Aldring
3. Vennskap og sosialisering
3.2. Forskjellige vennskap
Det viktigste er ikke hvor mange venner jeg har
og hvem de er.
Det viktigste er at de er gode med meg (1:10).
Torill og jeg har snakket mye om kvaliteten på et godt vennskap og hvor viktig det er å ha ulike typer venner. Torill sier at gode venner hjelper henne til å føle seg fri til å leve sitt eget liv. Sammen har vi kommet frem til at gode venner som regel er noen vi har kjent noen år, mennesker som:
- har vist toleranse overfor oss og oppmuntret oss,
- som vi føler oss avslappet sammen med,
- frstår oss slik som vi liker å bli forstått,
- vi føler oss trygg på å dele innerste tanker med,
- deler livet sitt med oss,
- vi har uforglemmelige opplevelser sammen med.
Begge føler sterkere vennskap med personer i familiene våre, enn med andre. Vi tenker at det er flere som har samme erfaringer som oss. Kanskje vi føler det slik fordi familiemedlemmer viser mer aksept og viser at de setter pris på oss.
Torill og jeg har mange like tanker om vennskap. Men det er også forskjeller mellom oss. Selv om Torill har levd et selvstendig liv, er det mennesker som bestemmer mye i livet hennes. Dette er greit for henne det meste av tiden; hun vet det er mange ting hun trenger hjelp til. Hjelpen hun trenger, påvirker vennskapet vårt. Vi bestemmer alltid ting sammen, selv om jeg må ta større ansvar når vi er sammen. Fordi behovet for hjelp øker når vi blir eldre, er det flere aktiviteter hun ikke kan gjøre alene lengre, men sammen kan vi gjøre alt vi vil!
Foto: Britt-Evy Westergård
Det er en forskjell på bekjentskaper og venner. Et bekjentskap er noen du kanskje har vokst opp sammen med, eller noen du kjenner fra en felles interessegruppe, som for eksempel skolekorpset. Torill og jeg har vært medlemmer av samme sports- og ungdomsklubb. Vi kjenner folk fra samme nabolag, som betyr at vi har samme referanseramme når vi snakker om felles bekjente. Vanligvis er det Torill som forteller nyheter om felles bekjente vi har, dette gir henne en viktig sosial rolle i vennskapet vårt. Når en av oss møter kjente, har vi noe å fortelle hverandre: «I dag møtte jeg … det var hyggelig … vet du hva han sa …». Folk som har nyheter å fortelle føler seg betydningsfulle.
Likemanssarbeid, som er vanlig i andre deler av befolkningen, er også aktuelt for mennesker med utviklingshemning. Støtte fra en likemann/kvinne innebærer sosial, følelsesmessig og praktisk hjelp fra mennesker som er i samme situasjon som en selv. Slike ordninger kan gi bedre forståelse og bedre hjelp til mennesker med utviklingshemming som er syke, for eksempel for dem som har demens. Virkningen av demens kan da diskuteres i sammenheng med erfaringer likemannen/kvinnen selv har. Støtte fra likesinnede kan også være en hjelp for voksne med utviklingshemning som har ansvar for foreldre, ektefeller og venner.
Torill sier: "Noen av vennene mine har funksjonshemming, andre ikke. Jeg har venner i familien min, naboer og personale som hjelper meg i hverdagen. Jeg har venner fra steder jeg har jobbet og gått på skole. Jeg har venner i fotballen" (1:11).
Flere av Torills venner har kjent henne siden hun var i tenårene. Foreldrene hadde tillit til henne og lot henne gå/sykle rundt i nærområdet. De oppmuntret henne til å, holde kontakt med mennesker hun likte. Etter hvert ble foreldrene hennes så kjent med Torills hjelpere, at de tilbragte feriene sammen. Denne perioden i Torills liv var viktig for henne, og hun forteller om den med glede. Karin Pedersen og Torill møtes fremdeles regelmessig.
