ELPIDA Course - Norsk

Foto: S. Kühle-Hansen

Identitet er en viktig del av et menneskes liv som ofte påvirkes av sosiale karakteristikker som:

• Kjønn
  
• Etnisitet
  
• Gruppetilhørighet
  
• Familie
  

Identitetsutvikling er en dynamisk prosess som starter i barndommen og fortsetter livet gjennom. Utviklingskarakteristikker er viktig for selvbildet til barn og ungdom med utviklingshemning. Derfor må vi sørge for et særlig fokus i det å støtte opp deres identitetsbygging (6, 8-11).

Når vi støtter identitetsutvikling hos personer med utviklingshemning fremhever vi forskjellen mellom det å være et barn, ung voksen og voksen. Et element er å snakke om hvordan diagnosen og utviklingshemningen påvirker hverdagslivet til den enkelte. Barnet trenger også en forklaring på hvorfor de har behov for hjelp i barnehagen, på skolen, og som voksen i eget hjem. En forståelse av hvem de er bør helst være en integrert del av hvordan de lever sine daglige liv (6, 11, 12).

Det finnes noen myter om personer med utviklingshemming, slik som “de forblir barn hele livet” eller “de trenger medfølelse”. I dag er det et akseptert faktum at mennesker med utviklingshemming må respekteres på lik linje med andre innbyggere, uansett hvilke særegenheter eller interesser de har. 

Alle trenger håp og støtte for sine drømmer. Samtidig som det er viktig å ha realistiske forventninger. Ungdom med utviklingshemming trenger støtte for å lære å forstå sin egen identitet. Diskusjoner om forhold og vennskap kan være; “Når du blir eldre kan du finne en venn eller kjæreste”, “Dere kan finne på hyggelige ting å gjøre sammen. Kanskje dere går på kino, svømming eller på kafé”. Om deres forventning om ekteskap, og det å få barn ikke er realistisk, bør emnet diskuteres med varsomhet og varme. En diskusjon kan være; “Det er ikke så lurt å få barn når man ikke har mulighet til å ta vare på dem”, “Hvordan kan du få et godt liv uten barn”, “Hvordan kan du bli en god onkel eller tante til dine søskens barn?”.

Aktiviteter for å støtte og hjelpe personer med utviklingshemming å bygge selvfølelse:

Gi dem frihet til å oppdage verden og seg selv. Tillat dem å utforske forskjellige situasjoner, uten for mye hjelp. La dem løse hverdagsproblemer med et minimum av hjelp, ved for eksempel å si; “Finn maten og betal for den i kassen”. La dem erfare hvordan de skal be om hjelp – et verktøy som også kan utvikle språket deres.

Hjelp barnet ditt med å bygge eget nettverk i familien. La dem være alene med familiemedlemmer. La dem finne sin egen måte å være sammen med andre på, og få tilbakemelding på hvem de er. La dem få utforske og føle seg trygg sammen med andre. Spør slektninger om de kan tilbringe noe tid med barnet ditt. Spør, “Kan hun/ han leke/være sammen med deg?”, “Kan du gå til kiosken og kjøpe … Jeg vil møte deg når du er ferdig”.

Snakk om erfaringer og bruk tid til å snakke om minner. Spør barnet ditt om å lage en fotoalbum, for eksempel på en iPad og ta med albumet til skolen. De kan også benytte den sammen med venner. Det kan være lettere å snakke om sin egen historie, om de har bilder å underbygge historien med. Det kan gjøre det lettere for nettverket deres å forstå barnet/ ungdommen når de ser bilder av familien, slektninger, aktiviteter, ferier og så videre.

Lag billed-/ tekstbok for dem som ikke har språk. Det kan være en fotomontasje eller en ukentlig billedkalender i mobiltelefonen, eller iPad’en. Se på bildene sammen og snakk om menneskene, plassene og hendelsene de har hatt samme dag/ uke. Snakk om ting som skjer i nærmiljøet og hva de leser om i avisen eller ser på andre media, og også nye bøker venner snakker om.

