bilder fra forskjellig alder og snakk om endringene. Snakk om hvordan kroppen utvikles.

Se på hverandre i speilet, snakk om hva dere begge ser; når dere står på forskjellig vis; hvor er ryggen, magen og kroppssiden. Snakk om hvordan de opplever å løpe, eller ligger på ryggen i gresset.

Fortell barnet ditt/ søsken/ klient at det er ok å utforske alle deler av kroppen når de er alene eller sammen med kjæresten i et privat rom.

AKTIVITETER:

Se på videoen, og bestem når det riktige tidspunktet er for en samtale med ditt barn/ søsken/ bruker om kropp, identitet og seksualitet bør finne sted.

Case: Når bør du snakke om kropp, identitet og seksualitet?

2.4. Opplæring i seksuell helse

'

_{Foto: G.H Lunde}

UNESCO fremhever viktigheten av kvalitet, en omfattende seksual undervisning, de fremhever en god helse, respekt for menneskerettigheter, likhet for alle kjønn så vel som det å styrke og myndiggjøre barn og unge for å leve sunne, trygge og produktive liv. I 2018 publiserte UNESCO sin oppdaterte “Internasjonale manual for Seksualutdanning”. Denne manualen er utviklet for å bistå utdanningsmyndigheter i alle land for å utvikle presise og alders-riktig pensum for alle barn og unge voksne mellom 5-18+ år (17).

Før UNESCO manualen ble publisert, fremhevet det Tyske Føderale Senter for Helseutdannelse (BZgA) og det Europeiske Nettverk av det Internasjonale Planlagte Foreldreskap Føderasjon (IPPF EN) en stor studie om utviklingen og statusen på området seksualutdannelse i Europa og Sentral-Asia fra 2016-17, og de publiserte også Internasjonale Planlagte Foreldreskap Føderasjon, i 2008 Seksuelle rettigheter: en IPPF deklarasjon. Studien dekket 25 utvalgte land i WHO Europeiske region. Denne nye studien fyller et kunnskapsgap om tilgjengelig informasjon når det gjelder seksualundervisning (18).

Personer med utviklingshemming trenger hjelp og tiltak i tråd med individuelle behov og ønsker. De trenger ofte hjelp livet gjennom, tiltak som varierer og endres i takt med deres utvikling og livssituasjon. Behovet for informasjon er mer i øyenfallende fordi mange personer med utviklingshemming, ikke har samme mulighet til å lære fra likesinnede og andre “naturlige kilder” om egen og andres seksualitet.

Ulike land har forskjellig tilnærming til tiltak og utdanning for personer med utviklingshemming, men en grunnutdanning er en garantert lovgitt rett i mange land. Til tross for disse rettighetene er inkludering av individer med utviklingshemming et tema som ofte diskuteres. 

Eksempler på land som har utviklet handlingsplaner for å promoter seksuell og reproduktiv helse er Finland og Norge. Disse handlingsplanene inkluderer også mennesker med spesielle behov/ personer med utviklingshemming (14, 19).

Foreldre og lærere er ansvarlige for å sikre at barn og unge personer med utviklingshemming får opplæring i seksuell helse. Seksualutdanning skal dekke et bredt og omfattende felt. Innholdet endres etter hvert som barnet utvikler seg, overgang til ungdom, og siden ung voksen. Når barnet er tre år gammelt trenger det en annen informasjon og støtte enn når det er 10 år eldre. For øvrig vil seksualundervisningen påvirke utviklingen av seksuelle holdninger og oppførsel, og dermed bistå i individuell utvikling av en mer  selvbestemmende seksualitet (15: 33).

Kunnskap unge og voksne bør ha om seksualitet:

• Ha spesifikk og grunnleggende kunnskap om seksualitet (for eksempel kjenne til kroppsdeler, seksuelle relasjoner, seksuelle handlinger, og så videre.)
  
•  Kunnskap om konsekvenser av seksuelle handlinger, inkludert seksuelt overførbare sykdommer, graviditet, sterilisasjon, og så videre.
  
• Ha forståelse for hva akseptabel seksuell oppførsel er, og rammen for hvor dette bør skje.
  
•  Behov for å forstå at seksuell aktivitet er resultat av et fritt valg.
  
• Behov for å kunne gjenkjenne potensielle overgreps-situasjoner.
  

• Behov for å kunne «stå på egne ben» i sosiale og personlige situasjoner, og være i stand til å avvise uønsket oppmerksomhet på ethvert tidspunkt (11).

Ulike land trenger mål om seksuell helse, kunnskapsbaserte programmer, tilpasset utdannelse til personer med utviklingshemmede på alle alderstrinn, slik som i barnehage, skole og på arbeidsplass. Blant andre kilder viser “The Country Paper” ulik utvikling og forskjeller i Europa angående seksualundervisning tilpasset ungdom (20).

Unge mennesker fra ulike land har uttrykt behov for seksualundervisning. Ett eksempel er “Unge funksjonshemmede" som bidro til en rapport som undersøkte hva ungdom med funksjonshemning og kroniske lidelser trenger når det gjelder seksuell helse. Denne rapporten tar også for seg hvordan helsesektoren møter og behandler ungdom og unge voksne som søker råd og hjelp om seksuell helse, eller noen å snakke med om seksualitet (21). I 2018 publiserte den “ Unge funksjonshemmede” et e-lærings kurs (betalt av Norske myndigheter). Se på følgende internettside for mer informasjon:https://ungefunksjonshemmede.no/politikk/seksualitet/ and https://ungefunksjonshemmede.no/arrangementer/seminar-om-e-laeringsverktoyet-sex-som-funker/.

Forslag til andre læringsplattformer som kan modifiseres til menneskers informasjons-/ utdannelsesbehov i relasjon til seksuell helse:

“Seksualundervisning for barn og unge voksne med utviklingshemning” (22) er en instruksjonsmanual og i tillegg en kildeguide, utviklet for å hjelpe foreldre og omsorgspersoner bistå personer med utviklingshemming i deres søk etter identitet og seksualitet. Ved å benytte slike kildene kan både foreldre/ omsorgspersoner og familiemedlemmer få en dypere forståelse av seg selv og andre, og dermed - når personen med utviklingshemning når voksen alder - vil vedkommende være bedre forberedt til å leve og delta så uavhengig og trygt som mulig i samfunnet:: http://ceacw.org/docs/parentworkbook.pdf

“Aldersadekvat seksuell adferd for barn og ungdom” (23), er en brosjyre for familie og venner, lærere og andre profesjonelle som arbeider med barn. Lærematerialet omhandler forskjellene mellom seksuell adferd som er en del av en normal oppvekstsprosess, og seksuell adferd som gir grunn til bekymring. Formålet med brosjyren er å i) forstå hva som er normal (alders-passende) seksuell adferd og seksuell adferd som gir grunn til bekymring, og ekstremt bekymringsfulle (overgripende) adferd, ii) fastsette når man bør bekymre seg for et barns eller ungdoms seksuelle oppførsel, iii) fastsette når profesjonelle råd er nødvendige og vite hvem man skal kontakte.https://www.secasa.com.au/assets/Documents/Age-appropriate-behaviours-book.pdf.  Also, look at https://www.secasa.com.au/assets/Documents/Age-appropriate-behaviours-1.pdf

Det finnes flere kilder til utdannelse innen temaet seksuell helse for lærere og ansatte i omsorgssektoren, som er tilpasset seksualundervisning til personer med utviklingshemming. Et eksempel er fra OsloMet - Storbyuniversitet (OsloMet). Se disse nettsidene:http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Evu/Seksuell-helse-og-seksualitetsundervisning and http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Evu/Sexologi-og-funksjonshemming

AKTIVITETER:

Case: Kvinner og menn på internett. Rett til seksualundervisning.

  

•   Se på denne rapporten  (18): https://www.bzga-whocc.de/fileadmin/user_upload/Dokumente/BZgA_IPPFEN_ComprehensiveStudyReport_Online.pdf and og finn ut hvordan seksualundervisningen foregår i ditt hjemland.

Hvordan ville du planlagt en samtale om  hvorfor det er viktig at ditt barn får seksualundervisning med ditt barns lærer?

2.5. Referanser

1.         Willard EOG. Sexology as the Philosophy of Life, implying Social organisation and Government. Chicago: J.R.Walch; 1867 [cited 2018. Available from: http://www.iapsop.com/ssoc/1867__willard___sexology.pdf.

2.         Bay-Hansen J. Conversation about sexuality. Sygeplejersken [Internet]. 2014 [cited 2018; (9):[77-85 pp.]. Available from: https://dsr.dk/sygeplejersken/arkiv/sy-nr-2014-9/samtalen-om-seksualitet.

3.         Pan American Health Organization (PAHO), World Association for Sexual Health (WAS), World Health Organisation (WHO). Sexual and reproductive health: WHO; 2006 [cited 2018. Available from: https://www.who.int/reproductivehealth/topics/sexual_health/sh_definitions/en/.

4.         World Assosication for Sexual Health (WAS). Declaration of Sexual Rights: WAS; 1999 [cited 2018. 2014:[Available from: http://www.worldsexology.org/resources/declaration-of-sexual-rights/.

5.         Graugaard C. Sexleksikon: Fra abe til aarestrup. København: Rosinante Forlag; 2001. p. 596.

6.         Vildalen S. Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk; 2014.

7.         Clements J, Clare I, Ezelle LA. Real men, real women, real lives? Gender issues in learning disabilities and challenging behaviour. . Disability & Society [Internet]. 1995; 10(4):[425-35 pp.]. Available from: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09687599550023435.

8.         Gustavsson A. Utviklingsstörningens sociala innebörder och förståelseformer. In: Tideman M, editor. Handikapp, synsätt, principer, perspektiv. Stocholm: Johansson & Skyttermo Förlag; 1999. p. 47-66.

9.         Wolfensberger W. A brief introduction to Social Role Valorization as a high-order concept for structuring human services. Syracuse, editor. New York: Training Institute for Human Service Planning, Leadership and Change Agentry (Syracuse University); 1992.

10.       Hellzen O, Haugenes M, Østby M. ‘It’s my home and your work’: the views of a filmed vignette describing a challenging everyday situation from the perspective of people with intellectual disabilities. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being [Internet]. 2018; 13(1). Available from: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17482631.2018.1468198.

11.       Oslo Universitetssykehus/Ullevål/Avdeling for nevrohabilitering, Habiliteringstjenesten i Hedmark, Vaksenhabiliteringa i Sogn og Fjordane, Voksenhabiliteringen Finnmark. Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming Oslo2013 [141]. Available from: https://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf.

12.       Schalock RL, Luckasson RA, Shogren KA, Borthwick-Duffy S, Bradley V, Buntinx WHE, et al. The Renaming of Mental Retardation: Understanding the Change to the Term Intellectual Disability. Perspectives [Internet]. 2007; 45(2):[116-24 pp.]. Available from: http://edu.hioa.no/SeksuellhelseAnnet/Intellectual%20disability.pdf.

13.       Tarnai B, Wolfe PS. Social stories for sexuality education for persons with autism/pervasive developmental disorder2008; 26(1):[29-36 pp.]. Available from: https://pennstate.pure.elsevier.com/en/publications/social-stories-for-sexuality-education-for-persons-with-autismper.

14.       Klemetti R, Raussi-Lehto E. Promote, prevent, influence. The action programme for the promotion of sexual and reproductive health in 2014–2020 Helsinki, Finland: National Institute for Health and Welfare; 2018. Available from: http://www.julkari.fi/bitstream/handle/10024/136169/TY%C3%962018_18_Promote%2c%20prevent%2c%20influence_WEBk.pdf?sequence=1&isAllowed=y.

15.       WHO Regional Office for Europe, the Federal Centre for Health Education (BZgA), the members of the European Expert Group on Sexuality Education. Standards in Sexuality Education Cologne: Bundeszentrale für gesundheitliche Aufklärung, BZgA [Federal Centre for Health Education (BZgA)]; 2010 [Christine Winkelmann:[68]. Available from: https://www.bzga-whocc.de/en/publications/standards-in-sexuality-education/.

