ELPIDA Course - Norsk

På grunn av et arbeidsmarked som ofte er lite imøtekommende overfor mennesker med funksjonshemming, har selvstendig næringsvirksomhet vært et alternativ. Det er faktisk den eneste muligheten for mange funksjonshemmede til å få et arbeid. Rundt 80 prosent av alle mennesker med funksjonshemming bor i utviklingsland hvor uregulert økonomi er utbredt, og hvor størstedelen av mulighetene til å tjene penger skapes ved private tiltak eller lignende. Med dette for øye har FN gjennom Menneskerettighetskonvensjon oppfordret statene som har underskrevet den, om å fremme muligheter til selvstendig næringsvirksomhet, entreprenørskap, utvikling av kooperativer og å starte sitt eget firma.

Programmer for oppstart av bedrifter, med vektlegging av funksjonshemmede eller generelle programmer som prioriterer funksjonshemmede, synes å være blant de vanligste valgene for å fremme selvstendig næringsvirksomhet. Mens noen land gir økonomisk støtte spesifikt rettet mot mennesker med funksjonshemming som ønsker å starte som selvstendig næringsdrivende, har andre tilrettelagt lover som gir preferanse til prosjekter som startes av mennesker med funksjonshemming. Mange land oppfordrer mennesker med funksjonshemming til å danne foreninger eller andre sosiale tiltak.

På tross av at det finnes mange ulike program for å fremme selvstendig næringsvirksomhet, viser det seg i praksis at mennesker med funksjonshemming ofte befinner seg i en situasjon hvor de blir nektet støtte til å starte en virksomhet på grunn av vanskeligheter med å få lån, kredittgaranti eller lignende finansiell støtte. Tilgangen til finansiell støtte til å starte selvstendig næringsvirksomhet skulle omfatte mennesker med funksjonshemming og ikke diskriminere dem på noen som helst måte. 

Sosiale tiltak organiseres som profitt foretak eller non(ikke)-profitt foretak og de kan ha både forretningsmessige og sosiale mål. Som resultat, vil deres sosiale mål ofte være en del av målsetningen, noe som skiller dem fra andre organisasjoner og sammenslutninger. Hovedhensikten med et sosialt tiltak er å fremme, oppmuntre og føre til sosial forandring.

På tross av deres mangfoldighet opererer sosiale tiltak stort sett innenfor disse fire områdene:

• Arbeidsintegrasjon – trening og integrasjon av funksjonshemmede og arbeidsløse.
• Personlige sosiale tjenester – helse, omsorg, medisinsk pleie, opplæring, utdanning, helsetjenester, barnevernstjenester, eldre-tjenester eller sosialhjelp til vanskeligstilte.
• Lokal utvikling av ugunstige områder/miljøer - sosiale bedrifter i fjerntliggende landområder, nabolagsutvikling/rehabiliteringsordninger i byområder, utviklingshjelp og utviklingssamarbeid med U-land
• Annet - inkludert gjenvinning, miljøvern, sport, kunst, kultur eller historisk bevaring, vitenskap, forskning og innovasjon og forbrukervern.

(Mange av disse tiltakene er kanskje mer aktuelle i andre deler av Europa, enn de Nordiska landene hvor vi fortsatt har stor grad av en velferdsstat som fungerer)

Ta en titt på videoer nedenfor som omhandler arbeid for mennesker med funksjonshemming i Norge og ellers i Europa

1. NAKU:

2. 

3. 

AKTIVITET:

Diskuter muligheten til arbeid og hvilket arbeid som ville passet ditt barn best.

Oppsummering:

I denne siste delen av modulen om Menneskerettigheter, har vi fokusert på retten mennesker med utviklingshemming har til sysselsetting. Vi har analysert ulike typer sysselsetting og sett på mulige barrierer og hvordan virkeligheten er.

Vi håper at du ved å gjennomføre denne modulen, nå er i stand til å se viktigheten av å beskytte rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Hovedsakelig deres rett til aktiv deltakelse i beslutningstaking, sosial inkludering og å kunne oppfylle voksenrollen det er å være i arbeid.

Vi anbefaler at du fortsetter å jobbe deg gjennom vår e-læringsplattform for på den måten bli kjent med flere  menneskerettigheter for funksjonshemmede.

Takk for din deltagelse så langt!