Torill sier: "Karin Pedersen ble jeg kjent med i 1981, tror jeg. Hun er den av personalet jeg husker best fra Stertebakken… Hun er ei skikkelig livat jente. Jeg har hatt god kontakt med henne hele tida. Det var hun som tok meg med til Sørlandet den første gangen. I dag har jeg kontakt med Karin de gangene vi treffes på kafe´ sammen med Karin Wessel. Karin Wessel vasket på Treningsskolen og var en av de første som jobbet i Stertebakken. Hun har vært i alle bursdagene våre siden den gang." (1:45).
Foto: Jørn Grønlund
Torill sier: "Bestevennen jeg har hatt lengst i livet mitt, er Jan Helge. Han har jeg kjent i over 40 år. Han var en helt vanlig gutt, omtrent det samme som meg, med Downs syndrom (1:36). Jan Helge var en litt spesiell type. Han var opptatt av at vi skulle bli rettferdig behandla. Om det ikke skjedde, sa han klart ifra til personalet. vi var trygge på hverandre og kjente hverandre så godt. Vi var så mye sammen i mange år. (1:37). Den 14. august 2011, bare 53 år gammel, mistet jeg bestevennen min. Da døde han" (1:110).
Foto: private
Foto: Lars A. Hynne
Torill sier: "Da jeg vokste opp, hadde jeg gode venner i nabolaget. De beste vennene jeg hadde, var voksne folk. Mange var ektepar (1:19). Naboene lærte meg mange ting. Hos Gundersen lærte jeg å spille biljard, sånn at jeg kunne spille med ungdommene på det lokale diskoteket. Ungdommene syntes jeg var god i biljard og de var glade når jeg vant. Når jeg vant, var jeg blid resten av kvelden. Når jeg ikke vant, ble litt deppa og ikke god å snakke med (1:20). Robert og «Gundersen» (Geir Arne) er de jeg er sammen med når jeg møter andre venner i forbindelse med sport. De er to tidligere fotballgutter fra Skrim som tar meg med ut på fotball- og håndballkamper. Uten dem hadde det vært vanskelig for meg å være med på så mange kamper. De er kjempesnille" (1:92).
Foto: Jørn Grønlund
Torill sier: "Min beste venn og eneste gutten jeg har i livet mitt nå, er Tommy. Tommy er en kjernekar, blid, hyggelig og en skikkelig kjekkas. Han har også Down´s syndrom. Det liker jeg så godt... Jan Helge og Tommy er de beste vennene jeg har hatt i livet. Jan Helge var mere som en kriger, sånn er det er ikke Tommy. Jan Helge likte å slåss, men sånn er det ikke med Tommy. Tommy har lett for å bli skremt, da er de jeg som må roe han ned."(1:76-79).
Foto: Jørn Grønlund
Når Torill beskriver sin beste venn i dag, spør folk om Tommy er kjæresten hennes. Da svarer hun «vi er venner og ikke noe mer». Torill og jeg har snakket om forskjellen på vennskap og kjæreste. Vi mener at de som har et forhold, er de beste til å svare på det spørsmålet. Noen vil si at grensen går mellom sex og ikke sex, men det er ikke nødvendigvis det Torill og Tommy mener. Noen ganger bryr andre mennesker seg for mye om andres liv og tilregger forholdet ting som ikke stemmer. Dette er ofte ødeleggende for Torill og mennesker i hennes situasjon. Det er viktig å respektere måten de definerer sitt vennskap på.
AKTIVITETER:
- Snakk med ditt barn/søsken/bruker om hva vennskap er. Du
kan bruke noen av eksemplene fra denne siden.
- Snakk om hvor de mener grensene går mellom en venn og en kjæreste.
- Finn ut om det kan gjøres avtaler med noen av vennene til ditt barn/søsken/bruker om aktiviteter de kan foreta seg regelmessig.