Noen personer med utviklingshemming mangler evnen til å stille spørsmål. Lær dem å spørre andre om deres interesser, for eksempel; “Hva liker du å gjøre?”, “Hva liker du å spise?”, “Hva liker du å gjøre på fritiden din?”, “Hva liker du å gjøre med familien din/ eller med venner?”, “Hvilke spill liker du å spille på datamaskinen din?”. Lær dem også å snakke om sine egne interesser (12, 13).

Lær dem å presentere seg på en god måte: “Mitt navn er Hilde og jeg er 12 år gammel. Jeg går på Minthouse skole og jeg liker å lage fotoalbum”. Jobb med dette i trygge hjemlige omgivelser før de praktiserer sine nye ferdigheter med andre.

Snakk om hvordan de hilser på venner, bekjente og nye mennesker. Snakk om hvordan vi benytter forskjellige måter å hilse når vi treffer enkelte mennesker. Det kan være hyggelig å skille mellom gode venner og tilfeldige bekjente. De kan gi en klem til dem de kjenner godt, men mennesker vi ikke kjenner så godt nikker vi til, eller tar dem i hånden. Barn som klemmer alle kan fortsette med dette når de blir eldre. Lær dem tidlig hvordan de skal “lese” forskjellige situasjoner. Lag regler.

Snakk om menneskelige følelser med barnet ditt, hvordan de føler seg i forskjellige situasjoner, hvordan de uttrykker følelsene sine, hvordan de gjenkjenner forskjellige følelser:

• Er jeg snill, hjelpsom, sint, utålmodig, lykkelig?
  
• Hva ser jeg når jeg ser meg i speilet?
  
• Føler jeg meg som en annen person når jeg har på sminke?
  
• Hvordan føler jeg meg når jeg er sammen med min beste venn?
  
• Er vennen min glad i meg?

Sosiale roller er en del av alles personlighet og identitet. Vi påtar oss forskjellige roller i ulike situasjoner. Snakk om hvilke roller de har, og er i stand til å påta seg i sitt eget liv, for eksempel; “Hvilken rolle har jeg når jeg mater hunden?”, “- når jeg vasker opp?”, “- når jeg leker med nevøen min?”. Snakk med dem om hvordan de kan styre de sosiale rollene, for eksempel; “Hvem er jeg på skolen?”, “Hvordan skal jeg klare å ta vare på vennene mine?”, “Hvem er jeg når jeg handler, hvordan håndterer jeg det?” og så videre.

Snakk om funksjonshemningen deres; “Hva er årsaken til min funksjonshemning?”, “Hvilken type hjerneskade har jeg?”, “Hva er det vanskeligste ved min funksjonshemning?”, “Hva er det beste ved min funksjonshemning?”, “Hvordan opplever jeg funksjonshemningen min i forskjellige situasjoner?”, “Føler jeg at fysisk trening er bra for meg?”

Hver enkelt person med en funksjonsnedsettelse er forskjellig fra alle andre med lignende diagnose. Snakk om diagnosen, for eksempel; “Hvordan skiller jeg meg fra andre med samme diagnose?”. Snakk om andre mennesker. “Hva trenger de hjelp til?”, “Du og din søster/ bror er både like/ og ikke like, hva tenker du om det?». Noen har progressive sykdommer, og blir svakere med tiden. “Hva tenker du om det?”, “Hva er viktig for deg her og nå?”

Det er ubegrensede med emner man kan snakke om, snakke rolig, og benytt enkle ord. Slike samtaler kan hjelpe deg å bedre kjenne tankene til ditt barn/ søsken/ bruker. Du finner også emner nevnt i dette kapittelet som i modulen om Overgang til voksenlivet og Aldring.

_{Drawing: Henriette 13 years.}