Overgangen til voksenlivet
3. Hvordan støtte barnet mitt
3.1. På vei til en egen identitet
Dette kapittelet gir deg forslag og ideer om hvordan du kan hjelper barnet ditt til å utvikle egen identitet. Følgende punkter blir vurdert spesielt:
• Legg merke til adferd som gir signaler om løsrivelse (3.1.1.)• Å være en del av en gruppe (3.1.2.)
• La dem eksperimentere (3.1.3.)
3.1.1. Legg merke til adferd som gir signaler om løsrivelse
En påminnelse: For det første må foreldrene innse at deres barn begynner å bli voksen. Noe som ikke alltid er så lett for personer med utviklingshemming, da de ofte har en utvikling som ikke samsvarer med andre ungdommer på samme alder, se også kapittel 2.3.1.
En ungdom i puberteten med utviklingshemming har kanskje ikke nådd det samme utviklingsnivået som en annen/ mer moden personlighet.
"Derfor kan omsorgspersonen møte en ungdom med utviklingshemming som strever med kjemper for egenverd, frihet, og oppfører seg som en „trotskij“, men som samtidig oppfører seg som et lite barn som trenger kroppskontakt, kosing, og som lider av separasjonsfrykt. Her er det viktig å ta alle nivåer av utvikling seriøst, og møte ungdommen i de behovene han har her og nå. Dette krever evnen til å justere kontaktnivået hele tiden: Hvis de symbiotiske ønskene hersker, bør de tas i betraktning, hvis den unge personen utvikler et annet/ høyere nivå, bør han møtes der. Dette er den beste måten for ham å utvikle hele sin personlighet ". [2]
I denne konteksten er det nyttig å fokusere oppmerksomheten på fysiske endringer hos personen. Endringene i utviklingsprosessen begynner med den fysiske utviklingen. Tegn på fysiske endringer er for eksempel menstruasjonen, eller stemmeskiftet. Disse "tegnene" er referansepunkter, og viser til en nyorientering, en ny utviklingsfase, som igjen medfører nødvendige endringer i foreldre barn relasjonen.
Hvordan kan du støtte barnet her:
• Gjør barnet ditt oppmerksomhet på endringene, og hjelp ham eller henne til å forstå dem.
• Benytt fysiske endringene som en anledning til å utvikle et rituale, eller gi en gave. For eksempel, kjøp en gave som representerer det nye i livet eller lag et „sertifikat“ for utviklingen, og dermed har du bevisstgjort endringene!
• Vis barnet ditt at du er stolt over denne utviklingen.
De fysiske endringene kan også bety endringer i adferd. Som beskrevet i kapittel 2.3.3, fremvises adferds-endringene på ulike måter og kan derfor være vanskelige å gjenkjenne som tegn på frigjøring. [3] En ekspert påpeker, med rette, at personer med utviklingshemming ofte mottar liten tilbakemelding på sin sosiale oppførsel. Ulike tiltak (ytre reguleringstiltak) kan igangsettes, eller man kan tolerere deres atferd. Reguleringstiltak vil gjøre at ungdommene i en viss grad kan utvikle litt selvregulering. Det er ganske små krav i så måte. Det er derfor ikke alltid noe diskusjon om hvordan de unge får en mulighet til å gjøre en forskjell selv.
Hvordan kan du gi støtte?
• Hvis du er i tvil, ta opp konflikter om løsrivelsen, uavhengighet og snakk med personen om dette.
• Gi den unge medhold noen ganger, som et uttrykk for egen vilje, selv om du vet at konsekvensene ikke alltid er heldige. La den unge erfare konsekvensene, innen trygge rammer - selv men mulige negative konsekvenser.
• Godta og støtt ønsket om privatliv – for eksempel en lukket soveroms-dør.
• Ikke benytt barnets kognitiv nivå som et mål for løsrivelse og utvikling.
• Vær oppmerksom på barnets intellektuelle ressurser og mangler for muligheten til å mestre prosessene. Støtt den unge ved å snakke med ham om disse tingene og gi en emosjonell/ følelsesmessig støtte.
• Kunsten er å gi rom for prøving og feiling, uten at du som forelder eller lærer, trekke deg følelsesmessig vekk fra den unge!
3.1.2. Være en del av en gruppe, og ha intime relasjoner.
Som beskrevet i kapittel 2.2. og 2.3.4., er relasjoner og erfaringer i vennegruppen en viktige ressurser for en god personlighetsutvikling i ungdomsårene. Det kan allikevel forekomme spesielle vansker og hindringer for personer med utviklingshemming.
Hvordan kan du støtte barnet ditt?
• Støtt opp om kontakter med jevnaldrende grupper, også utenfor skole og arbeidsplass.