16.       Anderson K, Baker RB. Ask Lara [2D Animated]. BBC Learning, TV Catalunya, VPRO Holland; 2011 [Target audience: 8-12 year]. Available from: http://redkite-animation.com/_redkite/projects/ask-lara-launches-bbc-learning-zone/.

17.       International technical guidance on sexuality education. An evidence-informed approach [Internet]. United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO). 2018. Available from: http://unesdoc.unesco.org/images/0026/002607/260770e.pdf.

18.       German Federal Centre for Health Education (BZgA). Sexuality and Education in Europe and Central Asia. State of Art and Recent Development Köln: BZgA; 2018 [Available from: https://www.bzga-whocc.de/fileadmin/user_upload/Dokumente/BZgA_IPPFEN_ComprehensiveStudyReport_Online.pdf.

19.       Helse- og omsorgsdepartementet. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Oslo, Norway: Helse- og omsorgsdepartementet; 2016. Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf.

20.       Helfferich C, Heidke B. Country Papers on Youth Sex Education in Europe. Cologne: Federal Centre for Health Education, BZgA; 2006. Available from: https://www.bzga-whocc.de/fileadmin/user_upload/BZgA_Country_Papers_2006.pdf.

21.       Remme A. Sex som funker. Unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne. Oslo, Norway: Unge Funksjonshemmede og Helsedirektoratet; 2017.

22.       Baxley DL, Zendell A. Sexuality Education for Children and Adolescents with Developmental Disabilities, an Instuctional Manual for Parents and Caregivers of and Individuals with Developmental Disabiliteis. Sexuality Across the Lifespan. Florida: Florida Developmental Disabilities Council, Inc.; 2005 [cited 2018. Available from: http://ceacw.org/docs/parentworkbook.pdf.

23.       South Eastern Centre Against Sexual Assault & Family Violence (CASA). Age Appropriate Sexual Behaviours in Children and Young People. Information for carers, professionals and the general public. East Bentleigh, Australia: South Eastern Centre Against Sexual Assault & Family Violence (SECASA) 2017. Available from: https://www.secasa.com.au/pages/age-appropriate-sexual-behaviour-in-children-and-young-people/

https://www.secasa.com.au/assets/Documents/Age-appropriate-behaviours-book.pdf.

Ekstra litteratur:

Barnard-Brak, L., Schmidt, M., Chesnut, S., Wei, T. & Richman, D. Predictors of Access to Sex Education for Children with Intellectual Disabilities in Public Schools. Intellectual and developmental disabilities Vol. 52, No. 2, s. 85 – 97; 2014 

Doyle, J. Improving sexual health education for young people with learning disabilities. Pediatric Nursing vol 20 no 4, 26 – 28; 2008.

Frawley, P. & Wilson, N.J. Young People with Intellectual Disability Talking About Sexuality Education and Information. Springer science; 2016. http://link.springer.com.ezproxy.hioa.no/article/10.1007/s11195-016-9460-x469-484.

Harader, D.L., Fullwood, L., Hawthorne, M.S. (2009).Sexuality Among Adolescents with Moderate Disabilities – Promoting Positive Sexual Development. 17-20

3. Samarbeid

Foto: Skulptur av G. Vigeland

Verdien av en samtale (kommunikasjon) mellom foreldre og barn, så vel som med profesjonelle, er vesentlig når det gjelder temaet seksuell helse. Formålet med dette kapittelet er å fremme ideer om hvordan, og med hvem foreldre, barn og profesjonelle kan samarbeide.

Dette kapittelet inneholder informasjon om modeller for inngripen når personer med utviklingshemming trenger informasjon/ utdannelse om egen seksualitet, men også støtte til å håndtere utfordringer de kan møte gjennom livet. Emner du kan lese om i dette kapittelet er:

• PLISSIT-modellen
  
• Samarbeid mellom barn og foreldre
  
• Samarbeid med profesjonelle
  

3.1. PLISSIT - modellen

Modellen er formet som en pyramide som viser ulike hjelpe-nivåer. Bunnen av pyramiden indikerer at behovet for hjelpetiltak er lavest. På de to laveste nivåene har fagpersonen (eller foreldrene) behov for noe kompetanse for å være i stand til å hjelpe en person med å informere eller hjelpe personen med seksuelle problemer.

En forklaring av modellens nivåer, fra bunn til topp, er som følger (1):

P (Permission/ Tillatelse) betyr å akseptere og gi tillatelse til å snakke om seksualitet. På dette hjelpenivået skal personen bli akseptert og forstått når personen tar opp og diskutere vanlige, intime og sensitive seksuelle emner. Slik kan det være mulig å finne ut av om der er behov for mer kunnskap. Aksept gir også vedkommende et signal om at seksualitet er en normal del av et menneskes liv, i enhver livssituasjon. “P-nivået” inneholder informasjon om alle emner relatert til seksualitet; anatomi, fysiologi, helse, familie, identitet, prevensjon, hygiene, venner, kjærester, følelser, masturbering, seksuell lyst, samleie, overgangsalder, begjær … og så videre. På dette nivået er de fleste mennesker i stand til å snakke om seksualitet med personer med utviklingshemming. Det er viktig at vedkommende føler seg fri til å snakke om alle deler av seksuell helse, for eksempel homoseksualitet.

LI (Limited Information/ Begrenset Informasjon) med dette menes at nivå av informasjon blir gitt tilstrekkelig, gitt som informasjon om spørsmål vedrørende sykdom, diagnose og symptomer ol, slik at vedkommende får svar på sine bekymringer og utfordringer i størst mulig grad. Denne informasjonen er kun relevant for en del av befolkningen, for eksempel barn som er gamle nok til å delta i seksualundervisning på skolen. I de fleste land undervises barn av lærere og helsepersonell i grunnskolen og ungdomsskolen, men mange personer med utviklingshemming trenger gjentatte repetisjoner og noe mer tilrettelagt opplæring. Foreldre så vel som vernepleiere (social educators), sosialarbeidere (social workers) og lærere, som hovedsakelig arbeider med personer med utviklingshemming, har et særlig ansvar for å gi informasjon eller sende personer med utviklingshemming videre til andre med mer spesialistkompetanse.

SS (Specific Suggestions/ Spesifikke råd) står for det å gi direkte råd, og viser implisitt til at behandleren trenger å tilpasse informasjonen og behandlingsmåten for den enkelte person. Dette gir mulighet for å tilby behandling i form av kognitiv terapi, medisinsk behandling, hjelpemidler og så videre. En spesialist/ behandler eller person med de riktige kvalifikasjonene innen seksualitet tilbyr konsultasjoner på dette nivået (SS). Habiliteringstjensten for barn og voksne i Norge har fagpersoner på dette nivået.

IT (Intensive Therapy/ Intensiv Terapi) innebærer behandling av alvorlige seksuelle problemer, for eksempel overgrep, kjønnsidentitets-problemer, partnervold, pedofili og så videre. For å kunne behandle seksualproblemer med intensiv terapi (IT), må man være ekspert innen sexologi: psykiater, psykolog eller fastlege med spesialisering innen seksualitet.

Tiltak på SS- og IT-nivå i PLISSIT-modellen representerer behandling som krever spesialists kompetanse, slik kompetanse bør forankres i den offentlige helsesektoren. En mulighet er kognitive metoder, som den beskrevet av Lemmon og Mizes (2), som benytter eksponeringsterapi i behandling av overgrepsofre. Denne metoden er velkjente i klinisk praksis er ansett å være effektiv.

AKTIVITETER:

• Tenk på ditt barn/ søsken/ bruker eller en annen personer med utviklingshemming som du kjenner godt: på hvilket nivå av PLISSIT-modellen antar du at personens behov for seksuell hjelp er?
  
• Diskuter med ditt barn/ søsken/ bruker om hvordan du best kan hjelpe dem med å føle seg akseptert om de tar opp og diskuterer sensitive og intime seksuelle emner.
  
• Diskuter hvilke muligheter som er tilgjengelig når det gjelder hjelp til/ behandling av seksuelle problem Norge (i ditt land), med ditt barn/ søsken/ bruker. Hvordan bør de be om hjelp og hvilken hjelp og behandling tilbys.

3.2. Samarbeid mellom barn og foreldre

Foto: S. Kühle- Hansen

Foreldre bør prøve å skape en vennlig atmosfære når det gjelder seksualitet for sine barn, og spesielt for barn med utviklingshemming. Foreldre selv trenger ofte trening i hvordan de kan snakke om seksualitet på en avslappet måte, som et emne blant andre emner. De fleste foreldre vil møte seksuelle spørsmål og utfordringer barnet/ ungdommen har i spesielle perioder av livet. De fleste mennesker har seksuelle helseproblemer, et faktum vi må akseptere, og det kan gjøre det mindre vanskelig å snakke om dem.

Det er ikke forventet at personer med utviklingshemming skal være passive mottakere av hjelp fra andres instrukser. De er eksperter i egne liv. Engasjement i andre menneskers liv betyr å fokusere på individets behov og ønsker. Personer med utviklingshemming trenger å erfare egen påvirkningskraft, og ha kontroll over eget liv. Dette betyr også respekt for individets seksuelle liv og opplevelse av kjønn. Det viktigste aspektet i samarbeidet mellom individet, foreldre og helsepersonell, er en god og fruktbar kommunikasjon (se modulen om kommunikasjon og overgang til voksenlivet).

Personer med utviklingshemming trenger muligheten til å utvikle egne ferdigheter i samspill med, og i dialog med andre. Dialog kan være et nyttig verktøy for å skape best mulig samarbeid mellom barn og foreldre. Full inkludering i alle avgjørelser og diskusjoner kan være tidkrevende, og utfordrende for alle, men det er svært viktig.

Noen foreldre finner ut at barn og ungdom har en stor seksualdrift som kan forårsake problemer for familien generelt. Det er nødvendig å håndtere dette i nært samarbeid med egne barn, men profesjonelle kan også gi god hjelp.

Foreldre (og fagpersoner) må akseptere at barnet/ bruker har et mangfold av følelser og seksuell adferd (3). De fleste mennesker utvikler sin seksualitet av seg selv (alene), mens andre utvikler et nærmere samliv og seksualitet sammen med andre. Individer med utviklingshemming har, som andre, rett til frihet og selvbestemmelse. Det kreves hjelpetiltak, trening og støtte, for å lære utviklingshemming å ta personlige valg (4).

Foto: W. Fjeld

Det er en menneskerett å få uttrykke egen mening, og ha innflytelse i saker som angår en selv, saker som påvirker eget selvbilde, kjønnsrolle og seksualitet. Inkludering gir oss en følelse av å være i stand til å ta informerte valg og styrker vår kompetanse. Se modulen Menneskerettigheter

Personer med utviklingshemming har rett til å ta avgjørelser om eget liv. De både kan og skal delta i hverdagslige avgjørelser. Foreldre må motivere barna og trene dem til det å ta egne valg. For noen personer med utviklingshemming, starter dette med enkle valg mellom ulik drikke, mat, leker og så videre. Andre personer med utviklingshemming kan ta mer komplekse valg, for eksempel om de vil benytte tid med familie, venner, eller en kjæreste.

Ikke alle personer med utviklingshemming er i stand til å «kontrollere og forutse» konsekvenser av egne valg og adferd, eller fastslå om egen oppførsel er akseptert eller ikke (1). Uansett, de viser oss hva de ønsker gjennom sin adferd og handling. Barnet ditt kan vise seksuell adferd ved å gni seg mot møbler og dørkarmer, eller presse seg mot gulvet mens de gjøre roterende bevegelser med underlivet. Slik adferd er vanligvis seksuelt stimulerende. De stimulerer underlivet, penis/ klitoris og områdene rundt. Når du gjenkjenner slik oppførselen som seksuell, bør du veilede barnet ditt til å utføre disse handlingene i et eget/ privat rom. For de fleste foreldre er dette uønsket adferd i stuen, kjøkkenet eller ved besøk til andre. Oppførselen kan imidlertid aksepteres av de fleste av oss om barnet er på rommet sitt, eller i et annet egnet område.

