ELPIDA Course - Norsk

Foto: S. Kühle- Hansen

Foreldre bør prøve å skape en vennlig atmosfære når det gjelder seksualitet for sine barn, og spesielt for barn med utviklingshemming. Foreldre selv trenger ofte trening i hvordan de kan snakke om seksualitet på en avslappet måte, som et emne blant andre emner. De fleste foreldre vil møte seksuelle spørsmål og utfordringer barnet/ ungdommen har i spesielle perioder av livet. De fleste mennesker har seksuelle helseproblemer, et faktum vi må akseptere, og det kan gjøre det mindre vanskelig å snakke om dem.

Det er ikke forventet at personer med utviklingshemming skal være passive mottakere av hjelp fra andres instrukser. De er eksperter i egne liv. Engasjement i andre menneskers liv betyr å fokusere på individets behov og ønsker. Personer med utviklingshemming trenger å erfare egen påvirkningskraft, og ha kontroll over eget liv. Dette betyr også respekt for individets seksuelle liv og opplevelse av kjønn. Det viktigste aspektet i samarbeidet mellom individet, foreldre og helsepersonell, er en god og fruktbar kommunikasjon (se modulen om kommunikasjon og overgang til voksenlivet).

Personer med utviklingshemming trenger muligheten til å utvikle egne ferdigheter i samspill med, og i dialog med andre. Dialog kan være et nyttig verktøy for å skape best mulig samarbeid mellom barn og foreldre. Full inkludering i alle avgjørelser og diskusjoner kan være tidkrevende, og utfordrende for alle, men det er svært viktig.

Noen foreldre finner ut at barn og ungdom har en stor seksualdrift som kan forårsake problemer for familien generelt. Det er nødvendig å håndtere dette i nært samarbeid med egne barn, men profesjonelle kan også gi god hjelp.

Foreldre (og fagpersoner) må akseptere at barnet/ bruker har et mangfold av følelser og seksuell adferd (3). De fleste mennesker utvikler sin seksualitet av seg selv (alene), mens andre utvikler et nærmere samliv og seksualitet sammen med andre. Individer med utviklingshemming har, som andre, rett til frihet og selvbestemmelse. Det kreves hjelpetiltak, trening og støtte, for å lære utviklingshemming å ta personlige valg (4).

 

Foto: W. Fjeld

Det er en menneskerett å få uttrykke egen mening, og ha innflytelse i saker som angår en selv, saker som påvirker eget selvbilde, kjønnsrolle og seksualitet. Inkludering gir oss en følelse av å være i stand til å ta informerte valg og styrker vår kompetanse. Se modulen Menneskerettigheter

Personer med utviklingshemming har rett til å ta avgjørelser om eget liv. De både kan og skal delta i hverdagslige avgjørelser. Foreldre må motivere barna og trene dem til det å ta egne valg. For noen personer med utviklingshemming, starter dette med enkle valg mellom ulik drikke, mat, leker og så videre. Andre personer med utviklingshemming kan ta mer komplekse valg, for eksempel om de vil benytte tid med familie, venner, eller en kjæreste.

Ikke alle personer med utviklingshemming er i stand til å «kontrollere og forutse» konsekvenser av egne valg og adferd, eller fastslå om egen oppførsel er akseptert eller ikke (1). Uansett, de viser oss hva de ønsker gjennom sin adferd og handling. Barnet ditt kan vise seksuell adferd ved å gni seg mot møbler og dørkarmer, eller presse seg mot gulvet mens de gjøre roterende bevegelser med underlivet. Slik adferd er vanligvis seksuelt stimulerende. De stimulerer underlivet, penis/ klitoris og områdene rundt. Når du gjenkjenner slik oppførselen som seksuell, bør du veilede barnet ditt til å utføre disse handlingene i et eget/ privat rom. For de fleste foreldre er dette uønsket adferd i stuen, kjøkkenet eller ved besøk til andre. Oppførselen kan imidlertid aksepteres av de fleste av oss om barnet er på rommet sitt, eller i et annet egnet område.

Om du, som forelder, ønsker at barnet ditt skal utføre slik adferd i eget rom (og ikke i stue eller kjøkken), kan du rolig vise frem et bilde av soverommet hver gang du ser dem ligge på gulvet, eller gnir seg mot møbler, og si: «Gå til rommet ditt». Led dem rolig til rommet, og la dem sitte eller ligge på sengen eller gulvet. Når du ser at barnet har det bra, kan du rolig forlate rommet. La dem bli på rommet en stund på egen hånd.

Om det er vanskelig å få barnet med til soverommet, kan du forsøke å kjøpe inn en massasjeaparat/ vibrator (trekantet, lang, eller annet), eller en vibrerende ball som du legger i soverommet, eller i nattbordet. Når barnet begynner å stimulere seg selv i stuen, ta vibratoren og legg den på sengen, eller på gulvet i soverommet. Gå til soverommet og la barnet ta opp vibratoren mens du holder barnet i albuen. La barnet kjenne vibratoren mot kroppen eller underlivet (mens du fortsetter å holde albuen). Unngå kontakt mellom deg selv og vibratoren, og kroppene deres, unntatt hånden på albuen. Om barnet presser vibratoren mot kroppen eller underlivet, forlater du rolig rommet. La barnet være alene en 15-20 minutter, til det er ferdig. Gå tilbake til soverommet og legg bort vibratoren på dens faste plass.

Tillat aldri at vibratoren benyttes i stuen, kjøkkenet og så videre, la barnet kun få benytte den på soverommet. Bare tillat at vibratoren benyttes i rom du har gitt lov til. På ferie kan vibratoren tas med i bagasjen og benyttes til riktig tid og på utvalgt sted.

AKTIVITETER:

• Hvordan vil du forsvare at alle, også personer med utviklingshemming, skal kunne få lov til å uttrykke «sin seksualitet» når det er passende?
•  Om du oppdager at barnet ditt, eller en annen voksen, gnir underlivet sitt mot gulvet, møbler eller andre ting, gjenkjenner du dette som seksuell stimulering? Hvordan vil du reagere og hvorfor? Tror du at personen vil fortsette med denne oppførselen, til tross for at du forsøker å stoppe den?
• Diskuter med barnet ditt hvordan dere kan skape åpenhet og tillit for å gi rom for gode samtaler om seksualitet.
  
• Finn ut av hva barnet ditt vet om viktige seksuelle temaer.
  
• Finn ut om barnet ditt ønsker å diskutere hva som kan fungerer seksuelt med en profesjonell fagperson.
  
• Se på denne lenken: http://www.worldsexology.org/resources/declaration-of-sexual-rights/ og lær om hva som ligger i dine plikter er, hvilke plikter de profesjonelle har, og hvilke plikter barnet eller barnets søsken har.