• La barnet planlegge aktiviteter med venner, og støtt dem i deres planer - selv om de ikke alltid oppfyller dine forventninger.
• Godta hvordan gruppen er, selv om du ikke liker alt ved gruppen.
• Ikke overdramatiser skiftende vennskaper og uvennskap.
• Forsøk å organisere nødvendig hjelp og deltagelse med andre i forbindelse med vennegruppen.
• Lær barnet ditt nyttige vennskaps-ferdigheter. Tillat at ungdommene er alene uten at støttepersoner tilstedet. Tillat for eksempel at de unge kan trekke seg tilbake til rommet sitt uten tilsyn fra voksne.
Seksuell utvikling er et spesielt følsomt tema, og et dilemma for mange foreldre. De ønsker at ungdommen skal ha seksuelle opplevelser, men samtidig har de et ønske om å beskytte ungdommen mot overgrep. Imidlertid er seksuelle erfaringer i vennegruppen viktig for en seksuell utvikling av ungdommen.
Eksperter skriver: Utdannelse (seksualundervisning) og erfaring i forhold til jevnaldrende beskytter mot misbruk. [4] For mer informasjon, se modulen "Seksuell helse".
3.1.3. Å kunne eksperimentere
Foto: Pixabay.com
Hvorfor er utforsking og eksperimentering viktig?
Utforsking og eksperimenter initierer læringsprosesser og aktiverer læring av sosiale ferdigheter. Beslutninger må gjøres i de konkrete situasjonene. "Hvordan skal jeg oppføre meg?" Den enkelte må ta ansvaret for sine beslutninger. Slike prosesser utfordrer og fremmer ulike delene av personligheten. Samtidig er slik utforskning forbundet med risiko, og omsorgspersonene må vurdere hvilke risikoer de forventer for sine barn og for seg selv.
En ekspert sier: "Unge voksne med utviklingshemming må utsettes for normale livsrisikoer, slike utfordringer medfører betydelige utviklingsmuligheter innen identitet og personlighetsutvikling." Men slike utfordringer fører ofte til dilemmaer for foreldre, fordi farene er ganske reelle.
Likevel: "Erfaring og opplevelser bidrar til å utvikle en realistisk oppfatning av seg selv. En slik oppfatningen bidrar til å akseptere at man må kunne gjøre erfaringer, noe som er forutsetningen for enhver læring – manglende evner vil alltid representere en fare for personen" [5]
Hvordan kan du støtte barnet ditt her?
• Involver deg i mulige konflikter, men hold deg på et følelsesmessig stabilt nivå. [6]
• Konflikter har alltid utviklingsmuligheter, fordi de er tegn på en forhandlingsprosess mellom foreldre og unge voksne. [7]
• Konflikter gir også muligheter til distanse, det fremmer ulike synspunkter og argumenter. [8]
• En kamp om regler kan bli til en separasjonskonflikt. Foreldre har mer "makt" og de kan insistere på regler. Her ville det være viktig at opprøret noen ganger medfører suksess for ungdommen. [9]
• La barnet ta risiko, for eksempel røyking, gå på diskoteket, reise alene, håndtere lommepenger eller går ut med en venn som de kan utvikle et forhold til. [10]
Hvorfor er private rom så viktige?
Også når det gjelder individuelle vennskap og kjærlighetsforhold, er det ofte foreldrene, som (med de andre foreldrene) gjør avtaler og organiserer tjenester som kjøring til og fra.
Hvis den unge personen tillates å delta i aktiviteter og opplevelser uten foreldre, kan det antas at en løsrivelse fra foreldrene vil bli mer vellykket og positiv.
Barn som opplever situasjoner uten direkte kontroll, hvor de kan erfare egen styrke og svakhet uten å være avhengig av andre, beskrives til å ha en tendens til å utvikle en egen følelse av identitet og autonomi. [12]
Hvorfor er eksterne støttespillere viktige?
Profesjonelle støttespillere har mulighet til å gi de unge ny erfaringer (autonomi), for eksempel i det å møte venner uten foreldre, å gå på kino, eller bare samtale og å utveksle ideer. Foreldrene og familie føler ofte lettelse over at den unge har et nettverk. [1. 3]
Hvis personen allikevel trenger assistanse (følge): Er det en forskjell om moren, eller faren følger et kjærestepar til kinoen, eller om for eksempel en offentlig ansatt gjør dette? Det utgjør også en forskjell når en gruppe unge personer med utviklingshemming går til diskotek til vanlige tider (fra kl. 23.00), selv om de har med profesjonelt ansatte som følge.
Du vil lære mer om eksterne støttespillere i kapittel 4.