Om du, som forelder, ønsker at barnet ditt skal utføre slik adferd i eget rom (og ikke i stue eller kjøkken), kan du rolig vise frem et bilde av soverommet hver gang du ser dem ligge på gulvet, eller gnir seg mot møbler, og si: «Gå til rommet ditt». Led dem rolig til rommet, og la dem sitte eller ligge på sengen eller gulvet. Når du ser at barnet har det bra, kan du rolig forlate rommet. La dem bli på rommet en stund på egen hånd.

Om det er vanskelig å få barnet med til soverommet, kan du forsøke å kjøpe inn en massasjeaparat/ vibrator (trekantet, lang, eller annet), eller en vibrerende ball som du legger i soverommet, eller i nattbordet. Når barnet begynner å stimulere seg selv i stuen, ta vibratoren og legg den på sengen, eller på gulvet i soverommet. Gå til soverommet og la barnet ta opp vibratoren mens du holder barnet i albuen. La barnet kjenne vibratoren mot kroppen eller underlivet (mens du fortsetter å holde albuen). Unngå kontakt mellom deg selv og vibratoren, og kroppene deres, unntatt hånden på albuen. Om barnet presser vibratoren mot kroppen eller underlivet, forlater du rolig rommet. La barnet være alene en 15-20 minutter, til det er ferdig. Gå tilbake til soverommet og legg bort vibratoren på dens faste plass.

Tillat aldri at vibratoren benyttes i stuen, kjøkkenet og så videre, la barnet kun få benytte den på soverommet. Bare tillat at vibratoren benyttes i rom du har gitt lov til. På ferie kan vibratoren tas med i bagasjen og benyttes til riktig tid og på utvalgt sted.

AKTIVITETER:

• Hvordan vil du forsvare at alle, også personer med utviklingshemming, skal kunne få lov til å uttrykke «sin seksualitet» når det er passende?
•  Om du oppdager at barnet ditt, eller en annen voksen, gnir underlivet sitt mot gulvet, møbler eller andre ting, gjenkjenner du dette som seksuell stimulering? Hvordan vil du reagere og hvorfor? Tror du at personen vil fortsette med denne oppførselen, til tross for at du forsøker å stoppe den?
• Diskuter med barnet ditt hvordan dere kan skape åpenhet og tillit for å gi rom for gode samtaler om seksualitet.
  
• Finn ut av hva barnet ditt vet om viktige seksuelle temaer.
  
• Finn ut om barnet ditt ønsker å diskutere hva som kan fungerer seksuelt med en profesjonell fagperson.
  
• Se på denne lenken: http://www.worldsexology.org/resources/declaration-of-sexual-rights/ og lær om hva som ligger i dine plikter er, hvilke plikter de profesjonelle har, og hvilke plikter barnet eller barnets søsken har.

3.3. Samarbeid med profesjonelle

Foto: G. H. Lunde

For å sikre en god/ riktig seksuell utvikling kan foreldrene ta barna med til fagpersoner som arbeider med seksualitet i Habiliteringstjenesten, eller andre, for å diskutere situasjonen. Foreldre kan også be fagpersoner om hjelp for å gi barna informasjon, og til å motivere dem til å snakke om hvilke behov for hjelp de har når det gjelder det temaet seksualitet.

Men vi må ikke glemme at en person er ekspert i eget liv, og at en person (som har samtykkekompetanse) kan avgjøre hvilken hjelp som trengs (5). Foreldre og profesjonelle, for eksempel i barnehagen, i skolen eller i helsestasjonen er ansvarlige for å hjelpe personer med utviklingshemming slik at de har mulighet til å ta egne beslutninger om egne liv. En forutsetning for dette er kunnskap, relevant informasjon, og å bli tatt med i avgjørelser i daglige gjøremål. 

Når personer med utviklingshemming er kompetente til å gi sin aksept, er de i stand til å gi sin fulle aksept fordi:

•  Er i stand til å snakke om egne valg
  
•  Er i stand til å forstå relevant informasjon for å kunne ta en avgjørelse
•  Kan forstå konsekvenser av egne handlinger/ valg
•  Kan veie informasjon for og imot et spesifikt valg
  
•  Kan vurdere på hvilke områder de kan gi sitt samtykke (når personen ikke kan samtykke i alle situasjoner)

Punktene ovenfor er beskrevet av psykologi-spesialisten B. Holden (Rehabiliteringssenteret ved Sykehuset Innlandet, Norge) (6). For å kunne forstå og ta avgjørelser om eget liv, trenger de fleste mennesker med utviklingshemming trening i ferdighetene som er nevnt over.

Siden personer med utviklingshemming ofte har komplekse seksuelle utfordringer (det kan være en kombinasjon av fysiske og psykiske problemer som funksjonsnedsettelsen forsterker), er samarbeid mellom profesjonelle en fordel for personen og familien. Profesjonelle kan være faglig sterke sammen og kan gjenkjenne flere aspekter i en persons liv, så vel som i andre menneskers liv. De profesjonelle er ofte flinke til å finne holistiske tilnærminger til beste for personer med utviklingshemming.

Eksempler på profesjonelle som foreldre og personer med utviklingshemmede kan samarbeide med er (3):

• Helsesøster, vernepleier, førskolelærer i barnehagen, eller ansatte i barnevernet kan hjelpe til med å koordinere tilbud til barnet og familien.
• Fastlegen kan være en viktig samarbeidspartner. Sammen med pasienten (og de pårørende), bør fastlegen avgjøre om det er nødvendig å henvise til en annen spesialist som det kan gagne pasienten å snakke med, bli behandlet av eller få veiledning fra.
• Ansatte i barnehagen kan bli viktige samarbeidspartnere når det gjelder å tilrettelegge læringsmål for barnet.
  
• Lærere og vernepleiere er naturlige samarbeidspartnere i skolen. De har ansvar for å gi tilpasset opplæring, også innen temaet seksuell helse. 
  
• Noen familier har behov for hjelp av profesjonelle innen psykisk helse eller barnevern.
  
• Habiliteringstjensten for barn og voksne 

AKTIVITETER:

• Gå til menneskeretts-modulen og finn mer informasjon om aksept og selvbestemmelse/ autonomi
  
• Gå til kommunikasjons-modulen og finn eksempler på hvordan du samarbeider med barnet ditt/ søsken/ bruker eller andre profesjonelle. Relater dette til utvikling av ditt barns seksuelle helse.
•  Prøv å finne ut av hvem du kan samarbeide med i ditt distrikt, for å hjelpe ditt barn til å utvikle, og erfare, trygge og stimulerende levekår  (i Europa er tilbudet av slike tjenester varierende).

3.4. Referanser

1.         Annon J, S. The PLISSIT Model: a proposed conceptual scheme for the behavioural treatment of sexual problems. Journal of Sex Education and Therapy. 1976;2(1):1–15.

2.         Lemmon VA, Mizes JS. Effectiveness of exposure therapy: A case study of posttraumatic stress disorder and mental retardation. Cognitive and Behavioral Practice. 2002;9(4):317–23.

3.         Vildalen S, Langfeldt T. Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner : med utgangspunkt i Thore Langfeldts tenkning og arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk; 2014.

4.         Barne/ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Selvbestemmelse og brukermedvirkning Tønsberg: Bufdir; 2016 [updated 02. 05. 2017. Available from: https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Rettighetene_til_personer_med_utviklingshemming/Selvbestemmelse_og_brukermedvirkning/.

5.         Tveiten S. Den vet best hvor skoen trykker- : om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget; 2007.

6.         Holden B. Vurdering av kapittel 9 i khol når det gjelder seksualisert atferd.  Nettverk: funksjonshemmede, Seksualitet og samliv (NFSS): NFSS; 2018.

Ekstra litteratur:

Newman K, Helzner JF. IPPF Charter on Sexual and Reproductive Rights. International Planned Parenthood Federation. Journal of women’s health & gender-based medicine. 1999;8(4):459–63.

Melanie. Nind. What is inclusive research? London: Bloomsbury Academic; 2014.

Horne, S., Eknes, J. NOU - om rettigheter for mennesker med utviklingshemming.SOR rapport. 2016;62(6):2–5.

Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) [Internet]. Helse- og omsorgsdepartementet; 2016. Available at: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf

Strnadová I, Walmsley J. Peer‐reviewed articles on inclusive research: Do co‐researchers with intellectual disabilities have a voice? Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities. 2018;31(1):132–41.

Jan Walmsley, Kelley Johnson. Inclusive research with people with learning disabilities : past, present, and futures.London: J. Kingsley; 2003.

4. Sosialisering og seksualitet

Foto: Akvarell av G. Dietrichson 

Formålet med dette kapittelet er å gi informasjon om forbindelsen mellom sosialisering og seksualitet. Hovedpunktene i kapittelet er:

• Sosialisering
  
• Seksuell skript teori
  
• Negative skript

4.1. Sosialisering

Menneskets seksualitet går gjennom en sosialiseringsprosess fra vugge til grav. Forskjellige aspekter påvirker adferden din: kultur, religion, lovverk, seksuelle vaner, språklige og sosiale konstellasjoner. Vi er alle født inn i verden med forskjellige forutsetninger og muligheter, noe som former en basis for menneskelig utvikling og samhandling med miljøet og kulturen.

Seksualiteten er ikke noe statisk, men relasjonell etter som mennesket lever i en sosial virkelighet. Sosiale konstellasjoner er samtidig opptreden av ulike faktorer og personer, samhandlingen mellom ulike antakelser og seksualitet. I et komplekst samspill påvirker individet samfunnet, så vel som at samfunnet påvirker individet. Kultur og menneskelige forhold forandrer mennesket helt ned til den minste detalj. Oppførsel, vedlikeholdt (styrket) ved forsterkning av adferd, eller redusert ved negativ miljøpåvirkning, dette forteller oss om adferden er eller ikke er akseptabel. Individets skript modifiserer og tilpasser seg det kulturelle miljøet.

Sosiale skript er konseptet av de mentale bilder individer skaper for å gi mening til det de erfarer, inklusiv egen oppførsel så vel som andres. For å forstå samspillet mellom seg selv og omgivelsene har unge mennesker og voksne med utviklingshemming, men også foreldre, fordeler av å være seg bevisst sin egen seksuelle historie. Når du har reflektert over egen historie, er det lettere å få innsikt i de positive og negative erfaringene vedrørende kroppen, kjønnsidentitet og seksualitet. Slik innsikt kan også påvirke holdninger (1).

AKTIVITETER:

• Tenk så langt tilbake som du husker i egen seksuell historie: Hvilke positive og negative hendelser husker du? Hvilke situasjoner husker du best? Hvorfor? Hva betyr disse hendelsene for livet ditt i dag? Hva har disse erfaringene gjort med deg som person, og betydd i livet ditt?
  
• Forsøk å huske den første personen som fortalte deg om varme følelser forbundet med seksualitet.
  
• Tenk på hvilke ord du benytter når du snakker om seksualitet. Tror du at barnet ditt forstår disse ordene? Føler du deg fri og selvsikker når du benytter disse ordene? Føler du at du benytter de rette ordene i  samtale med ditt barn om temaet seksualitet?

Foto: W. Fjeld

4.2. Seksuell Skript Teori

Foto: G.H. Lunde

Sosiologene William Simon og John H. Gagnon (1986) utviklet det seksuelle skript teorien i 1970 og -80 årene. Dens grunnleggende premiss var at all sosial adferd, inklusive seksuell adferd, er sosialt betinget. fortolkning av virkeligheten Menneskelig oppførsel, avledes fra en felles tro innen en spesifikk sosial gruppe og forklarer hvordan seksuell adferd utvikler seg og tolkes (2, 3).

Begrepet seksuelt skript forklarer en persons kunnskap, holdninger, og forventninger om seksuelle situasjoner de erfarer (1). Seksuelle skript forklarer også variasjonene i forventninger ulike mennesker har om hvordan de skal opptre i «seksuelle situasjoner». Teorien indikerer forventninger til hvordan seksuell oppførsel skal uttrykkes (2). Noen sentrale konsept innen den seksuelle skript teorien er (2, 3):

• Kulturelle scenarioer: beskriver generelle rollefigurer, og forholdet dem imellom. Allikevel er dette ofte ikke nok for å gi konkret veiledning av mellommenneskelig adferd i spesifikke situasjoner. Det er her det mellommenneskelige nivået av seksuelle skript kommer inn i bildet.
  
