Funksjonshemning brukes i dagligtale med to ulike betydninger;

Mennesker som er «funksjonshemmede», i betydningen at noen funksjonsevner er hemmet. Dette kan være både fysiske, psykiske og sosiale funksjonsevner. I dag er det vanligst å snakke om at et menneske har nedsatt funksjonsevne på et område, i stedet for at et menneske er funksjonshemmet. Å ha funksjonsnedsettelse kan for eksempel være tap av, eller skade på, en kroppsdel eller en sansefunksjon, som evnen til å gå eller se. For eksempel blir en rullestolbruker gjerne omtalt i dagligtale som funksjonshemmet. Ufør og handikappet brukes av noen synonymt med funksjonshemmet.

Funksjonshemmende barrierer som hindrer aktivitet og deltakelse. Denne begrepsbruken flytter oppmerksomheten fra enkeltmenneskets evner, og over til barrierer i omgivelsene som hindrer deltakelse. Funksjonshemning beskriver da et misforhold mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og samfunnets forventninger og krav. (Store Norske Leksikon).