ELPIDA Course - Norsk

  "Alle sier, at jeg skal slippe taket, men ingen vet hva barnet mitt egentlig trenger".

En mor sa dette i en samtale om uflytting fra foreldrehjem til ny bolig. Det kreves styrke å la barnet flytte uansett behov.

Video: "Hvor viktig er tjensteyterne for meg." 

 

 

Hvert barn er unikt, har en individuell personlighet, egne ønsker og forskjellige temperament. Personer med utviklingshemming har begrensede evner, avhengig av utviklingsnivå.

På grunn av ulike typer utviklingshemning og syndromer, er spesielle behov og spesielle bestemmelser nødvendig. Et barn med autisme trenger en annen støtte enn et barn med Downs syndrom. Mens det autistiske barnet kan være vanskelig å få kontakt med/ opprettholde kontakt, må ungdommer med Trisomi lære at det ikke er akseptabelt å legge/ flette armer rundt halsen på alle. [13]

Uavhengig av støtten man trenger, kan det være greit å overføre bestemte ansvarsområder til eksterne fagpersoner/ hjelpere - ingenting trenger å være permanent. Støtten man trenger kan være svær ulik. Den kan dekke et bredt felt - fra et enkelt tips fra en ekspert, til en mer langsiktig sosial-emosjonell omsorg.

Eksterne fagpersoner kan hjelpe personen med selvutvikling, utvikling av uavhengighet og livsplanlegging, de kan også være "medfølger" i relasjonsbygging mellom foreldre og "barnet".

Overgangen fra litt hjelp fra fagpersoner, til full overføring av ansvar kan være et skritt på veien til løsrivelse.
En annen mulighet er for eksempel at et barn med dyp utviklingshemming kan få hjelp i hjemmet, hjemmetjenester. Først og fremst kan dette være en måte for familien å få mer tid til andre nødvendige oppgaver, mer fritid for deg selv. Det kan oppstå usikkerhet i overgangen her også. Noen prosesser endres, men det er en mulighet for barnet også, til å motta nye læringsimpulser.

En annen mulighet er å bli kjent med fremtidige tjenesteytere før du som forelder gir opp alt ansvar. Tillitsbygging krever tid. Det er viktig å gi nødvendig tid både til deg selv og andre.

Planlegging av fremtidige levevilkår må inneholde en aktiv deltakelse fra de unge voksne med utviklingshemming. Om utviklingsnivået tillater det, bør de være med å bestemme boligform, med hvilke gruppemedlemmer - og om det er mulig - (og ideelt sett hvilke tjensteytere de vil leve med i fremtiden).

Slike beslutningsprosesser kan bare lykkes hvis personen med utviklingshemming har deltatt i medvirkning tidligere i livet. [14]

Psykolog dr. Rüdiger Retzlaff sa at det er lettere å gi slipp på noe, hvis du mottar noe. "[15] Hvis overføring av ansvar skjer ved en ansvarsfordeling, og man ser det fra dette synspunkt, er det en lettelse for foreldrene, og det gir en ny mulighet for barnet.

Hva kan hjelpe deg:

• Søk støtte blant familie, venner og fagpersoner i god tid før barnet/ personen flytter.
• Ta deg tid til å bygge opp den nødvendige tilliten til de nye hjelperne.
• Ta små skritt for å ikke overbelaste deg selv og ditt barn.
• Ta også en titt på ledige stillinger/ sjekklisten for yrkesarbeid.