• Det mellommenneskelige skript: Faktorer som opptrer i enkelte situasjoner og som blir meningsfylte. Begrepet er basert på samspillet der mennesker forvandler fortellingene (historiene) til å bli meningsfylte handlinger. Individets handlingsrom og roller er formet, men ofte tilpasset miljøets forventninger.
  
• Det intrapsykiske skript: kan innebære spesifikke planer eller strategier for utøvelse av mellommenneskelige skript. Fantasier er inkludert, minner og forventninger, og representerer opplysninger om hvert individs unike seksualitet (hva som fremkaller lyst), inkludert de forhold som man ikke kan beskrive med ord.

Det intrapsykiske skript er en stor utfordring for noen personer med utviklingshemming, fordi empatiske ferdigheter er påkrevd, samt en forståelse for partnerens rolle i forholdet. Uansett, personer med utviklingshemming har de samme lengsler og ønsker for et kjæresteforhold som mennesker uten utviklingshemming. Det er en fundamental menneskerett å få uttrykke sine følelser, en rett som mennesker med utviklingshemming også har.

Det kan settes spørsmålstegn ved om andre mennesker kan ta avgjørelser på vegne av et annet voksen menneske, vedrørende deres kjærlighetsliv og seksualitet. Kan foreldre ta slike avgjørelser? Hva med arbeidsgivere; skulle de ha noe å si om emnet? Svaret på dette er kanskje at andre mennesker kan gi støtte og tilsyn. En person kan føle seg mindreverdig når andre mennesker forsøker å forhindre dem fra å utvikle egne script/ sin egen historie, og få erfaringer basert ut i fra egne behov (4). Mennesker er forberedt på å ofre ting i livene sine, for å være i stand til å følge ønsker og behov for kjærlighet. Å ha en kjæreste/ elsker kan være veldig viktig for en person med utviklingshemming.

4.3. Negative seksuelle skript / erfaringer

Foto. G. H. Lunde

Noen personer med utviklingshemming utvikler utfordrende adferd (1:88). Noen har psykiske og fysiske problemer. Psykiske problemer og depresjon kan redusere seksualfunksjonen fordi de ofte leder til mindre initiativ og aktivitet. Noen kan ha et generelt lavere stemningsleie. Bivirkninger av medisiner kan også lede til redusert ønske om å delta i seksuelle aktiviteter. Fysisk skade, voldelige overgrep (5), kroniske sykdommer, stress-relaterte sykdommer, muskelproblemer, bekkenbunnsmerter og abnormiteter i kjønnsorganer kan alle lede til seksuelle problemer og nedsatt livskvalitet (1).

Personer med utviklingshemming kan møte utfordringer i forhold på grunn av kognitive, psykiske og fysiske problemer. Relasjonelle problemer som tillit til andre, vanskeligheter med å delta i og utvikle seksuelle forhold, og vanskeligheter med å etablere nære relasjoner. Noen personer med utviklingshemming har problemer med å forstå forskjellen mellom en venn og en kjæreste/ elsker. De strever med å forstå hva de kan, og ikke kan, gjøre (i henhold til tradisjon) overfor andre mennesker. Dette kan skje fordi de mangler innsikt (og kunnskap) om hvilke konsekvenser valgene de tar får.

Noen mennesker har problemer med å si nei når en annen person tar på kroppen deres på en måte de ikke liker. Noen er naive og blåøyde, og dermed kan de utnyttes fysisk og økonomisk. Det er vanlig at en personer med utviklingshemming misforstå kommunikasjon, ironi og tvetydige ytringer, noe som kan resultere i at de tror at de er verdsatt, heller enn mobbet.

En annen sak i dag er tilgangen til verden og mennesker. Problemet er ikke at unge mennesker benytter teknologi. Det er akseptert at de utvikler teknologiske ferdigheter og kunnskap de kan ha nytte av gjennom hele livet. Problem oppstår når unge mennesker benytter teknologi for å delta i seksuelt utfordrende, eller viser fornærmende adferd. Fra tid til annen, oppdager vi mobbing eller utpressing av andre, overførte bilder eller videoer som er ulovlige etter dagens lovgivning. Personer med utviklingshemming kan også bli kontaktet av mennesker som har til intensjon å utnytte dem, noe som er vanskelig for dem å forstå/ gjenkjenne.

Du kan spørre personen om det er greit å gjøre en vurdering av om de er i risikosonen for å bli seksuelt utnyttet. Noen land har utviklet vurderinger som oppsummerer dataene i en risikoanalyse. Et eksempel er SUMO rapporten fra Norge (6). Denne rapporten beskriver ulike forhold for å kunne forstå om personer med utviklingshemming føler seg trygge eller ei. Du kan også snakke med personen om hva de liker å gjøre; hvem de liker og ikke liker; hvem de liker å være sammen med; hvem de liker eller misliker, og så videre.

Personer med utviklingshemming trenger veiledning for å lære å skille mellom ulike situasjoner, tid og sted, så vel som barnslig versus voksen-lignende adferd. Trening av sosial adferd bør starte når barnet er ungt, og gjentas gjennom barnets utviklingsfaser. Noen ganger er det enklere å lære små barn gode vaner.

På nettsiden under kan du finne en oversikt over hva Senteret for Seksuelle Overgrep og Familievold (SECASA) (8) anser som «korrekt adferd for alderen» og «bekymringsverdig adferd». Tabellen beskriver «alders-passende seksuell adferd hos barn og unge» fra et normativt perspektiv. Tabellen definerer om seksuell adferd er «passende for alderstrinnet (normalt)», «bekymringsfullt» eller «veldig bekymringsfullt» i de fire alderstrinnene 0-4, 5-9, 9-12 og 13-18, så vel som for personer med utviklingshemming (8): https://www.secasa.com.au/assets/Documents/Age-appropriate-behaviours-book.pdf

Foto. G. H. Lunde

AKTIVITETER:

• Hvem bør avgjøre om en personer med utviklingshemming er i stand til å utvikle et kjærlighetsforhold og ha en seksualpartner?
  
• Diskuter med ditt barn/ søsken/ bruker og spør om hvor viktig det er for dem å ha noen som kjenner dem godt, som lytter til dem og forstår hvordan livene deres er? Diskuter også hvor viktig denne type relasjon er for dem i forhold til å kunne snakke åpent om seksuelle problemer.
  
• Diskuter med barnet ditt/ søsken/ bruker hva som er lovlige og ulovlige seksuelle handlinger; avklar juridiske begrep; hvor grensen går; hva er alternativet, og så videre.

4.4. Referanser

1.         Vildalen S, Langfeldt T. Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner : med utgangspunkt i Thore Langfeldts tenkning og arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk; 2014.

2.         Simon W, Gagnon JH. Sexual Scripts: Permanence and Change Archives of Sexual Behavior. 1986;15(2):97-120.

3.         Wiederman MW. Sexual Script Theory: Past, Present, and Future. In: Delamater J, Plante RF, editors. Handbook of the Sociology of Sexualities Handbooks of Sociology and Social Research. Switzerland: Springer International Publishing; 2015. p. 7-16.

4.         Löfgren-Mårtenson L, Sorbring E, Molin M. “T@ngled Up in Blue”: Views of Parents and Professionals on Internet Use for Sexual Purposes Among Young People with Intellectual Disabilities. Sexuality and Disability. 2015;33(4):533–44.

5.         Barstad B. Ingen hemmelighet. Available from: http://www.samordningsradet.no/ingenhemmeligheter1.cfm.

6.         Oslo Universitetssykehus/Ullevål/Avdeling for nevrohabilitering, Habiliteringstjenesten i Hedmark, Vaksenhabiliteringa i Sogn og Fjordane, Voksenhabiliteringen Finnmark. Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming Oslo2013 [141]. Available from: https://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf.

7.         Kruse AE. Unge som begår seksuelle overgrep2011. Available from: https://www.nkvts.no/rapport/unge-som-begar-seksuelle-overgrep/.

8.         South Eastern Centre Against Sexual Assault & Family Violence (CASA). Age Appropriate Sexual Behaviours in Children and Young People. Information for carers, professionals and the general public. East Bentleigh, Australia: South Eastern Centre Against Sexual Assault & Family Violence (SECASA) 2017. Available from: https://www.secasa.com.au/pages/age-appropriate-sexual-behaviour-in-children-and-young-people/

https://www.secasa.com.au/assets/Documents/Age-appropriate-behaviours-book.pdf.

Ekstra litteratur:

Rendina H. When Parsimony Is Not Enough: Considering Dual Processes and Dual Levels of Influence in Sexual Decision Making. Archives of Sexual Behavior. 2015;44(7):1937–47.

5. Kropp og følelser

Foto: Skulptur av G. Vigeland

Formålet med dette kapittelet er å gi informasjon om betydningen av å kjenne sin egen kropp og følelser. På slutten av dette kapittelet vektlegges det å snakke om puberteten, samt utfordrende seksuell adferd. Utfordrende adferd er ofte kulturelt påvirket. Derfor må innholdet i dette kapittelet ses i forhold til kulturelle og sosiale regler som er vanlige i ditt land. Emner du kan lese om i dette kapittelet er:

• Kropp
  
• Menns reproduktive og seksuelle system
  
• Kvinners reproduktive og seksuelle system
  
• Pubertet
  
• Menstruasjon
  
• Onani
  
• Snakke og lære om puberteten
  
• Utfordrende seksuell oppførsel
  

5.1. Følelser

Foto. Skulptur av G. Vigeland

De fleste mennesker har seksuelle følelser. Evnen til å forstå følelsene og forutsetningene som er nødvendige for å håndtere dem, varierer (1). Personer med utviklingshemming trenger ofte hjelp til å beskrive og forstå disse følelsene.

Ulike følelser «våkner» under puberteten. Personen endres som menneske. Som andre utvikler noen ungdommer med utviklingshemming et sterkere følelsesregister enn tidligere. Noen kan føle en «kilende følelse» i magen; de blir forelsket, føler forlegenhet, sinne og ulike andre følelser forekommer. De kjenner også at kroppen har områder som avgir gode følelser når man berøre dem. Vi trenger alle å lære å bli kjent med vår egen kropp og følelser (2).

Unge mennesker blir forelsket i popstjerner, bussjåføren, eller i en annen tenåring på skolen. Noen tenker på en person hele tiden. En jente kan like en annen jente, eller en gutt en annen gutt. Det er viktig å kunne gjenkjenne og uttrykke sine egne følelser og fortelle andre hva du liker eller misliker. Det er viktig å kunne identifisere og uttrykke følelser overfor andre. Man bør kunne definere hva som er en kjæreste i motsetning til en venn (1).

Unge må lære å kjenne sin egen kropp og gjenkjenne følelser. Mange unge med utviklingshemming forstår ikke hva som er rett og galt, fordi ingen har snakket med dem om dette. Det er viktig å kunne noe om egne grenser før man blir kjent med andre, eller før noen legger press på deg for å få deg til å gjøre noe du ikke har erfaring med.

Foreldre må støtte ungdommen, og legge grunnlaget for en normal og sunn seksuell utvikling, basert på verdighet og respekt for seg selv og andre. Dette er viktig selv om der er dysfunksjon eller ikke. Grunnlaget for egenverd overfor andre utvikles tidlig i et barn. For en person med utviklingshemming  kan en seksuell oppvåkning være ekstra utfordrende hvis de ikke blir veiledet mot en sunn utvikling. Barnet må føle seg fundamentalt trygt og akseptert. Dette er viktig for en sunn seksuell utvikling.

Et barn med utviklingshemming kan være inkonsekvent i signalene om sine behov og ønsker, det blir derfor ofte mindre kommunikasjon, aktiviteter og stimulering (3). Samspillet mellom foreldre og barn med dysfunksjoner kan i utgangspunktet være full av bekymringer og sorg (4). Å få et godt forhold til sin egen kropp og oppleve gode relasjoner gir et godt grunnlag for utvikling. Nærhet, ømhet og godt samarbeid i miljøet hvor barnet gradvis opplever å bli hørt og sett, er viktige faktorer i de første stadiene.

Video: Et eksempel: Personer med utviklingshemming som mottar massasje en gang i uken

• Alle skoler/ utdanningssteder bør tilby kurs om seksuell helse (7, 8). Man finner meningen med ord ved å benytte  de "seksualitetsrelaterte" ordene,  samt opplever "verden" sammen med andre. Snakk med barnet ditt / søsken / bruker om spørsmålene nedenfor og tenk på hva disse ordene betyr for deg?

Alfred & Skyggen - En kort historie om følelser 

Alfred og Skyggen

5.2. Kroppen

Foto: Stine Kuhle-Hansen

For personer med utviklingshemming er det ofte en uoverenstemmelse mellom kroppslig nivå og kognitiv utvikling (9). Dette gjør det vanskelig for mange personer å forstå hva som skjer med dem, og rundt dem. Personer med utviklingshemming trenger å forstå hva som anses å være private deler av kroppen. Det er viktig at de lærer om dette tidlig, slik at de ikke utsetter seg for fare, men kan beskytte seg selv

Gutters seksualitet er ofte mer uttalt, og derfor lettere å oppdage enn jenters. Dette understreker betydningen av at jenter generelt, og spesielt jenter med utviklingshemming må få hjelp til å forstå, samt forholde seg til sin egen kropp og seksualitet.

I SUMO-rapporten (10) hevder forfatterne at det er nødvendig å ha grunnleggende kunnskaper om kroppsdeler, seksuelle forhold og seksuelle handlinger. Alle har en rett til å lære om kroppens funksjoner og til å bli undervist tilrettelagt sitt kompetansenivå.

Personer med utviklingshemming trenger ofte mer tid til å lære nye ferdigheter (11). Man må derfor tildele dem noe ekstra tid slik at de kan lære om kroppen. Det er nyttig å se på bilder av kroppen. Snakk om ulike kroppsdeler, så vel som å beskrive nytteverdien av ulike kroppsdelene (12). Man kan velge å følge et systematisk opplæringsprogram som KIS (7) eller KISS (8).

Foto: Maleri av Schmidt-Rottluff

Det er viktig å ha kunnskap om kroppen for å gjenkjenne somatiske tegn. Somatiske tegn kan inkludere magesmerter, hodepine, smerte på grunn av urinveisinfeksjon, tannproblemer, søvnmangel osv. Kvinner bør gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, og menn med utviklingshemning bør kontrollere prostata senere i livet. Hvis det oppstår plutselige somatiske tegn og blåmerker, bør du sjekke om personen har blitt utsatt for vold og overgrep.

AKTIVITETER:

• Se på bilder av kroppen i websiden ZANZU. Denne netttsiden finnes i ulike språkversjoner (kommer på norsk). Se på bildene og diskuter med barnet ditt / søsken / bruker om hva du ser. Lytt til deres forståelse og forklar dem det viktigste de trenger å forstå (7):
  
• kvinnens kropp
  
• mannens kropp

5.3. Mannens reproduktive og seksuelle helse

Foto: Skulptur av G . Vigeland

Mannens seksuelle anatomi består av både indre og eksterne seksuelle organer. De er involvert i viktige kroppsfunksjoner, som produksjon av hormoner relatert til mannlige egenskaper, og seksuelle funksjoner som sædproduksjon og seksuell nytelse. Mannens eksterne seksuelle organer er penis, glanspenis, skrotum, forhuden og urinblæren / urinveiene. Mannens indre seksuelle organer er testiklene, kanalsystemet, som består av epididymis og vas deferensene (muskelrør), prostata og vesicles. Bekkenbunnsmusklaturen er også viktige for seksuell nytelse.

Penis består av akselen og glans/ glanspenis (penisens hode). Glanspenisen støtter forhuden. Forhuden er huden som dekker og beskytter «hodet» av penis. Urinveiene er en kanal (på toppen av penis en liten spalte) hvor urin og sæd går ut av kroppen. Peniser kommer i alle former, lengder og størrelser.

Når en mann er seksuelt opphisset, vil penis svulme med blod og blir oppreist (reist). Penis blir lengre, tykkere og hardere enn vanlig. For at det skal skje, fylles vevet (kanalene i vevet) i penis med blod: to corpora cavernosa ligger ved siden av hverandre og et svampete vev (Corpus spongiosum) ligger mellom dem. Blod fyller det svampete vevet. Det svampete vevet kan til enhver tid fylles med blod. Forhuden bidrar til å holde glansen fuktig og hjelper også med å lette penetrasjonen når huden trekker seg tilbake for å avsløre den svært følsomme glansen. Denne glidende effekten sies å øke den seksuelle tilfredsheten for både menn og kvinner under samleie.

Man kan ikke alltid kontrollere en ereksjon. For eksempel kan menn våkne om morgenen med en oppreist penis uten å føle seg opphisset. Under seksuell aktivitet vil ereksjonen lette samleie, penetrasjon av vagina eller anus. Denne aktiviteten kan føre til orgasme, med utløsning (frigjøring av sæd) og behagelige følelser i kroppen. Gutter har sin første utløsning, og begynner å produsere sæd under puberteten.

Under penis er det en pose-lignende struktur kalt pungen (skrotum). Skrotum og testikler utvikles i tidlig pubertetsfase. Testiklene (vanligvis to) er ansvarlige for produksjon av sæd. Skrotum er utenfor kroppen, der temperaturen holdes 2-3 grader lavere enn inne i kroppen, noe som er viktig for spermaproduksjon. Sperm (sæd) sammenlignes ofte med rumpetroll, på grunn av utseende

AKTIVITET:
Diskuter med barnet ditt / søsken / bruker,  menns synlige seksuelle organer ved hjelp av denne nettsiden:  ‘The male`s sexual organs (12).  

5.4. Kvinnens reproduktive og seksuelle helse

Foto: Maleri av E. Munch ‘Madonna’

En beskrivelse av kvinners kjønnsorganer/ eksterne seksuelle organer er "vulva" (volva, vulva eller skjød). En annen beskrivelse er "genitalia feminina externa" (volvere -Latin), som betyr de ytre kvinnelige kjønnsorganene. Vulva består av (12):

• Venusberget
  
• Kjønnslepper Labia majora (ytre lepper) og labia minora (indre lepper)
  
• Klitoris og klitorishette/ klitorisforhud
  
• Urinrørets åpning
  
• Vaginaens åpning
  
• Skjedekransen / hymnen (tidl. jomfruhinnen) 
  
• Bartholinske kjertler (som fukter/ smører skjeden/vagina ved aktivitet) 
  
• Mellomkjøttet (området mellom anus og vulva)
  

Kjønnsleppene varierer mye i form og størrelse. Ytre kjønnslepper (Labia majora) beskytter vulvaens strukturer. Under puberteten oppstår det ofte en følelse av oppsvulming og opphisselse, eller det kommer utflod fra vagina. Ofte vil dette oppstå noen måneder før den første menstruasjonen.

Foto: S. Kühle- Hansen Klitoris i tre

Kvinner indre seksuelle organer er skjeden, livmorhalsen, livmoren, eggleder og eggstokkene. Bekkenbunnsmuskulaturen støtter vulva strukturen og er viktig for seksuell nytelse (12).

Bryst, urinveiene og anus blir ikke generelt sett vurdert som seksuelle organer, selv om de fleste mennesker tenker på dem som dette.

AKTIVITETER:

•  Diskuter med barnet / søsken / bruker om kvinners indre og eksterne seksuelle organer ved hjelp av denne nettsiden "Kvinnenes seksuelle organer" (12).
  
• Se på videoen og snakk om den etterpå: Le clitoris - Animert Documentary Clitoris.

5.5. Pubertet

Foto: Maleri av E. Munch

Mellom 6 og 12 år fortsetter de fleste personer utforskningen av sin kropp og sin seksualitet. De ser inn i speilet, ta en dusj alene, prøver klær alene, eller med andre ungdommer.

Før pubertet er kjønnsforskjellene lite synlige mellom gutter og jenter. Den hormonelle puberteten starter vanligvis når personen er mellom 8 og 15 år. For jenter starter puberteten som regel mellom 10 og 11 år, for gutter starter den ofte mellom 11 og 12 år. Barnekroppen forandrer seg sakte om til en mer voksen form. Pubertet begynner «plutselig» med «en sprut» av hormoner som starter sin produksjon, en "sprut" som vil fremkalle mange nye og ukjente følelser i barnet/ personen.

Hormonene produsere kjemiske stoffer som sender signaler til ulike deler av kroppen. Mange ulike hormoner produseres, også sexhormoner. Den kvinnelige kroppen produserer østrogen i eggstokkene. Den mannlige kroppen produseres testosteron i testiklene. Disse hormonene sender signaler ut til kroppen, og som følge av dette gjennomgår kroppen endringer (17).

Under pubertet vokser også bein, brusk, fett og muskler. Noen personer vokser fort, andre senere. Unge mennesker kan vokse over 10 cm på et år. Jentene slutter å vokse når de er rundt 16 år. Gutter slutter å vokse når de er rundt 18 år. Guttenes muskler dobles ofte i puberteten, dette skjer ikke på samme måte hos jentene. Fettlageret på hofter og brystene øker hos jenter (2, 17).

Før pubertet er guttens testikler på størrelsen med en hasselnøtt. Under puberteten vokser de, og endres mot en valnøtt. Adamseple er et område på strupehode, dette vokser og utvikles. Gutter kan i en periode få en ustabil stemme. Stemmebåndene i strupehode blir lengre og tykkere, slik at stemmen blir dypere. Strupehode (Larynx) utvikler seg også. Noen gutter kan få en hel oktan dypere stemme (17, 2).

Penis er nødvendig for å tisse. Den er ca 2-3 cm langt før pubertet. Under puberteten utvikles testiklene og penisene. Håret rundt penis vokser. Mellom 10 og 15 år blir lårene også tykkere. Ved 17 års alder er penis vokst ut til voksen størrelse (2).

Tegning; Henriette 13 år

5.6. Menstruasjon

Når jentene er mellom 9-16 år starter ofte menstruasjonssyklusen, men for de fleste jenter starter den når de er rundt 12-14 år. Hvis de ennå ikke har startet å menstruere innen 16-17 års alder, bør de oppsøke medisinsk hjelp.

Kvinner har sin menstruasjon (mens), eller sin periode, en gang i måneden. En menstruasjonssyklus varer vanligvis rundt 28 dager, men dette kan variere mye fra person til person. En syklus starter på den dagen da blødningen starter, og varer til dagen før neste blødning. I midten av perioden (28 dager) får man eggløsningen. Egget vandrer langsomt fra egglederen til livmoren, og forlater kroppen med menstruasjonsblodet (blod og slim), hvis du ikke er blitt gravid. Brystene føles ofte ømme etter en eggløsning. Stress og psykisk belastning kan medføre en endring i menstruasjonssyklusen.

Menstruasjonsblodet består av blod, egg og slim fra livmoren. Menstruasjonen varer ca i 3 til 7 dager. Blodet endres i farge og konsistens i løpet av perioden. Ofte starter den lysrød, men blir mørkere rød ved slutten av perioden. Blodet kan ha (små og store) klumper (slimklumper). Omtrent 20 til 80 milliliter blod går tapt (35-40 ml er gjennomsnittlig). Hvis jenta ikke begynner å blø til vanlig tid, bør hun oppsøke lege.

For å beskytte klærne fra blodet, kan man benytte bind, tamponger eller menstruasjons-kopp. En tampong virker ved å suge opp blod fra skjeden. Bind og truseinnlegg limes fast i trusen, og vil suge opp blodet etter hvert som det forlater kroppen. Menstruasjonssmerter oppstår hos noen fordi livmoren trekker seg sammen. Hvis barnet ditt har mye vondt eller har store blødninger, bør lege kontaktes. Det finnes tabletter som kan inntas for smerte og / eller for å redusere blødningen.

Kvinne kan få piller for å eliminere menstruasjonen i kortere eller lengre perioder. Mange personer med utviklingshemming benytter seg av dette. De fleste av dem skal ikke ha barn, og mange synes det er vanskelig å holde seg rene i menstruasjonsperioden. 

Det er ingen fare forbundet med å ha samleie/ sex under menstruasjonen. Men man anbefaler alltid å benytte kondom, da det er en liten forhøyet risiko for infeksjon.

Kvinne med utviklingshemming og kvinner innenfor autisme-spektret kan bli sjokkert hvis de ikke er godt nok forberedt når de ser blod i trusene. Mange av dem vil finne det vanskelig å benytte bind/ truseinnlegg. Det er derfor viktig å begynne å trene dem tidlig. Du kan begynne å ta på truseinnlegg/ tynne bind, feste det på undertøyet og så bytte det med et nytt. Det er en god ide å starte med dette når barnet er senest 8-10 år gammelt.

Jenter i puberteten produserer utflod, og det kan derfor være smart å benytte truseinnlegg, samt å bytte truser daglig. Å benytte truseinnlegg kan være fint, da blir jentene bedre kjent med hvordan det føles å ha på seg bind senere. Kjøp forskjellige typer og tykkelser av truseinnlegg og bind,  ta dem ut av pakningen og se på dem flere ganger. Prøv å ha dem i trusen i korte perioder og tren personen til å pakke dem inn og kaste dem på egnet sted. Tenk ut en strategi for hva jenten din skal gjøre, hvis menstruasjon starter mens hun er på skolen, eller mens hun er opptatt med en fritidsaktivitet.

Aktiviteter

5.7. Onani

Foto: Maleri av Revold

Barn utvikler seg vanligvis gjennom seksuell lek, nysgjerrighet og har  behov for å utforske. Langfeldt (5) skriver at når gutten ejakulerer for første gang, skjer det ofte om våren eller sommeren. Gutter deler ofte historier om sine seksuelle erfaringer med hverandre. Jenter er ofte mer tilbakeholden i løpet av den første tiden (menarche/ første menstruasjon), kanskje fordi de ennå ikke har forstått sin femininitet, eller fordi det kan være truende å være kvinne på dette stadiet. Langfeldt skriver videre at gutter onanerer regelmessig. De gjør dette for lyst og glede, og også før produksjon av sæd fungerer ordentlig. Han mener at gutter er mer åpne med hverandre om onani, enn jenter, og at jenter ofte lærer å onanere av en gutt senere i livet.

De fleste personer med utviklingshemming har gode opplevelser med sin egen kropp. Enkelte personer som snakker på vegne av mennesker med utviklingshemming,  kan si at de er lykkeligere uten seksuelle møter. Eller at seksuelle handlinger kan være "farlige" for personer med utviklingshemming. Vi kjenner ingen forskning som støtter slike syn. De fleste personer med utviklingshemming kan vise mindre frustrasjon hvis de får lov til å utvikle egen seksualitet. Man bør oppmuntre dem til å berøre  egen kropp / leke med seg selv.

Enkelte personer med utviklingshemming gnir seg mot møbler eller dørkarmer, eller presser seg mot gulvet mens de gjør roterende bevegelser med underlivet. Slike oppførsel kan være seksuelt stimulerende. De stimulerer underlivet (penis / klitoris og de omkringliggende områdene), og noen gnir forsiktig / hardt på klitoris eller penis. De fleste vil oppleve dette som behagelig. Enkelte kan få en orgasme, som gir en fin følelse i hele kroppen.  Noe som gjør at de vil gjøre adferden flere ganger/ ha mer av følelsen. Ikke alle med utviklingshemming har nok muskelstyrke til å gni klitoris eller penis for å frembringe en orgasme. Hvis dette er tilfellet, kan det være nyttig å kjøpe seksuelle hjelpemidler (vibrasjonsleketøy).

Video: Seksualtekniske hjelpemidler (18)

Hvis du, som forelder, vil at barnet ditt skal onanere på soverommet (ikke i stuen eller kjøkkenet), må du - hver gang du ser dem ligge på gulvet eller gnir seg mot møbler - kommuniserer rolig: "Gå til rommet ditt " eller vis et tegn / bilde for rommet. Led dem rolig til rommet. La dem sitte eller ligge på sengen, eller ligge på gulvet, og gå deretter stille ut av rommet. La ham / hun være på rommet en liten stund alene.

Hvis det er vanskelig å lede dem til soverommet, kan du prøve å kjøpe en vibrator (trekantet, lang eller annet). Eller en vibrerende ball som du legger på soverommet, eller i en skuff i nattbordet. Ta den ut, skru den på, legg den på sengen eller på gulvet. Før personen mot vibratoren. Mens du holder personens albue, fører du armen mot vibratoren. La personen ta vibratoren, og led så armen mot kroppen, eller underlivet (mens du fremdeles holder i albuen). Prøv å unngå kontakt mellom deg selv og vibratoren, og individets kropp (unntatt hånden din på albuen). Hvis personen presser vibratoren mot kroppen, eller mage/ underliv, forlater du rommet stille. La personen være alene i 15-20 minutter. Unngå også blikk kontakt i situasjonen. Gå tilbake inn i soverommet og legg vibratoren bort. Aldri la det vibrerende objektet / vibratoren benyttes i stuen / kjøkken, bare i soverommet. Å 'leke' med vibratoren er en aktivitet som kun er lov på soverommet, eller de rom du tillater denne aktiviteten å skje. Under ferier kan man ta med det vibrerende objektet / vibratoren, sørg da for å etablere et passende rom hvor handlingen kan forekomme.

 Case: Et eksempel på en jente som lærte å stimulere seg selv på en bedre måte:

Om vi aksepterer handlingen: å gni seg mot gulv, møbler som en seksuelt stimulerende handling, kan vi konkludere med at personen - ved å gjøre denne handlingen – kommuniserer et ønske om å fortsette å gjøre handlingen (brukermedvirkning). Generelt bør ungdom med alvorlig utviklingshemming være i stand til å ligge i sengen 15-20 minutter om kvelden uten epilepsialarm, eller bleie. Mange personer med utviklingshemming har ikke kontroll over konsekvensene av et samtykke, men de kan vise oss hva de ønsker med sin adferd og handling.

AKTIVITETER:
· Tror du, som forelder, at alle har en seksualitet?
· Tror du at bør få være i stand til å uttrykke sin seksualitet på sin egen måte i en passende situasjon?
· Prøv å lage en plan for: Hvordan kan du lære barnet ditt/ bruker å onanere?

5.8. Snakker om seksualitet og lære om puberteten

 Foto: To åpne hender av Stine Kühle-Hansen

Mange foreldre undervurderer viktigheten av å snakke med - og forberede - barn og tenåringer for de endringene som vil oppstå under puberteten (11). Se også modulen Overgang til voksenlivet ./ Transition to adulthood.

Det er viktig å snakke om kropp og følelser, og hva som vil forandre seg under puberteten. Slike samtaler bør starte mens personen er ung, helst ikke mer enn 8 til 9 år gammel. Barn og tenåringer som aldri har snakket om endringene og som kommer i puberteten kan bli redde når brystene vokser, de får kviser i ansiktet, og det kommer blod når de går på toalettet. Når de er 12-13 år gamle blir mange mer sjenerte og de synes at det er mer pinlig å snakke om puberteten enn da de var yngre.

Det er ikke alltid lett å forstå sosiale regler som omhandler nærhet og kroppskontakt mellom mennesker. Det er derfor viktig å etablere noen retningslinjer for barna fra de er små (11).

I overgangen mellom barndom og ungdom deltar de fleste barn i rollespill. Barn stimuleres som regel gjennom lek med andre barn. Det er derfor viktig at barn og unge med utviklingshemming får delta i lek med andre barn. Foreldre eller ansatte i barnehage/ skole må sørge for at barna deltar ut i fra sitt  funksjonsnivå. Barn og unge med utviklingshemming er ofte mye sammen med voksne som ikke hjelper dem til å leke med andre barn. Om barna leker «doktor» med dukkene sine, kan du hjelpe barnet i leken. Hvis barna leker med dukkene sine, kan de voksne oppmuntre barna til å leke med truseinnlegg og la dem bytte bind på dukkene (2).

Når du hjelper gutter med å vaske penis, må du lære ham å trekke forhuden tilbake, og vaske under. Hvis personen dusjer, bør du la han /henne være alene (hvis du kan) i dusjen. Hvis de berører egen kropp eller underliv i dusjen, bør foreldrene ikke forstyrre en slik handling. La dem røre ved egen kropp, og bli kjent med den. Du kan si,: "Nå ser jeg at du har det bra ...". Gå ut av rommet hvis du kan, og si: "Rop på meg når du vil at jeg skal komme inn igjen". Lag noen regler slik at personer med utviklingshemming kan være alene i dusjen / på badet en liten stund.

Å jobbe med en persons uavhengighet i forhold til omsorg og toalettfunksjon er viktig. Det finnes flere gode programmer for hvordan man kan ivareta personlig hygiene (13). Å være selvhjulpne gjør personen uavhengig og kan hindre innblanding og misbruk fordi personen kan håndtere slike intime situasjoner selv, for eksempel, foreldre bør ikke alltid velge raskeste måte å bytte bleier på den unge personen.  Hjelp til selvhjelp er viktig.

Både foreldre og ansatte ønsker å forhindre, samt forebygge for seksuelt misbruk. En måte å gjøre dette på er å la personen med utviklingshemming lære å gjenkjenne egne og andres følelser (2, 11). En person med utviklingshemming bør lære å uttrykke sine følelser, og kunne si et klart "nei", hvis noen for eksempel prøver å legge hendene under klærne deres. Foreldre må lære barnet sitt å si nei, og respektere barnets «nei», også i daglige aktiviteter.

Personer med utviklingshemming har de samme variasjonene i seksuelle preferanser, interesser, og seksuelle orienteringer som resten av befolkningen. De fleste personer med utviklingshemming har i utgangspunktet en svak, eller manglende ressurser for å kunne utvikle en sunn seksualitet. De mangler både kunnskaper, meninger, holdninger og verdier. De utvikler ikke dette på samme måte som andre barn fra tidlig alder. Personer med utviklingshemming som lærer om seksualitet og sosio-seksuelle normer, tilpasset sitt kompetansenivå, og har et bedre grunnlag for å ta de riktige valgene for seg selv og fungere bedre i samfunnet.

Å skaffe seg erfaring med å kysse er en viktig del av den seksuelle utviklingen. Noen vil kanskje kysse lett på munnen, andre vil ønske å lære å tungekysse. Personer med utviklingshemmede kan få en ide om hvordan det er å tungekysse noen ved å kutte toppen av en tomat, og la personen stikke tungen inn i tomaten og gjøre roterende bevegelser med tungen noen sekunder.

Kyssemerker lages ved at man kysser og suger samtidig. Det skaper et vakuum. Huden blir litt blåflekket. Om foreldrene forteller sine barn om dette, vil barna vite hva deres jevnaldrende snakker om på skolen.

AKTIVITETER:
· Hvordan kan du forberede barnet ditt til de endringene som oppstår under puberteten?

Tegning : Kroppsendringer illustrert av S. Kühle-Hansen

Brystene vokser og endres og får forskjellige former. Mengde fett i brystene vil påvirke bryststørrelsen. Utviklingen av brystene starter ofte med en liten hevelse under brystvorten. Fargen og formen på brystvorten kan variere fra kvinne til kvinne. I brystet utvikles melkekjertler. Hensikten med brystet er å produsere melk for de kvinnene som senere blir gravide. Når man ammer vil melk fra kjertelen bli sendt via en liten kanal ut til brystvorten (17).

Noen unge kvinner benytter brystholdere (BH), mens andre ikke gjør det. Hvis du vil at tenåringen din skal benytte en BH senere, er det viktig å begynne å trene ungdommen til å ha en liten topp tidlig. Den unge kan benytte «kort topp/Bra lette». Mange bruker lang tid på å venne seg til å bære en brystholder.

Diskuter denne videoen med din datter: Om å benytte en brystholder (BH)

Diskuter innholdet i denne videoen sammen med barnet ditt / søsken / bruker: Tilvenning til å benytte deodorant 

5.9. Utfordrende Seksuell adferd

5.10. Referanser

1.         Eggen K, Fjeld W, Malmo S, Velle S, Zachariassen P. Utviklingshemming og seksuelle overgrep – forebygging og oppfølging. Hamar: Helse Sør-Øst; 2009. Available from: http://nfss.no/docs/Overgrep_hele.pdf.

2.         Haarstad M, Mathisen A. Undervisningsopplegg: Pubertet og seksualitet Bergen: Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus; 2017 [updated 23.06.2017. Dette undervisningsopplegget er utarbeida for barn og unge med Asperger syndrom og høgtfungerande autisme.]. Available from: https://helse-bergen.no/avdelinger/psykisk-helsevern/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/undervisningsopplegg-pubertet-og-seksualitet.

3.         Nordeman M. Utvecklingsstörning och sexualitet : sexuella behov och uttrycksformer. Stockholm: Carlsson; 1999.

4.         Buttenschøn J. Sexologi : en bog for professionelle og forældre om udviklingshæmmede menneskers sexualitet. Gibraltar: EIBA-Press; 2001.

5.         Langfeldt T. Seksualitetens gleder og sorger : identiteter og uttrykksformer. Bergen: Fagbokforlaget; 2013.

6.         Vildalen S, Langfeldt T. Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner : med utgangspunkt i Thore Langfeldts tenkning og arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk; 2014.

7.         Lappegård H. Kropp, Identitet og seksualitet (KIS) Bodø: Nordlandssykehuset;  [Available from: http://helsekompetanse.no/kurs/kropp-identitet-og-seksualitet.

8.         Haga KT, Lindstøl HC. Kropp, Identitet, Seksualitet og Samliv (KISS) på timeplanen for elever med lærevansker og ulike utviklingshemminger2018. Available from: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2018/januar/kropp-identitet-seksualitet-og-samliv-pa-timeplanen-for-elever-med-larevansker-og-ulike-utviklingshemminger/.

9.         Newman K, Helzner J. Charter on Sexual and Reproductive Rights. International Planned Parenthood Federation (IPPF). Journal of women’s health & gender-based medicine. 1999;8(4):459–63.

10.       Oslo Universitetssykehus/Ullevål/Avdeling for nevrohabilitering, Habiliteringstjenesten i Hedmark, Vaksenhabiliteringa i Sogn og Fjordane, Voksenhabiliteringen Finnmark. Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming Oslo2013 [141]. Available from: https://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf.

11.       Eggen K, Fjeld W, Malmo S, Zachariassen P. Utviklingshemning og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging. Oslo: Helsedirektoratet & Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus; 2014. Available from: https://www.bufdir.no/Global/Utviklinghemning_seksuelle_overgrep_nett.pdf.

12.       ZANZU-My body in words and images: Sensoa / BZgA; 2015 [Available from: https://www.zanzu.be/en.

13.       Foxx RM, Azrin NH. Dry pants: A rapid method of toilet training children. Behaviour Research and Therapy. 1973;11(4):435–42.

14.       Redd Barna. Nettvettsregler Oslo: Redd Barna;  [Available from: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/materiell-og-aktiviteter/aktiviteter/nettvettregler.

15.       AIM PROJECT. Assessment Intervention Moving on Manchester: AIM PROJECT; 2000 [Available from: www.aimproject.org.uk.

16.       Betanin BUP-V27. Assessment Intervention Moving-on 2 (AIM2) 2015 [Available from: https://www.rvtsvest.no/ressurs-i-arbeid-med-barn-og-unge-med-problematisk-og-skadelig-seksuell-atferd/.

17.       Jansrud, L. (Programleder). (2015, 20. februar). Episode 1: Hvordan starter puberteten? Newton – pubertet [TV-program]. Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/newton-pubertet/sesong/1/episode/1/avspiller

18.       Sex som funker https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/publikasjoner/seksualitet/sex-funker-unges-erfaringer-seksualitet-funksjonsevne-2018/

Ekstra litteratur:

6. Seksuelle overgrep

Foto: J. Rygh 

Formålet med denne modulen er å gi informasjon om risiko og tegn på seksuelt misbruk, samt hvordan du kan oppdage og rapporterer dette. Emner du kan lese om i denne modulen er:

• Forklaringer og noen konsekvenser
• Typer overgrep
• Forekomst
• Hvordan oppdage og rapportere seksuelle overgrep
• Ofrene og langvarig skade
• Overgripere med og uten utviklingshemming

6.1. Noen forklaringer

Foto: G. H. Lunde

Det kan virke som om mangel på, eller utilstrekkelig kompetanse, samt svak evne til å skape langvarige intime forhold, kan være en medvirkende faktor for utvikling av voldelig adferd. Slike relasjonsproblemer kan ha sin årsak i et lavt utdannelsesnivå, eller manglende forståelse for sosiale regler. Andre grunner kan være feilutvikling, eller det faktum at personen tidligere har vært utsatt for fysisk / seksuelle overgrep. En annen grunn kan være en manglende kompetanse til å håndtere eget følelsesliv. Videre spiller kulturelle holdninger en viktig rolle gjennom læring og utvikling av seksuelle skript, samt holdninger til vold som problem- eller konfliktløsning. For eksempel kan problematiske holdninger hos individet være grunnlag for at noen ønsker sex med barn.

Ved en domsavgjørelse er nivået av fysisk og psykologisk skade som offeret er utsatt for, ansett som en viktig faktor. Alvorlighetsgraden og de langsiktige konsekvenser gjerningspersonen utsatte offeret for, som for eksempel fysiske skader, samt psykologiske konsekvensene (2).

6.2. Typer av seksuelle overgrep

Foto: G. H. Lunde

Seksuelt krenkende adferd kan ta form av handlinger og ord som er rettet mot eller utført i nærvær av noen (for eksempel det å vise kjønnsorganer til en intetanende person, eller verbale krenkende angrep).

En seksuell handling innebærer atferd som berøring av kjønnsorganer og bryster, under eller over klær, og / eller det å lede et barn til å utføre seksuelt relaterte handlinger. Slik uakseptabel atferd er straffbart når det skjer i offentligheten, eller er rettet mot eller i nærvær av en ikke-samtykke person. For eksempel regnes oral og analsex (eller innføring av en gjenstand i en persons kjønnsorganer) av norsk lov som samleie (seksuell omgang). Andre handlinger, som for eksempel onani (overfor /fremfor andre personer som ikke samtykker til dette, betraktes også som en seksuell aktivitet og er straffbart.

Personer med en mild grad av utviklingshemming benytter i dag mer og mer chatterom og lignende tjenester på internett, samt tekst- og bildemeldinger i smarttelefoner. Slike aktiviteter gjør dem mer utsatt for overgrep, spesielt hvis de gjør avtaler for å møte «nye» venner (3). For den enkelte person med utviklingshemming kan slike møter selvsagt også være kilden til en rekke gode og positive erfaringer. Det kan føre til at personen føler seg ettertraktet og attraktiv.

Vi må være oppmerksomme på at personer med utviklingshemming kan være ukritisk i hvordan de presenterer seg i digitale medier. Ikke alle kan alltid se eller forstå konsekvensene av egne handlinger. Andre ganger kan de ikke se faretegn i en potensiell utsatt situasjon (4, 5). For foreldre og andre hjelpere kan det være vanskelig å føre en god samtale om regler for bruk av internett. Det er svært nødvendig å gi god veiledning, og foreldre må vise interesse for hva personen gjør på internett for å få en viss oversikt over situasjonen.

“Grooming» med barn for å etablere seksuell interaksjon straffes også som et seksuallovbrudd i Norge. Det (grooming) involverer vennlig kontakt og etablering av et følelsesmessig bånd med et barn, eller barnets familie for å lettere å få tilgang til barnet for og seksuelt utnytte barnet, personlig eller via internett. Dette har ført til at en rekke land innfører tiltak for å hindre og redusere slike prosesser. Å planlegge å møte mindreårige barn, med intensjon om å begå seksuell aktivitet, er ulovlig i alle Europeiske land.

Noen personer med utviklingshemming kan fremvise seksuell atferd uten at de er bevisst dette selv. Dette gjør det spesielt viktig for foreldre å bistå personen, veilede og sette grenser for slik atferd, slik at ingen parter utnyttes seksuelt eller føler seg seksuelt fornærmet (6).

Personer med en nedsatt funksjonsevne er spesielt sårbare fordi de fleste trenger hjelp og omsorg fra andre. De er ofte avhengige av andre mennesker, og kan føle seg maktesløse, spesielt i omsorgsmiljøer som ikke følger regler for selvbestemmelse og medbestemmelse. For å lære mer om dette temaet, se modulen om menneskerettigheter.

Aktiviteter

• Diskuter med barnet / søsken / bruker om hva som er en god seksuell oppførsel
  
• Se denne videoen (under) sammen med barnet / søsken / bruker og snakk om betydningen av andres samtykke (7): «Sykling gjennom samtykke»
  
• Finn ut av hvilke internettsider ditt barn / søsken / bruker har tilgang til, og om de har tilgang til nettsider som er ulovlige i Norge.
  
• Finn ut av hvilke lover som gjelder i Norge som beskriver seksuelle overgrep og hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
  
• Diskuter med barnet ditt om hvordan han/hun kan beskytte seg selv og betydningen av å fortelle deg om ting de lurer på, eller situasjoner de er redde for.

  

  

6.3. Forekomst

6.4. Hvordan oppdage og melde i fra om seksuelle overgrep

Foto: G.H.Lunde

Eksempel: Hvorfor snakker ikke barn om seksuelle overgrep?

• at et barn blir utsatt for overgrep hjemme eller andre steder
  
• om der er andre typer alvorlig forsømmelse av barnets velferd
  
• når et barn viser alvorlige og langvarige atferdsproblemer
  

Video: Lege og nevrolog Roy Nystad

Seksuelle overgrep mot en kvinne som bodde i en gruppebolig Videoen er en film fra e-læring videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning ved OsloMet - storbyuniversitet VUNDS6100)

Hvis du sender en bekymringsmelding må du informere om hva som er årsaken til meldingen: (observasjoner, samtaler med barnet, spesifikke hendelser eller annet); hva du eller andre har gjort i saken; kontakt med skolen og så videre. Skriv ned dine egne observasjoner på en objektiv måte (ikke tolk situasjonen), uten å diskutere det du hørte eller så. Vær så objektiv som mulig.

I tillegg til at du sender en bekymringsmelding basert på opplysninger gitt av personen med utviklingshemming, må du fremstå som en trygg og trøstende voksen. Det er mange måter en person kan fortelle om personlige overgrep. Lytt til offeret, i samtalen kan det fremkomme ledetråder for overlevelsesstrategier som du kan benytte for å støtte personen. Være tilgjengelig for spørsmål, hjelp personen til steder der de kan få mer hjelp. Et stort antall organisasjoner gir hjelp til ofre (LMSO/ SMISO). Ulike land kan organisere slike tjenester på forskjellige måter. For eksempel har Norge en regional tjeneste som heter Statens Barnehus (Public Children's Houses). I disse sentrene har de tverrfaglige team klar til å hjelpe ofre som ønsker å rapportere lovbrudd til politiet.

Foto: G.H.Lunde

6.5. Offeret og langvarig skade

Foto: G. H. Lunde

Det varierer hvordan en person (offeret) skades og reagerer på et overgrep. Flere ulike faktorer spiller inn, for eksempel når og hvor misbruket skjedde, hvem som begikk overgrepet, hvor ofte, hvor lenge og i hvilken situasjon man befant seg da overgrepet skjedde. Noen mennesker er mer robuste, andre er mer sårbare.

Det er mangel på forskning om hvordan personer med utviklingshemming reagerer på et seksuelt overgrep (15). Det er også utilstrekkelig forskning av hvilken type behandling og oppfølging ulike personer med utviklingshemming trenger. Vi vet for tiden ikke hva som er best for personen, men hovedmålet er å hjelpe ofrene frem mot å ha et godt liv, og sunne seksuelle relasjoner/ forhold (15). Kognitiv atferdsterapi og psyko- edukasjon kan være til nytte for noen personer med utviklingshemming (15). Vi mangler beskrivelse av «beste praksis» i litteraturen (3, 4, 15, 16). Forebyggende tiltak må tilpasses til den berørte personen, og årsakene til handlingen.

Video: Overgrep mot personer med utviklingshemming ved Pedagog og sexolog Wenche Fjeld  (Videoen er en film fra e-læring videreutdanningen Seksuell helse og seksualitetsundervisning ved OsloMet - storbyuniversitet VUNDS6100)

Personer som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, kan oppføre seg annerledes enn tidligere. Noen endringer kan være kortvarige, andre kan være langvarige. Det er stor variasjon i uttrykk eller måter hvordan krenkede personer kan reagere. Noen ganger søker den utsatte til tetter menneskelig kontakt, andre kan derimot søke isolasjon. Det kan hende at noen personer blir mer promiskuøse, mens andre trekker seg bort fra all nærkontakt. Noen synes det er vanskeligere å konsentrere seg. En del endrer adferd og kan bli mer hyperaktive, mens andre blir mer passive. Noen utvikler aggressive egenskaper, mens noen blir selvdestruktive. Noen smiler hele tiden, mens andre alltid er triste når de er i samhandling med andre mennesker (13, 16).

En reaksjon forårsaket av å oppleve traumer kan reduseres over tid. Men for enkelte kan imidlertid reaksjonene bli permanente.

Umiddelbart etter et overgrep kan symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstå.  PTSD består av fire hovedelementer. https://sml.snl.no/posttraumatisk stresslidelse: Gjenoppliving av symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen (formet som påtrengende minner, bilder, tilbakeblikk); unngåelse (prøver å unngå alt som minner dem om traumet); følelsesløshet og depresjon, hyperaktivitet (irritabilitet, eksplosivt sinne, være på vakt hele tiden, konsentrasjons-vanskeligheter, problemer med å sove) (15)

Seksuelt overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for personer med utviklingshemming. Noen utvikler PTSD, andre har behov for økt medisinering etter overgrepet (15). Tre måneder etter hendelsen vil halvparten av ofrene fremdeles ha de samme symptomene. De som utvikler permanente symptomer trenger terapi. Ca. 20-44 prosent av de misbrukte barna har ingen (synlige) symptomer eller tilpasningsvansker i voksen alder. Det er et komplekst problem hvor skaden som er påført avhenger av flere faktorer.

Skader etter langvarige seksuelle overgrep avhenger av mange faktorer, som (15):

•    Alder ved misbrukstidspunktet
  
•    Over hvor lang tid misbruket pågikk
  
•    Tidligere erfaringer
  
•    Generelle familieforhold
  
•    Hvem som er overgriperen, hvor mange overgripere 
  
•    Bruk av vold / trusler
  
•    Misbrukets natur
  
•    Omfanget av hjelp og støtte i forbindelse med avsløring

Vanlige tegn på langvarig skade (15):

•   Sterk følelse av skyld og skam
  
•   Negativt selvbilde
  
•   Unnlater å stole på andre
  
•   Isolasjon
  
•   Seksuelle problemer
  
•   Å føle seg som en pervers person
•   Redd for å miste forstanden
•   Sterkt behov for kontroll
  
•   Problemer med å forholde seg til eget kjønn
  
•   Smerter og verk (vondt) i kroppen
  
•   Psykosomatiske symptomer
  
•   Angst (fobi, pustevansker, kvalme, frykt for lege / tannlege)
  
•   Unngår å være nær andre
  
•   Selvskading
  
•   Depresjon
  
•   Problemer med mat / spiseforstyrrelser
  
•   Hallusinasjoner
  
•   Søvnforstyrrelser
  
•   Følelser av å være skitten, stygg, ødelagt
  
•   Trivialiserer overgrepet
  
•   Problemer med egen grensesetting
  
•   Selvdestruktiv oppførsel
  
•   Selvmords tendenser
  
•   Ønsker å forsvinne
  
•   En tendens mot å bli et offer igjen
  
•   Utvikling av voldsomme og aggressive, konfliktsøkende     atferdsmønster
  
•   Posttraumatisk stress syndrom (PTSD)
  
•   Dissosiativ (somatiseringslidelser/ kramper) lidelse
  

AKTIVITETER:

• Se på listen over vanlige tegn / adferd etter langvarig skade og sammenligne disse tegnene med atferden til en person med utviklingshemming som du kjenner.  Finnes det tegn du tror kan tolkes som om personen har vært utsatt for overgrep.
  
•  Diskuter med familien/ venner/ samarbeidspartnere om hva du har sett og finn ut hva du kan gjøre for å unngå en over fortolkning (feil fortolkning) av tegn på overgrep.
  
• Vurder hva du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt / eller en person med IF for å føle seg bra etter å ha blitt utsatt for overgrep . Hvordan kan man samarbeide med andre fagfolk som også gir støtte og kan gi behandling.

6.6. Overgripere med eller uten utviklingshemming

Seksualitet og seksuelle overgrep blir ofte ikke snakket om. Hvis et seksuelt overgrep er begått av en person med utviklingshemming, holdes dette kanskje hemmelig (2, 15).

Mistanke om et seksuelt overgrep blir ofte ignorert eller oversett (15). Offeret og overgriper blir ofte ikke konfrontert, og ingen av dem får hjelp.

Det er umulig å se på noen, og si om personen har begått seksuelle overgrep, eller vil komme til å gjøre dette i fremtiden. En årsak til at seksuelle overgrep forblir uoppdaget, er sannsynligvis vanskeligheten med å beskrive en «typisk overgriper». Overgripere kan finnes i alle grupper i samfunnet og har en sosial funksjon som andre (2, 17).

Overgrep skjer også mellom personer med utviklingshemming. En overgriper med utviklingshemming har ofte problemer med å forstå sosiale regler, og bør derfor behandles på en annen måte enn en 15 år gammel gutt som for eksempel masturberer foran barn. Kunnskap er viktig for å hindre utvikling av vanskelige situasjoner, og man bør tilrettelegge for kunnskap om gode seksuelle relasjoner og funksjoner. For å hindre personer i å begå nye overgrep, er det viktig å se individet og tilrettelegge for individuelle tiltak (17).

Det er ingen grunn til å snakke om en overgriper som et "monster". Dette vil kun kunne reduserer sjansen for at en overgriper forteller om hva vedkommende har gjort. Overgripers motiver kan variere fra en lengsel etter nærhet, så vel som å trøste seg selv, til å ha kontroll over en annen person gjennom voldshandlinger og sadisme (2).

Noen personer med utviklingshemming misbruker søsken seksuelt. For å forhindre at slike overgrep skjer, må vi kunne snakke med overgriper. Vi må stanse tendensen til å krenke andres grenser. Vi må kunne be om faghjelp og melde saken til myndighetene (2). Overgripers formaninger, trusler eller voldelige oppførsel kan skremme offeret til taushet. Det kan oppstå følelser av skyld eller skam, eller frykt for hva som kan skje med overgriperen

AKTIVITETER:

• Snakk med barnet / søsken / bruker om ulike strategier for å forhindre at de møter en seksuell overgriper
• Snakk med barnet / søsken / bruker om deres personlige egenskaper, og hvordan de kan ivareta seg selv i vanskelige situasjoner for å unngå seksuelle overgrep.
  
• Bruk fantasien og forestill deg en samtale med en seksualovergriper. Hva ville du sagt, hvordan ville du forklart skaden som ble påført din datter eller sønn?

6.7. Referanser

1.         Barne-/ungdoms- og familiedirektoratet. Vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tønsberg: Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet; 2018 [Available from: https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/Vold_og_overgrep_mot_barn_og_unge_med_funksjonsnedsettelser/.

2.         Barstad B. Ingen hemmelighet. Available from: http://www.samordningsradet.no/ingenhemmeligheter1.cfm.

3.         TV-NRK. Kroppen min eier jeg Norway: NRK; 2018 [Norsk animasjonsserie for barn om grenser og seksuelle overgrep. (1:4) Kroppen er din. Mange barn tror voksne kan bestemme alt, at de kan gjøre hva de vil med barns kropp. Det er ikke riktig. For voksne er det forbudt å leke tissen-leker med barn. Men det finnes voksne som vil gjøre nettopp det. Hva kan barn gjøre hvis de treffer en sånn voksen?]. Available from: https://tv.nrk.no/serie/overgrep/sesong/2/episode/2.

4.         Søftestad S, Killén K. Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn Oslo: Universitetsforlaget; 2018.

5.         Dyb G, Glad KA, Øverlien C. Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn – en kunnskapsoversikt Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.; 2009 [

6.         Nordeman M. Utvecklingsstörning och sexualitet : sexuella behov och uttrycksformer. Stockholm: Carlsson; 1999.

7.         University W. Cycling Through Consent. Communications and Public Affairs (MH); 2016. p. 3.45.

8.         Berggrav S, Michelsen L. Den som er med på leken-ungdoms oppfatninger om voldtekt, kjønnsroller og samtykke. Oslo: Pedd Barna; 2015.

9.         Kripos, etterforskningsavdeling T, Voldtektsseksjonen. Voldtekssituasjonen i norge 2015. Oslo: Hustrykkeriet, Kripos; 2016. Available from: https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2015.pdf.

10.       Birkhaug P, Mæhle M, Nielsen GH, Ingnes EK, Kleive H, Solberg Ø. Unge overgripere ; en kartleggingsundersøkelse i Hordaland. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2005;42(11):987–93.

11.       Oslo Universitetssykehus/Ullevål/Avdeling for nevrohabilitering, Habiliteringstjenesten i Hedmark, Vaksenhabiliteringa i Sogn og Fjordane, Voksenhabiliteringen Finnmark. Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming Oslo2013 [141]. Available from: https://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf.

12.       Kripos P. Seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Oslo: Hustrykkeriet, Kripos; 2016. Available from: https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/seksuelle-overgrep-mot-barn-under-14-ar_web.pdf.

13.       Jensen M, Garbo E, Kleive H, Grov Ø, Hysing M. Gutter i Norge med skadelig seksuell atferd. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2016;53(5):366–75.

14.       Eggen K, Fjeld W, Malmo S, Zachariassen P. Utviklingshemning og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging. Oslo: Helsedirektoratet & Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus; 2014. Available from: https://www.bufdir.no/Global/Utviklinghemning_seksuelle_overgrep_nett.pdf.

15.       Fjeld W. Oppfølging og behandling av utviklingshemmede etter seksuelle  overgrep. En kvalitativ studie basert på litteratur og eliteintervju. Malmö: Malmö högskola Hälsa och samhälle; 2013.

16.       Askeland IR, Jensen M, Moen LH. Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig atferd : kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritannia, forslag til en landsdekkende struktur. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 2017;1(2017).

17.       Vildalen S, Langfeldt T. Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner : med utgangspunkt i Thore Langfeldts tenkning og arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk; 2014.

18.        Oslo Universitetssykehus/Ullevål/Avdeling for nevrohabilitering, Habiliteringstjenesten i Hedmark, Vaksenhabiliteringa i Sogn og Fjordane, Voksenhabiliteringen Finnmark. Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming Oslo2013 [141]. Available from: https://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf.

Ekstra litteratur:

Child abuse If you think it, report it Department of education [Internet]. Department of education; Available at: https://consult.education.gov.uk/child-protection-safeguarding-and-family-law/working-together-to-safeguard-children-revisions-t/
 
Safeguarding adults and children with disabilities against abuse [Internet]. 2002. Available at: https://book.coe.int/eur/en/integration-of-people-with-disabilities/2414-safeguarding-adults-and-children-with-disabilities-against-abuse.html
 

Coleman E. WAS Declaration Of Sexual Rights: Operationalization Through Standards of Care. The Journal of Sexual Medicine. 2017;14(5):e222–e222.